Er dette mitt ansvar/oppgave?

[Gjest håpløstgjørmegsliten]

Jeg mistenker at et nært familiemedlem har schizofreni. En mild utgave. Mine andre familiemedlemmer mistenker kanskje at han ikke er helt i balanse, men ser mest på ham som en med "spesielle ideer", og en som er umoden for sin alder, og for det ansvar han har tatt på seg med å stifte sin egen familie. De lar ham bo hjemme og få alt gratis. Han sysler bare hjemme med sine sære ideer.

Jeg har forhørt meg her tidligere og fikk tilbakemelding fra nhd om at det hørtest ut som det kunne dreie seg om en slik diagnose.

Jeg klarer ikke å ta det opp med ham. Uansett, visst jeg gjør det, kommer han ikke til å ta tak i det.

Skal jeg bare la ham leve sitt eget liv, med fare for at det blir værre, eller skal jeg på en eller annen måte gripe inn?

Jeg liker ikke at andre familiemedlemmer betror seg til meg om hvor bekymret eller oppgitt de er over situasjonen. Jeg har ikke makt til å gjøre noe. Men er ikke hjemme så ofte, så jeg ser det litt fra "utsiden".

Han går aldri til legen, så det blir vanskelig å legge inn noen ord der også.

[Gjest been there done that]

Det skjedde en kompis av meg også,men han så rimelig gal ut i blikket. Vi ringte foreldrene hans som kom og hentet han. Før det fulgte en kompis han til legen, og han ble tvangsinnlagt. Er fortsatt ikke frisk.

Nærmeste pårørende må nok gjøre noe her. De må enten overtale han til å ta kontakt med helsevesenet, eller ta kontakt med helsevesenet først og høre hva de skal gjøre.

[Gjest håpløstgjørmegsliten]

Det skjedde en kompis av meg også,men han så rimelig gal ut i blikket. Vi ringte foreldrene hans som kom og hentet han. Før det fulgte en kompis han til legen, og han ble tvangsinnlagt. Er fortsatt ikke frisk.

Nærmeste pårørende må nok gjøre noe her. De må enten overtale han til å ta kontakt med helsevesenet, eller ta kontakt med helsevesenet først og høre hva de skal gjøre.

OK. Jeg tror at siden dette må være en lettere variant, så er grensen mellom "normal" og syk ganske flytende her. Og folk ser det etter hvilke briller de har på. Jeg tror ikke kameratene mistenker sykdom. Han har jo alltid vært veldig interessert i spesielle ting, og grensen mellom ekstremt opptatt av noe og syk kan være litt vanskelig her.

Men han er vill i blikket han også. Min mor ser dette og synes synd om ham, men mistenker tydeligvis ikke alvorlig sykdom.

Eller kanskje de ikke vil...

[Gjest Kjenner meg igjen.]

Har vært i samme situasjon. Forhørt meg her jeg også og fikk samme svaret. Det er ikke så mye du kan gjøre. Jeg kontaktet helsevesenet. De dro hjem til han, men utover det skjedde ingenting. Det er noen år siden nå. Tror han har diagnosen jeg også, men en veldig mild variant som heter noe annet jeg ikke husker nå.