Kjenne på

[Gjest]

Syns du det er depressivt å kjenne på stillheten og ensomheten? Disse to går gjerne hånd i hånd...

Jeg gjør det. Prøver til stadighet å overdøve stillheten&ensomheten via eksterne ting (som DOL og musikk)... også døyver jeg det med sukker... jepp, sukker gir en lykkefølelse, og kanskje kan man si at det er et rusmiddel.

[bibben]

Dette kjenner jeg meg godt igjen i. Stillheten slår i ørene på meg, og jeg gjør hva som helst for å slippe å kjenne på den. Når det står på som verst, dukker de selvdestruktive tankene opp.

Jeg er takknemmelig for å ha en sosial åre. Jeg trekker mye veksler på nettverket mitt for på den måten å komme meg vekk fra min indre stemme. Den overstyrer tidvis bevisstheten med nedrakkende og trist innhold.

I sommer har jeg imidlertid gjort noen forsøk på å bare være i ro hjemme med meg selv. Det er en utfordring. Mitt ønske er å klare å hygge meg i mitt eget selvskap. Det er et stykke igjen før jeg kan si at jeg gjør det.

[FGT]

Dette kjenner jeg meg godt igjen i. Stillheten slår i ørene på meg, og jeg gjør hva som helst for å slippe å kjenne på den. Når det står på som verst, dukker de selvdestruktive tankene opp.

Jeg er takknemmelig for å ha en sosial åre. Jeg trekker mye veksler på nettverket mitt for på den måten å komme meg vekk fra min indre stemme. Den overstyrer tidvis bevisstheten med nedrakkende og trist innhold.

I sommer har jeg imidlertid gjort noen forsøk på å bare være i ro hjemme med meg selv. Det er en utfordring. Mitt ønske er å klare å hygge meg i mitt eget selvskap. Det er et stykke igjen før jeg kan si at jeg gjør det.

Det virker som mange mennesker er redd for å møte stillheten og ensomheten i vår tid. Kanskje er de redde for å møte seg selv. Er det en flukt fra noe, kanskje begynner en å gruble over livet, hva som er meningen ? Begynner å tenke på ting en skulle ha gjort, eller ikke skulle ha gjort ? Ensomheten ( ikke ensligheten ) er en fin ting å føle på, å finne seg selv, i steden for å flukte fra seg selv. Men, dessverre for mange, så kan psykiske lidelser nok lett forstyrre dette som egentlig er et viktig behov hos oss.

[bibben]

Det virker som mange mennesker er redd for å møte stillheten og ensomheten i vår tid. Kanskje er de redde for å møte seg selv. Er det en flukt fra noe, kanskje begynner en å gruble over livet, hva som er meningen ? Begynner å tenke på ting en skulle ha gjort, eller ikke skulle ha gjort ? Ensomheten ( ikke ensligheten ) er en fin ting å føle på, å finne seg selv, i steden for å flukte fra seg selv. Men, dessverre for mange, så kan psykiske lidelser nok lett forstyrre dette som egentlig er et viktig behov hos oss.

Det tror jeg du har veldig rett i.

[Gjest annonymia]

Ja, jeg har kjent på dette og stresset mye for å unngå stillheten. Da kom gjerne tanker som jeg ikke ønsket å ha.

Innimellom, sånn som nå, har jeg det veldig bra. Nå kan jeg faktisk våkne om morgenen og nyte det å ikke ha noen verdens ting å stresse med akkurat idag. Jeg MÅ ikke gjøre noe for alle andre, jeg MÅ ikke gjøre ting jeg ikke ønsker osv.

Helt forskrekkelig deilig dette livet når det er som nå ;-). Tror oppskriften er sol, medisiner og hardt arbeid med å tenke positivt. Være sammen med positive mennesker, slutte å bry meg om alle idiotene som ikke vil meg noe godt.

I det store og hele har jeg det godt med meg selv nå. Håper du også engang kan få kjenne på dette :-)

[Gjest xbellax]

Det virker som mange mennesker er redd for å møte stillheten og ensomheten i vår tid. Kanskje er de redde for å møte seg selv. Er det en flukt fra noe, kanskje begynner en å gruble over livet, hva som er meningen ? Begynner å tenke på ting en skulle ha gjort, eller ikke skulle ha gjort ? Ensomheten ( ikke ensligheten ) er en fin ting å føle på, å finne seg selv, i steden for å flukte fra seg selv. Men, dessverre for mange, så kan psykiske lidelser nok lett forstyrre dette som egentlig er et viktig behov hos oss.

