Tåler ikke det vanlige arbeidsliv

[tjohei]

Jeg har vært gjennom utallige tiltak gjennom nav. Hver gang blir jeg dårlig. Jeg tåler ikke det sosiale virker det som. Nå tenker jeg at det er vel ingen vits i å prøve mer, når man stadig blir dårlig og absolutt ikke vil tåle det normale arbeidslivet med alle dets krav. Mitt forhold til nav er ganske anstrengt, fordi jeg opplever at de ikke tar hensyn til mine behov og hele tiden har villet at jeg skal greie normale krav. Jeg har etterlyst en mer mykere overgang hvor jeg kan selv være med på å bestemme hvordan det skal legges opp og hva jeg kan tåle av arbeidssteder. Noen arbeidssteder er jo tøffere enn andre. Noen her som har positive erfaringer med å komme ut i jobb?

[rose23]

Det er alltid tøfft å begynne på jobb etter en langtidssykemelding, sommerferie og det å begynne i ny jobb. Jeg gråt av anger etter å ha takket ja til min næværende jobb den første uken. Men jeg presset meg selv, ble kjent med alle også de jeg ikke likte den første tiden. Jeg møtte alle med åpent sinn. Nå stortrives jeg.

Det er alltid tøfft å være ny.

[Gjest xbellax]

Muligheten for å velge arbeidssted (vel, innenfor rimelighetens grense og med sykdom tatt i betrakting slevsagt) og antall timer er jo absolutt tilstede, -ikke finn deg i å bli dyttet hit og dit når muligheten for å komme noe tilbake i arbeid faktisk kan bero på en myk overgang; lavt timeantall i børjan + overkommelig arbeid.

[PieLill]

Vil NAV ha deg ut i fulltidsjobb på flekken?

Hvilke tilbud har du fått?

Virkemiddel som NAV rår over er blant annet:

Lønnstilskudd til bedriften. Det gjør at du koster bedriften svært lite og dermed, med god samvittighet, kan gå "på toppen" av de andre ansatte i en periode. Slikt krever en seriøs arbeidsgiver og vilje til stå på fra din side. Etter mitt syn er dette en av de korteste og beste veiene inn i arbeidslivet, når det fungerer.

Vernet arbeidsplass / opplæringsbedrift. En arbeidsplass som i tillegg til sin virksomhet har som hensikt å trene folk til arbeidslivet. Fretex er eksempel på en slik arbeidsplass.

Kurs, utdanning, opplæring. Noe kurs holdes av NAV, noen kjøper NAV av andre, noen ganger får man støtte til mer 'ordinær' utdanning.

Hvor mye man skal gape over i starten, er selvsagt individuelt. For noen er kanskje få lange dager det beste. For andre flere og kortere dager.

Ikke alle som jobber på NAV er like greie å ha med å gjøre. Det er en kjent sak. Men det finnes også dyktige folk som bruker sin brede kjennskap til både arbeidsliv og utdanningssystem til å finne gode og smidige løsninger.

Du får lettest gehør for dine synspunkter om du klarer å fremstå som reflektert og motivert. Du bør ha noen ideer om hva du vil, ikke bare hva du ikke vil, et fokus på muligheter - ikke umuligheter. Og det er ingen ulempe om det er en viss realiseme i dine ønsker. Om du gir inntrykk av å være en Prinsesse vil-ikke, vil du ha problemer med å bli hørt.

Dessuten må du være beredt til å tåle betydelig ubehag og smerte. Det finnes ingen vei utenom å måtte trosse alle sine vonde følelser, all frykt, bite tennene sammen og la det stå til.

Om noen pådrar seg en alvorlig fysisk skade, blir de, om de er heldige, sendt til Sunnås og pisket på beina igjen. Psyken er ganske lik. Det som ikke brukes, forringes og i verste fall ødelegges. Det som utfordres og trenes blir sterkere, om belastningen er passelig. Noen få kan sikte mot olympisk mester, andre har som mål å kunne stå på beina. Ingen får noe gratis.

En god framgangsmåte i slike prosesser er å fokusere mest mulig på det som skal gjøres, og ingorere hvordan det føles så godt man kan. Å holde på å kjenne etter om man har krefter til dette og om man kan klare det, er bare destruktivt. Tanker og krefter skal brukes på å gjøre. Og man må lære seg og gjøre ting samme hvor umulig og ulidelig det føles.

Det er mange ting man anser som helt umulig som man ville klart ganske greit med en ladd pistol i ryggen...

Lykke til!

mvh

[Gjest Det går, du må bare finne det som gir deg drivkraft]

Det kan være hardt å komme i gang etter lang tids hjemmegående.

Tror nok mange, mange føler at de aldri vil klare å jobbe fulle jobber igjen, om i det hele tatt.

Det er faren med å gå hjemme over tid desverre.

Jeg ville anbefale deg å ta noen kurser gjennom NAV jeg da. Da får du begynt med sosial omgang med andre, du får lært noe nytt som gir deg litt ekstra selvtillit at du mestrer og det er kortere dager enn en arbeidsdag.

Mange flotte kurser gjennom NAV, og alt av kurser gjør seg bra på CV`n din. F.eks. datakortet og datakortet ekspert, arbeidssøkerkurs ol.

På noen av kursene er det utplassering også, hvor du jobber noen uker i en bedrift. Da får du prøvd deg ut litt. Ofte så stiller du sterkt også hvis disse siden trenger å fylle en stilling og du har gjort et godt inntrykk.

Jeg hadde gått hjemme i flere år, da jeg begynte i en hardt krevende fysisk jobb, gikk rett i dørken. Omtrent lammet fra livet og ned på det verste.

Så noen år hjemme igjen. Men begynte på kurs og trivdes kjempemye, mange flotte mennesker, mye gøy og korte fine dager.

Så fikk jeg utplassering i en flott bedrift, og gav mye av meg selv. Resultat: sitter i dag uten noe som helst utdannelse på dette men i eget stort kontor med flott jobb og god lønn.

Det er utrolig hva vi kan få til hvis vi maner oss opp, har tro på oss selv, og viljen til å lykkes.