Innlede forhold til en som har store problemer?

[PieLill]

Kjenner jeg blir helt matt over mange av svarene du har fått. Ser ikke ut som det er mye vits i å ha håp og drømmer om kjærligheten om en har vært så uheldig og fått en slik lidelse.

Mange greier fint å leve med personer som har en slik lidelse. Jeg har en søster med den lidelsen, hun har fire barn og har vært gift i over 20 år. Sikkert ikke problemfritt alltid men det har gått helt fint. Men han bør selvsagt være villig for hjelp mot sin sykdom.

Følg hjertet ditt du og hva som er riktig for deg. Det er ikke sikkert du får det bedre med en annen for da kan helt andre problemer dukke opp som er vel så slitsomt.

En person som starter et forhold med juge den andre huden full, bør man være svært skeptisk til. Lidelse eller ikke.

Av det trådstarter skriver, er det lite som tyder på at denne mannen søker hjelp. Det er stor forskjell på å gå inn i et forhold med en person som mestrer sine problemer og en som lar humla suse.

Hvilke av alle adferdsproblemene som listes opp her, er det din søster har? Eller er det din søster opp av dage, som beskrives?

Har man et valg, bør man helt klart velge en far/mor til sine barn som klarer å snakke sant. Jeg har sett hvilken frustrasjon, forvirring og skam det skaper hos barna om foreldrene lyver habituelt.

Problemer får man nok av uansett. Skal man ha mulighet til å løse dem, må man kunne stole på at den andre snakker sant.

mvh

[Gjest hearts]

En person som starter et forhold med juge den andre huden full, bør man være svært skeptisk til. Lidelse eller ikke.

Av det trådstarter skriver, er det lite som tyder på at denne mannen søker hjelp. Det er stor forskjell på å gå inn i et forhold med en person som mestrer sine problemer og en som lar humla suse.

Hvilke av alle adferdsproblemene som listes opp her, er det din søster har? Eller er det din søster opp av dage, som beskrives?

Har man et valg, bør man helt klart velge en far/mor til sine barn som klarer å snakke sant. Jeg har sett hvilken frustrasjon, forvirring og skam det skaper hos barna om foreldrene lyver habituelt.

Problemer får man nok av uansett. Skal man ha mulighet til å løse dem, må man kunne stole på at den andre snakker sant.

mvh

Mannen trenger selvsagt behandling enten frivillig eller med tvang. Ingen tvil om det. Hans atferd kan han ikke hjelpe for, da det meget sannsynlig er gjort i en psykotisk tilstand. Det viktigste er at han ikke blir pålagt en skyld og skam i det som han har gjort i en psykotisk tilsatnd. Pålegger du denne byrden i tillegg så vil sannsynligehten for verre depresjon øke i en dårlig fase. Han kan da fungere normalt med rette hjelp og noen ganger må det tvang. Jeg har en i familien som måtte behandles med masse tvang og han ble bra.

[PieLill]

Mannen trenger selvsagt behandling enten frivillig eller med tvang. Ingen tvil om det. Hans atferd kan han ikke hjelpe for, da det meget sannsynlig er gjort i en psykotisk tilstand. Det viktigste er at han ikke blir pålagt en skyld og skam i det som han har gjort i en psykotisk tilsatnd. Pålegger du denne byrden i tillegg så vil sannsynligehten for verre depresjon øke i en dårlig fase. Han kan da fungere normalt med rette hjelp og noen ganger må det tvang. Jeg har en i familien som måtte behandles med masse tvang og han ble bra.

Man trenger ikke være psykotisk for å være en notorisk lystløgner, ruse seg, spille syk, eller noen av disse tingene. Men psykose kan selvsagt forårsake dette eller forverre det.

Ikke noe av den beskrevne adferden behøver å skyldes en psykose.

Dette handler uansett ikke om å påføre noe skyld og skam, men om hvor vidt et forhold til en mann som har så dårlig kontroll over tilværelsen er liv laga.

Å gå inn i en relasjon under forutsetning av at den andre skal forandre seg, er alltid feil. Går man inn i forholdet om å forandre den andre, blir det trippelt feil, samme hvor mye den andre burde forandre seg.

Om denne mannen en gang i framtiden får orden på livet sitt, kan han kanskje bli en god samlivspartner. Men per i dag, har han ikke det. Om det er av manglende vilje eller evne, vet vi selvsagt ikke. Man må uansett må forholde seg til hvordan mannen er, ikke hva han kanskje kan bli, om man skal vurdere et nært forhold.

Først må han få orden på livet sitt. Så kan han gjøre eventuelle fremstøt på kjærlighetsfronten. Motsatt rekkefølge er som oftes katastrofe.

Ingen kjæreste kan hjelpe ham før han selv hjelper seg selv. Det hjelper ham ingen ting å dra noen andre med seg under. Men det kan ødelegge et annet menneske.

mvh

[Gjest veldig usikker, men absolutt forelsket..]

Mannen trenger selvsagt behandling enten frivillig eller med tvang. Ingen tvil om det. Hans atferd kan han ikke hjelpe for, da det meget sannsynlig er gjort i en psykotisk tilstand. Det viktigste er at han ikke blir pålagt en skyld og skam i det som han har gjort i en psykotisk tilsatnd. Pålegger du denne byrden i tillegg så vil sannsynligehten for verre depresjon øke i en dårlig fase. Han kan da fungere normalt med rette hjelp og noen ganger må det tvang. Jeg har en i familien som måtte behandles med masse tvang og han ble bra.

Hei igjen.

