Angst, depresjon, kjærlighetssorg...

[Gjest deprimert1]

Min beste venn, samboer gjennom 8 år, ja mannen jeg trodde jeg skulle dele resten av livet mitt med, få barn med, forlot meg rett over nyttår. Til fordel for en annen. Har hatt det som i et helvete følelsesmessig siden, selv om jeg går på antidepresiva. Livet mitt er som falt i grus, og selvtilliten min er "ikke-eksisterende". Jeg er blitt misstroisk, veldig irritabel, gråter stadig vekk, våkner av at jeg gråter, mareritt osv. Klarer ikke sitte rolig, har ikke sett et eneste tv program på 7 mnd nå, men går på jobb. Det er vel så og si det eneste....alt er et slit.

Jeg har føre dette bruddet også gått på antideprissiva i 9 år. Kan huske meg selv som et veldig bekymret barn. Ekstremt sjenert og veldig lav selvtillit..til tross for at jeg aldrig ble mobbet.

Snakket så og si ALDRIG i klasserommet f.eks, og om jeg måtte si noe skalv stemmen sånn at det kunne bli umulig å gjennomføre..jeg ville helst bli usynelig. Ble etterhvert veldig flink til å fortrenge hvordan jeg var utad, jeg skammet meg jo veldig over dette.

Jeg er nå 35 år. Har i perioder fått sobril av legen, noe jeg synes er det eneste som noen gang har hjulpet meg til å takle panikkangsten, klare å snakke med folk, "murringen" i kroppen blir borte. Men jeg vet jo at dette ikke er medisiner man bør bruke gjevnlig, men hva skal jeg gjøre...?? Er dessuten så ufattelig lei meg over bruddet, tror faktisk ikke jeg har akseptert det på noen måte enda...Har aldrig tidligere vært inne på tanken om å ta mitt eget liv, aldrig. Men i det siste har tanken slått meg innimellom at " det er godt jeg har den utveien", om det skulle bli for ille"....men begynner nesten å bli redd for mine egne tanker. Jeg er så sliten av å ha det slik...

[FGT]

Det er ikke lett å forstå at den du stolte på forlater deg til fordel for en annen. Enda mindre er det for vi som er utenfor å forstå dette. Men kan du kanskje ane en annen grunn også ? Noe dere ikke har fått ordnet opp i, snakket ut om osv ? Men hvis det er slik at han har funnet en som han syntes mer om en deg, da er det ikke noe å samle på, du fortjener sikkert noe mer stabilt en han. Tenk om du neste gang kan se muligeten til finne et bedre utganspunkt, noe tryggere å bygge på. Husk du ville stifte en trygg familie, så da må tenke på det før du innvolverer deg i noe nytt. Det er kanskje ikke så mye trøst, men det er viktig å komme videre.