Frykt og bekymringer.

[Gjest silje1988]

Hei! Jeg er ei jente på 21 år. Jeg begynner rett på jeg. Jeg har alltid vært ei engstelig og bekymret jente, fra jeg var veldig liten. Spesielt tenkte jeg mye på at mamma og pappa kom til å dø. Dette er muligens vanlig for yngr barn, men til tider sovnet jeg veldig seint på grunn av dette. Da jeg var mellom 8 og 11 år døde det en del mennesker som jeg kjente. Noen nære noen ikke så nære. Jeg hadde ikke en uvanlig reaksjon på rett etter dette hadde skjedd, men det hadde broren min. Etter dette har jeg allikevel slitt med søvnen, grublet mye, og vært veldig redd for at mennesker rundt meg skal dø. Har lenge hatt "ubevisstte" tanker om å kutte ut alle jeg er glad i for å sleppe smerten ved å miste dem. I desember i fjord fikk jeg vite at min mormor hadde fått alzheimers, og fikk mitt første angstanfall. I januar i år mistet jeg tanten min, som jeg alltid har sett på som "mamma nr 2". Har vært usedvanlig glad i henne. En måned etter dette døde oldemoren min, og så noen måneder etter dette en annen i familien som tidligere hadde stått forholdsvis nært. Etter dette har jeg hatt et par store angstanfall. Men har flere dager i uken hatt mye hjertebank, vonde muskler og kvalme. Har i tillegg slitt veldig med å sovne. Kan godt gå 3 - 4 dager uten søvn på grunn av bekymringene mine gjerne annenhver måned. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Føler ikke jeg har det så fælt som andre, og at jeg på en måte ikke trenger/frotjener hjelp. Men på en annen måte vil jeg ikke ha det slik som jeg har det nå. Hva synes du jeg burde gjøre? En annen problemstilling i fohold til dette er at jeg har sagt meg villig til å reise til Boliviai praksis i to måneder å jobbe på et barnehjem. Dette skjer om en måned. Men jeg vet ikke om jeg er i stand/tør/vil. Er blant annet veldig redd for svineinfluensa og sjangsen for at noen i familien blir syke når jeg reiser. Blir kvalm og skjelven bare av tanken. Ville egentlig ikke reise når jeg meldte meg på heller, men trodde vel det var det beste for meg i forhold til å overvinne"angsten" min. Jeg vet jeg må ta avgjørelsen selv, men hva tenker du om dette? Bør jeg ta behandling og heller reise seinere eller hive meg i det å satse på at alt går bra? På forhånd takk

[sheba]

Kontakt legen din og ta imot all den hjelpen du kan få.

Sånn kan du ikke ha det og det er ikke alltid så enkelt å finne en vei ut av det selv.

Jeg kjenner meg litt igjen i det du forteller, jeg har hatt angst i 17 år, var fast bestemt på at dette kunne jeg klare selv, med det resultat at den er blitt mer eller mindre kronisk.

Skaff deg hjelp så du kan leve livet, ikke sløs det bort på unødige bekymringer og overdreven redselv, dette kommer du til å komme over 2 år på et barnehjem i Bolivia høres kjempespennende ut, kast deg uti det.

Lykke til

[Gjest Hoggormen]

Å ha det sånn er definitivt jævlig nok til å trenge hjelp. Jeg vet selv hva panikkangst og gennerell bekyrmingsangst er. Slet mye med det før, men med hjelp av en god psykolog takler jeg det meste av angstproblemene mine.

Anbefaler deg å kontakte fastlegen din allerede på mandag, for det er helt uholdbart å gå sånn. Du har opplevd mye, du har mye å sortere/bearbeide. Legen din kan gi deg samtaler og henvise deg til psykolog eller psykiater. Man trenger ikke å være gal for å få hjelp.

[Gjest mange har vært i samme båt]

Å ha det sånn er definitivt jævlig nok til å trenge hjelp. Jeg vet selv hva panikkangst og gennerell bekyrmingsangst er. Slet mye med det før, men med hjelp av en god psykolog takler jeg det meste av angstproblemene mine.

Anbefaler deg å kontakte fastlegen din allerede på mandag, for det er helt uholdbart å gå sånn. Du har opplevd mye, du har mye å sortere/bearbeide. Legen din kan gi deg samtaler og henvise deg til psykolog eller psykiater. Man trenger ikke å være gal for å få hjelp.

Hun fortjener helt klart hjelp. Jeg kan bare støtte meg til svaret ditt.

[Gjest mien]

Dette må du ta opp med legen din. Angst er grusomt å leve med. Du har det mer enn jævlig nok til å fortjene å få hjelp. Livet ditt passerer med deg på tilskuerbenken nå.

Få hjelp og kom deg ut i verden

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du lider av det som heter generalisert angstlidelse (GAD). Dette kan du få hjelp for om du blir henvist til en psykiatrisk poliklinikk.