Jeg har innledet et forhold jeg.. Vi har snakket ut, og mye kan settes en strek over. Løgnene er det slutt på, jeg kan sjekke alt han sier om jeg vil. Det vil jeg ikke, men det vil nok ta litt tid før jeg føler meg helt tillitsfull. Han har sykdomsinnsikt, og vil ha hjelp til sine depresjoner etc. Det er i det hele tatt et litt annerledes bilde enn det jeg ble forespeilet av andre, men helt klart utfordringer her som kan få både den ene og den andre til å stikke med halen mellom beina.. Men jeg er glad i han og det er ikke noe alternativ for meg.

Takk for svar .- glad for at noen ser muligheter der andre bare ser svart. Uansett er dette mitt liv og mitt valg. Jeg må bare gjøre det som føles riktig for meg. Jeg har vært der for han i veldig tunge stunder, og det har ikke vært avskrekkende for meg. Han betyr mye for meg og vi har kommet veldig nærme hverandre. Så får en ta det litt etter litt og føle seg frem. Ha en god dag.

[Gjest veldig usikker men absolutt forelsket :)]

''Er veldig selvbevisst og har holdt igjen i utgangspunktet (i utgangspunktet var jo dette en sommerflørt, men så viser det seg at der er "noe" som er helt spesielt mellom oss... som gjør at det er verdt å vurdere om dette er mulig å få til).''

Om du faktisk synes at det er noe som helst som gjør det verdt å vurdere det destruktive kaoset et slikt forhold vil utvikle seg til, er du alt langt inne i blåøyeland. Dette kan ikke gå bra. Så enkelt og vanskelig er det. Og forsøke å innbilde seg selv noe annet er begynnelsen på grovt selvbedrag.

''Jeg vet at jeg klarer å se når nok er nok. Jeg vil bare ha noen tilbakemeldinger for å gjøre bedre overveielser ang dette.''

Her tror jeg du undervurderer fallgruben ved grenser som sakte flyttes og lurer deg selv grundig. Du har sannsynligvis allerede passert grenser du før sommeren annså som absolutte:

Om du finner ut at du har bitt jugd rundt helt fra starten i et nytt forhold? Om mannen er en lystløgner, ikke klarer å holde på jobber og generelt en økonomisk katastrofe? Ville du da forsatt forholdet.

Jeg er ganske sikker på at du for få mndr siden ville ganske skråsikkert ville erklært at du aldri ville finne på noe så dumt. Er du så selvbevisst som du hevder å være ville du ikke vurdert dette forholdet i det hele tatt etter at du begynte å ane konturene av sannheten.

mvh

Hei.

Jeg er glad jeg tok sjansen på å bli nærmere kjent med denne mannen!

Han har vist seg å være en flott fyr - som under den "breiale" starten (med løgner og overdrivelser), har mye å by på nå som han har landet og er "seg selv". Har snakket med de som gav meg opplysningene i begynnelsen og de ser at han har det veldig bra nå. Selv sier han at han aldri har hatt det så bra som sammen med meg. Manisk/depr. er han nok ikke. Han er full av energi, blir lett revet med og er impulsiv. Trenger noen til å holde seg i "ørene", men ikke en mamma,. Det har han! Noen som han har lyst skal "holde han i ørene" (mentalt), noen han har lyst å ta seg selv i nakken for, og ta et oppgjør med livet sitt for. Han mener jeg er den personen... At han har levd et rotete liv legger han ikke skjul på, og forteller ærlig om hvordan ting henger sammen. Innleggelser og alt.

Jeg er en stødig, stabil, pålitelig og sterk person som kan gi mye. Så lenge jeg føler jeg får tilbake, så kan dette gå bra. Han har mange ressurser. Når ting nå begynner å normalisere seg, ser jeg at lysten til å leve et normalt, stabilt og godt liv kommer tilbake. Han har tidligere levd et normalt liv m jobb og det hele.

Ville bare si at noen ganger kan uttalelser være veldig bastante. Sikkert veldig mye fornuft i det du skriver, men det vil dermed ikke si at det passer for mitt liv og forholdet til kjæresten min.

[PieLill]

Hei.

Jeg er glad jeg tok sjansen på å bli nærmere kjent med denne mannen!

Han har vist seg å være en flott fyr - som under den "breiale" starten (med løgner og overdrivelser), har mye å by på nå som han har landet og er "seg selv". Har snakket med de som gav meg opplysningene i begynnelsen og de ser at han har det veldig bra nå. Selv sier han at han aldri har hatt det så bra som sammen med meg. Manisk/depr. er han nok ikke. Han er full av energi, blir lett revet med og er impulsiv. Trenger noen til å holde seg i "ørene", men ikke en mamma,. Det har han! Noen som han har lyst skal "holde han i ørene" (mentalt), noen han har lyst å ta seg selv i nakken for, og ta et oppgjør med livet sitt for. Han mener jeg er den personen... At han har levd et rotete liv legger han ikke skjul på, og forteller ærlig om hvordan ting henger sammen. Innleggelser og alt.

Jeg er en stødig, stabil, pålitelig og sterk person som kan gi mye. Så lenge jeg føler jeg får tilbake, så kan dette gå bra. Han har mange ressurser. Når ting nå begynner å normalisere seg, ser jeg at lysten til å leve et normalt, stabilt og godt liv kommer tilbake. Han har tidligere levd et normalt liv m jobb og det hele.

Ville bare si at noen ganger kan uttalelser være veldig bastante. Sikkert veldig mye fornuft i det du skriver, men det vil dermed ikke si at det passer for mitt liv og forholdet til kjæresten min.

Lykke til videre.

mvh