Jeg, en trøstespiser...

[Gjest selvmedlidenhet er noe dritt]

Vet ikke helt hva jeg vil med det her... Men jeg har innsett at jeg trøstespiser. Jeg må ha noe å "kose" meg med fordi alt er crap for tiden.

Etter to år i NAVs "tjeneste" (som ikke førte til noe) har jeg nå endelig en jobb og god inntekt. Denne utdannelsen har jeg jobbet for helt på egenhånd. Ingen støtte fra NAV, ikke fra noen egentlig. Men jeg klarte det og det er jeg stolt av! Desverre så innebærer jobben at jeg er mye bortreist og alene i lange perioder av gangen. Kollegene treffer jeg sjelden og det begynner å bli veldig lite stas å bo på hotell.

Jeg er for såvidt vant til å være alene, men jeg har ingen stabilitet i livet mitt. Singel og i den alderen der jeg "bør" være gift og ha barn. Jeg faller litt utenom når venner kommer sammen. Dvs de fleste gangene er det de med barn som treffes. Det føles som om jeg mister vennene mine litt etter litt, og fordi jeg reiser så mye rundt klarer jeg ikke å bygge opp noe nytt. Å melde seg på et kurs f.eks innebærer at jeg blir borte over halvparten av gangene kurset går pga jobb.

All denne trøstespisingen gjør selvfølgelig at jeg legger på meg også. Jeg, som har mer enn nok fra før når det gjelder høye tall på vekta. Men det er nesten så jeg ikke bryr meg. Hvem vil bruke tid på meg uansett? Og hva gjør det om jeg har 10kg for mye, ingen ser min vei når det kommer til stykket likevel?

Jeg vil bare gjemme min mislykkethet bak kiloene. Min sosiale inkompetanse. Mitt kjedelige liv. Min Vera Venneløs-tilværelse.

Spark meg i rævva noen?

[tjohei]

Jeg kan kjenne meg igjen i det. Har også lagt på meg mange kilo grunnet trøstespising og gi faen holdning når det gjelder kropp og mat. Men problemet blir jo at man får dårligere helse og trives mindre med seg selv. Jeg har begynt med hjemmetrening. Har funnet ut at det er den enkleste måten å trene på dersom man er mye alene. Å gå tur alene fungerer ikke for meg, blir bare mer deppa av alle tankene og av å vise meg alene ute hele tiden. Det blir liksom så synlig at jeg er ensom. Jeg har kjøpt meg en stepboks og bruker matte og vekter. Jeg prøver å få til en kombinasjon av kondisjon og styrke mens jeg har på voicetv. Det hjelper både psykisk og fysisk. På sluttet tar jeg noen tøyningsøvelser som jeg synes virker avslappende også. Da kan du høre på litt roligere musikk f.eks. secret garden. Du får kjøpt hjemmetreningsdvder om du trenger det.

[Gjest sjøstjerna]

Les innlegget ditt.

Hvem sitt ansvar er det?

Ja, riktig. Det er Ditt. Du må bestemme deg for at Du skal gjøre noe annet om du ikke vil trøstespise.

Du kan melde deg på kurs. Eller ta noen turer på museum. Eller en tur til bibioteket?

Du kan Velge å kjøpe en god bok om ernæring og kost- med magre og gode oppskrifter. For deretter å planlegge kost og mosjon for nærmeste uke®. For å belønne deg selv, kan du evt føre på kalender hver dag du har fulgt din plan til punkt å prikke. Når du har fått feks 10 dager så kan du ta deg en tur i blomsterbutikken. :-)

[Gjest selvmedlidenhet er noe dritt]

Les innlegget ditt.

Hvem sitt ansvar er det?

Ja, riktig. Det er Ditt. Du må bestemme deg for at Du skal gjøre noe annet om du ikke vil trøstespise.

Du kan melde deg på kurs. Eller ta noen turer på museum. Eller en tur til bibioteket?

Du kan Velge å kjøpe en god bok om ernæring og kost- med magre og gode oppskrifter. For deretter å planlegge kost og mosjon for nærmeste uke®. For å belønne deg selv, kan du evt føre på kalender hver dag du har fulgt din plan til punkt å prikke. Når du har fått feks 10 dager så kan du ta deg en tur i blomsterbutikken. :-)

Takk for sparket! :-) Jeg vet så alt for godt hva jeg bør gjøre, jeg sutrer bare over ensomheten i alt dette.

Jeg smilte for meg selv over den siste setningen i innlegget ditt. Blomster. :-) Det er noe å bli glad for.

