livet og døden

[Gjest Ulykkelig, 4 ever??]

Tenker du på døden og at du har gått glipp av halve livet ditt og at du sikkert vil sitte ulykkelig på gamlehjemmet og tenke på at livet har gått deg forbi?? Freud sa jo det..

[Gjest ollepolle]

Ja, derfor gjør jeg alt jeg kan for å leve her og nå og være takknemlig for det jeg har.

[FGT]

Vel, i havertsfall har halve livet dreid seg mye om psykisk helse.. Ja livet er kort, og de som mener noe annet forstår jeg ikke. Mange sier at livet har godt dem forbi, men da må de eller du mene at det ikke har vært noen følelser i livet, på grunn av psykiske sykdommer ol.? Hvis du har prioritert feil, gjort dumme ting, så har ikke livet godt deg forbi, men heller latt være å bruke livet ditt på en god måte ?

[Gjest thats my advise]

Det er ingen selvfølge å være frisk hele livet. Alle blir alvorlig syk før eller senere, og noen som mange av oss, sliter hele livet. Men om du lærer deg å mestre sykdommen blir det bedre. Å være bitter, sint eller angre på noe hjelper ingen. Jeg kan ikke si om sommeren har vært bra eller dårlig. Hatt stunder jeg har følt meg som i paradis, og netter der jeg har vært i helvete oppløst av sorg og tårer.

I sommer har jeg matet fisker i middelhavet under vann, lagt på en båt med nydelige mennesker fra mange andre land. Sovnet til bål og uglelyder i en lavvo sammen med mine beste venner. Da føler jeg ikke annet en ro og takknemelighet.

Så har jeg hatt netter, der jeg har lagt på sykehus og følt meg døden nær. Jeg har også mistet et dyr jeg har hatt rundt meg i seks år. Slik er det, ups and downs. Som nevnt her. Ta vare på de gode dagene og øyeblikkene, nyt dem. Å på de dårlige dagene gjelder det å holde ut - enten det er snakk om sekund for sekund eller uke etter uke.

Tull å kaste vekk livet. Det er en gave. Få med deg alt. Det har så mye å by på om du bare åpner øynene dine og kjemper mot de truendes skyggene som henger over deg.

[Gjest athos]

Hvis Freud sa det, så var han vel ikke særlig optimistisk?

[Gjest profile]

Men når en er død så kan en ikke savne det en ikke har gjordt:)

[Gjest athos]

Jeg tenker på at jeg ikke har hatt så god relasjon til faren min , men vet ikke om det er for sent å gjøre noe med nå...det er en relasjon jeg egentlig aldri har hatt.Det gjør meg trist når jeg ser hvor god relasjon noen har til sin far.

Jeg har lest noe om hva Finn Skårderud har skrevet om dett , om hvordan man kan savne noe man aldri har hatt.

Han har jo på en måte alltid vært der, men jeg har ikke kunnet snakke så mye om han om ting jeg har hatt det vanskelig med.Han har aldri sput...

Selv så mener jeg det er gode venner som gjør livet ved å leve.Da glemmer man alt det triste, klarer å se ting fra et annet lys.Jeg tror å skulle ha god fysisk og mental helse avhenger av gode venner.Det triste er at noen av oss starter med et dårligere utgangspunkt enn hva andre gjør.

[marlenexxx27]

Ja. Jeg grøsser over alt jeg har gått glipp av alle disse årene, og over hvordan klokka bare tikker ustoppelig. Hvis jeg lever til jeg havner på gamlehjem, vil jeg garantert også der grøsse over alle psykiske sperrer som har hindret meg i å gjøre mye. Ikke fordi det er/har vært/kommer til å bli total stillstand i livet mitt, men fordi det går så JÆVLA sakte fremover. Angst er den viktigste motivasjonsfaktoren i de flestes liv, og det er tragisk. Freud visste hva han snakket om. Jeg jobber med den hele tida, men jeg kommer aldri til å nå helt frem.

Det er ufattelig provoserende med de som sier at man "bare må gripe dagen", og "kaste seg ut i det", og "ta sjanser". Det er som å si til en lam: "Ja men så bare røys deg opp av den rullestolen da, hvis du ikke liker deg i den!".

[cathlin]

Ja. Jeg grøsser over alt jeg har gått glipp av alle disse årene, og over hvordan klokka bare tikker ustoppelig. Hvis jeg lever til jeg havner på gamlehjem, vil jeg garantert også der grøsse over alle psykiske sperrer som har hindret meg i å gjøre mye. Ikke fordi det er/har vært/kommer til å bli total stillstand i livet mitt, men fordi det går så JÆVLA sakte fremover. Angst er den viktigste motivasjonsfaktoren i de flestes liv, og det er tragisk. Freud visste hva han snakket om. Jeg jobber med den hele tida, men jeg kommer aldri til å nå helt frem.

Det er ufattelig provoserende med de som sier at man "bare må gripe dagen", og "kaste seg ut i det", og "ta sjanser". Det er som å si til en lam: "Ja men så bare røys deg opp av den rullestolen da, hvis du ikke liker deg i den!".

Hehe. Du kan få sagt det! :-)

[Gjest Reddharen 1964]

Ja. Jeg grøsser over alt jeg har gått glipp av alle disse årene, og over hvordan klokka bare tikker ustoppelig. Hvis jeg lever til jeg havner på gamlehjem, vil jeg garantert også der grøsse over alle psykiske sperrer som har hindret meg i å gjøre mye. Ikke fordi det er/har vært/kommer til å bli total stillstand i livet mitt, men fordi det går så JÆVLA sakte fremover. Angst er den viktigste motivasjonsfaktoren i de flestes liv, og det er tragisk. Freud visste hva han snakket om. Jeg jobber med den hele tida, men jeg kommer aldri til å nå helt frem.

Det er ufattelig provoserende med de som sier at man "bare må gripe dagen", og "kaste seg ut i det", og "ta sjanser". Det er som å si til en lam: "Ja men så bare røys deg opp av den rullestolen da, hvis du ikke liker deg i den!".

Veldig bra skrevet, spesielt den siste delen:)