Hvordan konfrontere en løgn?

[Pavo]

Hei. Jeg er en kvinne på 30. I ca 4 måneder har jeg hatt et forhold til en mann på 35, men det har ikke vært problemfritt og vi har ikke offentlig kalt oss et par. Han omtaler meg som sin "venninne" har jeg inntrykk av til venner. Det er åpenbart at han er usikker på oss (det er jeg også blitt naturligvis), og at han ikke vil ha et forpliktende forhold pt. Likevel holder han kontakten (om enn veldig uregelmessig), og grunnene til det er sikkert mange, men en av de er at han rett og slett har det godt i mitt selskap. Dette handler altså om et forhold i datingfasen som mildt sagt skrangler. Grunnen til at jeg ikke har kuttet han ut til tross for at han ikke ser ut til å ville forplikte seg til meg er at jeg synes han er er et flott menneske på tross av sine "feil"; jeg er betatt, og tenker at dette kunne blitt noe fint "hvis bare han bestemte seg for å gi det en sjanse"...jeg tror altså at han kan hvis han vil. Han er en nokså "lukket" person og avviser de fleste diskusjoner som unødvendig krangling. Det er mao ikke enkelt å ta opp ting med han. Han sliter med noen psykiske problemer som jeg kun kjenner til overflatisk. Han tar antidepressiva og har humørsvigninger. Jeg håper denne innledningen vil være til hjelp i vurderingen av det konkrete problemet som jeg vil ta opp her. Jeg tok han nemlig i en forferdelig pinlig løgn for noen dager siden og har ikke klart å konfrontere han med den. Samtidig føler jeg at jeg ikke kan fortsette å ha kontakt med han hvis det ikke skjer. Løgnen gikk ut på at han tydeligvis hadde fortalt til to kamerater av seg at jeg var et yrke jeg ikke er. Han vet godt hva jeg jobber med. Kameraten sa at min "venn" hadde sagt at jeg hadde en yrkestittel som altså ikke stemmer. Min "venn" mumlet noe om at "jeg trodde det jeg"...Dette er ren løgn. Jeg antar at alle skjønte at han hadde løyet. De to kameratene var på vei hjem og jeg ble sittende med min "venn" alene. Jeg var helt satt ut. Han var muligens det samme. I hvert fall tok verken han eller jeg det opp. Vi lot som ingenting! Nå sitter jeg altså og vet ikke hvordan jeg skal angripe dette. Jeg kjenner han godt nok til at jeg lett ser hva løgnen stammer fra. Det er ønsketenkning. Hans drømmedame har en slik prestisjefylt yrkestittel. Jeg lurer på hvordan jeg skal ta dette opp på best mulig måte med han. Utfordringen består i å få han til ikke å bare tvert avvise meg, men faktisk si noen ord om det. Det må gjerne være en dårlige unnskyldning (han trenger ikke innrømme det en gang, jeg kan tilgi hans dumme handling), men han må si noe. Jeg kan ikke la det ligge. Gjør jeg det vil han i tillegg innerst inne synes at jeg er dum som ikke reagerer. TIdligere når jeg har konfrontert han med noe har han ikke gått inn i diskusjonen, men "slått opp". Vi har funnet tilbake, men jeg risikerer altså her enda en gang at han gjør det slutt fordi det er den enkleste løsning som innebærer minst mulig tap av stolthet for han. Jeg har lyst til å unngå en slik reaksjon, men jeg vil likevel vise at jeg reagerte på situasjonen. Målet mitt er altså å berge relasjonen på tross av at han har kommet med en dum løgn.

[Gjest jill matrill]

Hvorfor vil du være sammen med en som a) ikke vil forplikte seg lyver om deg (skjemmes over deg?) c) ikke tåler å snakke om "filleting" uten å slå opp?

Hvis du fremdeles syns dette er en kjernekar syns jeg du rett og slett bare skal spørre ham om hvorfor han sa du jobbet som noe annet enn du gjør.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg ville ikke brukt tid på å angripe dette. Jeg ville gjort det han pleier å true med når han blir konfrontert med noe.

I tillegg til at han lyver om slike ting og det at han "slår opp" når han blir konfrontert med noe, tyder på at han er ustabil og ikke tåler noen form for kritikk.

Han vil bli helt umulig å leve sammen med.

Dump han!

[Gjest mien]

Nei, det der må du bare slippe. Du kan aldri få det godt og trygt sammen med denne mannen. Han vil aldri komme til å "nå opp" til deg.

Mye her som skurrer allerede, og han kommer ikke til å endre personlighet med din tålmodighet og kjærlighet.

At du allerede har tatt han i en løgn er bra for deg! Nå vet du hvor landet ligger i forhold til ærlighet, også. Og det at du, allerede før dere har et forpliktende forhold, sitter på DOL og skriver et innlegg i fustrasjon. Det er viktig å ta på alvor.

Så her må du være ærlig med deg selv. Er det virkelig dette du vil ofre din lykke for?

[Lillemus]

Jeg er enig med de andre her - han er tydeligvis så vanvittig redd for enhver konfrontasjon at han stikker halen mellom beina og tusler sin vei så fort det aller minste går ham imot. Og sånn kommer han nok alltid til å være.

Jeg hadde nok spurt ham rett ut hvorfor han ikke sa sannheten om hva jeg jobber med, om han skammer seg over yrket mitt eller om det skyltes noe annet.

[Gjest annonymia]

"Lukter" mye trøbbel for deg i framtiden om du fortsetter med denne mannen. Han høres ikke helt stabil ut.