[Gjest selvmedlidenhet er noe dritt]

Jeg kan kjenne meg igjen i det. Har også lagt på meg mange kilo grunnet trøstespising og gi faen holdning når det gjelder kropp og mat. Men problemet blir jo at man får dårligere helse og trives mindre med seg selv. Jeg har begynt med hjemmetrening. Har funnet ut at det er den enkleste måten å trene på dersom man er mye alene. Å gå tur alene fungerer ikke for meg, blir bare mer deppa av alle tankene og av å vise meg alene ute hele tiden. Det blir liksom så synlig at jeg er ensom. Jeg har kjøpt meg en stepboks og bruker matte og vekter. Jeg prøver å få til en kombinasjon av kondisjon og styrke mens jeg har på voicetv. Det hjelper både psykisk og fysisk. På sluttet tar jeg noen tøyningsøvelser som jeg synes virker avslappende også. Da kan du høre på litt roligere musikk f.eks. secret garden. Du får kjøpt hjemmetreningsdvder om du trenger det.

Kanskje jeg skal begynne med litt hjemmetrening jeg også? Jeg er vanligvis glad i å gå tur, men jeg liker ikke å gå så mye alene på ukjente steder. Jeg får bare begynne å ta meg sammen. Takk for gode tips!

[Gjest sjøstjerna]

Takk for sparket! :-) Jeg vet så alt for godt hva jeg bør gjøre, jeg sutrer bare over ensomheten i alt dette.

Jeg smilte for meg selv over den siste setningen i innlegget ditt. Blomster. :-) Det er noe å bli glad for.

Fint. :-)

All trening er god trening. Du velger. :-)

Lykke til.

[Gjest Hinkel Pinkel]

Tja, slutt å bry deg om andre tiltrekkes av deg. Det viktigste er at du trives med deg selv. Så slutt å trøstespis, gå ned i vekt og få god selvtillit av kroppen din.

Så skal du se at andre tiltrekkes av deg fordi du utstråler at du er fornøyd med deg selv.

[Digital]

Kanskje jeg skal begynne med litt hjemmetrening jeg også? Jeg er vanligvis glad i å gå tur, men jeg liker ikke å gå så mye alene på ukjente steder. Jeg får bare begynne å ta meg sammen. Takk for gode tips!

"Jeg er vanligvis glad i å gå tur, men jeg liker ikke å gå så mye alene på ukjente steder."

Jaja,mange unnskyldinger for ikke å trene eller bli kjent på

nye steder registrerer jeg.

Du trenger ikke ett spark men en kanon i baken..minst.

[Gjest selvmedlidenhet er noe dritt]

"Jeg er vanligvis glad i å gå tur, men jeg liker ikke å gå så mye alene på ukjente steder."

Jaja,mange unnskyldinger for ikke å trene eller bli kjent på

nye steder registrerer jeg.

Du trenger ikke ett spark men en kanon i baken..minst.

Da blir du nok ikke overrasket over å høre at jeg hadde diagnoser innen avhengig- og unnvikenhet. :-) Jeg er generelt litt engstelig av meg, derav liker jeg ikke å gå alene.

Problemet når det gjelder trøstespisingen er ikke slank/ikke slank, men ensomhet. Jeg har vært idrettsutøver nesten på toppnivå i Norge og da lå selvsagt ikke vekten der den er nå. Jeg var like ensom da som nå, selv om jeg var godt trent og så bra ut.

[tjohei]

Takk for sparket! :-) Jeg vet så alt for godt hva jeg bør gjøre, jeg sutrer bare over ensomheten i alt dette.

Jeg smilte for meg selv over den siste setningen i innlegget ditt. Blomster. :-) Det er noe å bli glad for.

Du kan finne trøst på annen måte. Det å slanke seg kan også sees på som en "trøstespising" fordi du gjør noe for å bli mindre trist. Sett deg noen mål du kan greie å gjennomføre f.eks trening to ganger i uka og deretter øke til tre eller flere. Dersom du kommer i gang med treningen, vil det automatisk gjøre at du ønsker å leve sunnere på andre måter også. Trening regulerer apetitten og man får ikke lyst til å ødelegge progresjonen med å spise usunt. På matprat.no finner du sunne og kjappe middagsretter. Det finnes ingen unnskyldning for ikke gjøre noe for å bli litt sunnere mener nå jeg. Jeg er også en trøstespise men prøver å tenke at jeg kan forandre min situasjon til det bedre ved å gjøre noen endringer i min livsstil. Det må være noe du liker og kan leve med over lengre tid. Det skal ikke bare føles som en plikt.

[tjohei]

Da blir du nok ikke overrasket over å høre at jeg hadde diagnoser innen avhengig- og unnvikenhet. :-) Jeg er generelt litt engstelig av meg, derav liker jeg ikke å gå alene.

Problemet når det gjelder trøstespisingen er ikke slank/ikke slank, men ensomhet. Jeg har vært idrettsutøver nesten på toppnivå i Norge og da lå selvsagt ikke vekten der den er nå. Jeg var like ensom da som nå, selv om jeg var godt trent og så bra ut.

Hva med å melde seg inn en i en turgruppe f.eks. turistforeningen, stavgagang/tur/joggegrupper på friskis og svettis eller bli med på noe som heter ryggsekken hvor de går turer?