"Men, dessverre for mange, så kan psykiske lidelser nok lett forstyrre dette som egentlig er et viktig behov hos oss."

Ikke bare ved psykiske lidelser. Jeg tror det Smir skriver er et tegn på "vår tid". Mange rusher gjennom livet og får panikk når de blir mer eller mindre tvunget til å tilbringe en kveld alene i ro, uten ytre stimuli, og som du sier -da kommer tankene og ensomhetsfølelsen vi ellers forsøker å drukne i materielle ting uhyggelig nær. Man kan som kjent ikke kjøpe harmoni eller lykke for penger.

[FGT]

"Men, dessverre for mange, så kan psykiske lidelser nok lett forstyrre dette som egentlig er et viktig behov hos oss."

Ikke bare ved psykiske lidelser. Jeg tror det Smir skriver er et tegn på "vår tid". Mange rusher gjennom livet og får panikk når de blir mer eller mindre tvunget til å tilbringe en kveld alene i ro, uten ytre stimuli, og som du sier -da kommer tankene og ensomhetsfølelsen vi ellers forsøker å drukne i materielle ting uhyggelig nær. Man kan som kjent ikke kjøpe harmoni eller lykke for penger.

Ja, de undertrykker sitt åndelige behov.

[Glimtipper]

Det er mye som gir lykkefølelse. Bevegelse, for eksempel

Forøvrig føler jeg det ikke som deg. Det handler nok i hovedsak om at min alenetid er sjelden eller jeg har valgt den selv.

[Gjest harriette]

Jeg nyter ensomhet og stillhet og velger helst bort andre mennesker og det sosiale når jeg kan. Jeg har alltid vært sånn, og jeg ikke hverken nedstemt eller depressiv av det. Det kan jeg derimot bli hvis jeg har for lite tid for meg selv.

Jeg tror du er en helt annen type. Hvis du egentlig er et sosialt vesen, men sliter med å fungere blant andre er det nok vanskelig.

[Glimtipper]

Jeg nyter ensomhet og stillhet og velger helst bort andre mennesker og det sosiale når jeg kan. Jeg har alltid vært sånn, og jeg ikke hverken nedstemt eller depressiv av det. Det kan jeg derimot bli hvis jeg har for lite tid for meg selv.

Jeg tror du er en helt annen type. Hvis du egentlig er et sosialt vesen, men sliter med å fungere blant andre er det nok vanskelig.

''Jeg nyter ensomhet og stillhet og velger helst bort andre mennesker og det sosiale når jeg kan. Jeg har alltid vært sånn, og jeg ikke hverken nedstemt eller depressiv av det. Det kan jeg derimot bli hvis jeg har for lite tid for meg selv.''

Slik er jeg også. Jeg får energi av samvær med enkelte mennesker (familie og venner), men alt annet sosialt tapper meg for krefter, selv om jeg kan ha glede av det.

Humøret stiger ofte om jeg vet at jeg har flere timer for meg selv. Men det handler nok også litt om muligheten til å velge bort alenetid om jeg ønsker det, for meg i alle fall

[Gjest harriette]

''Jeg nyter ensomhet og stillhet og velger helst bort andre mennesker og det sosiale når jeg kan. Jeg har alltid vært sånn, og jeg ikke hverken nedstemt eller depressiv av det. Det kan jeg derimot bli hvis jeg har for lite tid for meg selv.''

Slik er jeg også. Jeg får energi av samvær med enkelte mennesker (familie og venner), men alt annet sosialt tapper meg for krefter, selv om jeg kan ha glede av det.

Humøret stiger ofte om jeg vet at jeg har flere timer for meg selv. Men det handler nok også litt om muligheten til å velge bort alenetid om jeg ønsker det, for meg i alle fall

Ja, det ligger noe der. Det er litt ok å høre fra andre som har det på samme måten. Det virker som folk flest har problemer med å forstå at man faktisk ønsker å være en del alene. Jeg opplever veldig ofte at folk ber meg med på alt mulig rart fordi de tror jeg er ensom. De vil ikke helt tro på meg når jeg forklarer at jeg har det godt:)

Jeg får også energi fra noen mennesker. Andre opplever jeg som sorte hull som sluker all energien jeg har på et nanosekund.

Det føles som jeg bruker tankene og fantasien min til å lade meg selv opp, og når jeg ikke får ro nok til å nå lademodusen blir jeg helt flat.

[Gjest har kjent for mye på ensomheten]

Det virker som mange mennesker er redd for å møte stillheten og ensomheten i vår tid. Kanskje er de redde for å møte seg selv. Er det en flukt fra noe, kanskje begynner en å gruble over livet, hva som er meningen ? Begynner å tenke på ting en skulle ha gjort, eller ikke skulle ha gjort ? Ensomheten ( ikke ensligheten ) er en fin ting å føle på, å finne seg selv, i steden for å flukte fra seg selv. Men, dessverre for mange, så kan psykiske lidelser nok lett forstyrre dette som egentlig er et viktig behov hos oss.

''Ensomheten ( ikke ensligheten ) er en fin ting å føle på, å finne seg selv, i steden for å flukte fra seg selv.''

Jeg føler med SMIR for jeg tror jeg skjønner hvordan han har det. Det føltes nesten som et hån når jeg nå leser at noen syns ensomhet er en fin følelse å kjenne på. Beklager, nå ble jeg provosert.

Når man kjenner på ensomheten hver dag, hele tiden, er ikke ensomhet noe fint å føle på. Å være alene og å ha muligheten til å tenke gjennom ting for seg selv er langt ifra det samme som å være ensom. Jeg har følt meg ensom i så og si hele mitt voksne liv. Det er ingen fin følelse. Jeg trives godt i mitt eget selskap og klarer å underholde meg selv. Men når jeg aldri har noen å dele tanker med, noen å bryne meg på, noen å dele gleder med, så er ensomhet bare trist.

[FGT]

''Ensomheten ( ikke ensligheten ) er en fin ting å føle på, å finne seg selv, i steden for å flukte fra seg selv.''

Jeg føler med SMIR for jeg tror jeg skjønner hvordan han har det. Det føltes nesten som et hån når jeg nå leser at noen syns ensomhet er en fin følelse å kjenne på. Beklager, nå ble jeg provosert.

Når man kjenner på ensomheten hver dag, hele tiden, er ikke ensomhet noe fint å føle på. Å være alene og å ha muligheten til å tenke gjennom ting for seg selv er langt ifra det samme som å være ensom. Jeg har følt meg ensom i så og si hele mitt voksne liv. Det er ingen fin følelse. Jeg trives godt i mitt eget selskap og klarer å underholde meg selv. Men når jeg aldri har noen å dele tanker med, noen å bryne meg på, noen å dele gleder med, så er ensomhet bare trist.

Beklager hvis jeg provoserte deg, der er ikke meningen. Tenkte generelt, som en del av menneskenaturen, men alt er jo relativt, for når en sliter med noe psykisk, da er det mye som ikke blir riktig. Det er vel kanskje riktigere å si, å føle på stillheten, så ingen misforstår dette. Nei hvis en føler seg ensom hele tiden da er det ikke godt å leve, men folk som omgås noen nesten hele dagen, ser mange ganger frem til å være litt for seg selv, og kjenne på stillheten.

[FGT]

Beklager hvis jeg provoserte deg, der er ikke meningen. Tenkte generelt, som en del av menneskenaturen, men alt er jo relativt, for når en sliter med noe psykisk, da er det mye som ikke blir riktig. Det er vel kanskje riktigere å si, å føle på stillheten, så ingen misforstår dette. Nei hvis en føler seg ensom hele tiden da er det ikke godt å leve, men folk som omgås noen nesten hele dagen, ser mange ganger frem til å være litt for seg selv, og kjenne på stillheten.

Jeg ser stor forskjell på det å føle seg ensom, og det å føle på ensomheten en gang i blant, og da tenker jeg først og fremst på mennesker som trenger å være litt for seg selv, mennesker som lever opp i andre, og har mye med andre å gjøre hele dagen, ikke folk som føler seg ensom, det kan ikke sammenlignes

[Gjest falt meg i hug når jeg leste.....]

Det virker som mange mennesker er redd for å møte stillheten og ensomheten i vår tid. Kanskje er de redde for å møte seg selv. Er det en flukt fra noe, kanskje begynner en å gruble over livet, hva som er meningen ? Begynner å tenke på ting en skulle ha gjort, eller ikke skulle ha gjort ? Ensomheten ( ikke ensligheten ) er en fin ting å føle på, å finne seg selv, i steden for å flukte fra seg selv. Men, dessverre for mange, så kan psykiske lidelser nok lett forstyrre dette som egentlig er et viktig behov hos oss.

Ensom, men aldri alene!..... er det noe som heter.... til trøst for noen, til hån for andre..... Vi er alle så forskjellige - særlig når det gjelder følelser.