Kan det være hypothyreose?

[gizmok]

Heisann!

Jeg var hos lege i juni i år, og fikk målt stoffskiftet mitt. Da jeg ikke fikk noen tilbakemelding, ba jeg i dag om å få resultatet av målingene. Det viser seg at mine verdier er som følger: TSH 0,27, og T4 14.

Jeg lurer nå på om jeg kan ha hypotheryose. Jeg har undersøkt litt om dette på nettet, og har kommet frem til en liste over symptomer som i stor grad sammenfaller med hvordan jeg føler meg for tiden (Dette har kommet etter at jeg fikk datteren min i november i fjor).

Trett, ukonsentrert, dårlig hukommelse, søvnproblemer (sover tidvis veldig dårlig, våkner flere ganger om natten), konstant trett om dagen, tidvis svært deprimert, treg mage, tørr hud (noe flass på ben og av og til armer), tidvis svimmel, føler at bena "svikter" under meg, dårlig (nærmest ikkeeksisterende)sexlyst og generelt svært sliten og trøtt.

Kan dette være hypothermyose? Kan dere her inne anbefale en lege jeg kan be om å bli henvist til? Jeg har forstått at ikke alle leger er klar over hva hypothermyose er, og derfor ikke legger noe særlig vekt på lave stoffskifteverdier så lenge de er innenfor normalen.

Jeg er svært takknemlig for svar, og beklager at dette innlegget nok ble litt i lengste laget.

Legger til at jeg er en kvinne på 27 år....

MVH

[Gjest Christian Anker, spesialist i allmennmed]

Referanseområde for TSH er 0.20 - 4.0 mU/L og for fritt T4 9.0 - 22.0 pmol/L. Hvorvidt du har fått målt fritt T4 eller totalt T4 vet jeg imidlertid ikke, men har gått ut ifra det fritt T4.

Prøveverdiene tyder i så fall ikke på at du lider av noen sikker hypothyreose.

Jeg er av de leger som mener at man bør legge prøvesvarene til grunn når man stiller diagnosen lavt stoffskifte.

[Cavatina]

Referanseområde for TSH er 0.20 - 4.0 mU/L og for fritt T4 9.0 - 22.0 pmol/L. Hvorvidt du har fått målt fritt T4 eller totalt T4 vet jeg imidlertid ikke, men har gått ut ifra det fritt T4.

Prøveverdiene tyder i så fall ikke på at du lider av noen sikker hypothyreose.

Jeg er av de leger som mener at man bør legge prøvesvarene til grunn når man stiller diagnosen lavt stoffskifte.

"Jeg er av de leger som mener at man bør legge prøvesvarene til grunn når man stiller diagnosen lavt stoffskifte."

Takket være at jeg gikk til leger som hadde den samme innstillingen som deg, måtte jeg gå med sykdommen i mange år før jeg fikk hjelp. Resultatene var bestandig "innenfor normalen, dog i grenseland" som de sa. Ingen av dem tok antistoffprøven av meg. Anti-TPO var den eneste prøven som gjorde utslag på meg da jeg endelig etter mange år kom til spesialist. Den var så høy i verdi og langt utenfor normalen, at laboratoriet ikke greide måle den fikk jeg beskjed om.

Jeg forstår ikke hvordan leger har samvittighet til å gjøre slikt. Å la folk slite i årevis med symptomene, bare fordi prøvene deres er "innenfor normalen". Vi er mange som opplever sykdommen på den måten, det vet jeg fra likemannsarbeidet jeg driver.

Hadde jeg selv fått hjelp da jeg ba om hjelp for stoffskifteplagene allerede på siste del av 80-tallet, da hadde jeg hatt et helt normalt liv nå. Jeg hadde sluppet å slite med de hersens symptomene i så mange år og jeg hadde sluppet alt det drittet jeg sliter med nå. Jeg hadde sluppet alle kiloene også, fordi jeg hadde fått energi til å gjøre noe med dem alt den gangen.

Jeg er bitter. Bitter på de legene som ikke hjalp meg. Bitter fordi jeg må slite sånn nå og for alle de årene jeg måtte slite uten å få hjelp. Vet ikke hva jeg kommer til å gjøre om jeg møter på de legene igjen noengang. Håper jeg klarer å holde meg til å nagle dem til veggen verbalt. Men jeg vet ikke.

Nå er ikke mitt svar relatert direkte til innlegget over, men mer generelt.

[Gjest Christian Anker, spesialist i allmennmed]

"Jeg er av de leger som mener at man bør legge prøvesvarene til grunn når man stiller diagnosen lavt stoffskifte."

Takket være at jeg gikk til leger som hadde den samme innstillingen som deg, måtte jeg gå med sykdommen i mange år før jeg fikk hjelp. Resultatene var bestandig "innenfor normalen, dog i grenseland" som de sa. Ingen av dem tok antistoffprøven av meg. Anti-TPO var den eneste prøven som gjorde utslag på meg da jeg endelig etter mange år kom til spesialist. Den var så høy i verdi og langt utenfor normalen, at laboratoriet ikke greide måle den fikk jeg beskjed om.

Jeg forstår ikke hvordan leger har samvittighet til å gjøre slikt. Å la folk slite i årevis med symptomene, bare fordi prøvene deres er "innenfor normalen". Vi er mange som opplever sykdommen på den måten, det vet jeg fra likemannsarbeidet jeg driver.

Hadde jeg selv fått hjelp da jeg ba om hjelp for stoffskifteplagene allerede på siste del av 80-tallet, da hadde jeg hatt et helt normalt liv nå. Jeg hadde sluppet å slite med de hersens symptomene i så mange år og jeg hadde sluppet alt det drittet jeg sliter med nå. Jeg hadde sluppet alle kiloene også, fordi jeg hadde fått energi til å gjøre noe med dem alt den gangen.

Jeg er bitter. Bitter på de legene som ikke hjalp meg. Bitter fordi jeg må slite sånn nå og for alle de årene jeg måtte slite uten å få hjelp. Vet ikke hva jeg kommer til å gjøre om jeg møter på de legene igjen noengang. Håper jeg klarer å holde meg til å nagle dem til veggen verbalt. Men jeg vet ikke.

Nå er ikke mitt svar relatert direkte til innlegget over, men mer generelt.

Anti-TPO er en av de prøvesvarene man bør man ta med i vurderingen av lavt stoffskifte. Man velger imidlertid oftest ikke å stille diagnosen lavt stoffskifte hvis det eneste avviket er en høy verdi for anti-TPO. Et slik avvik tilsier imidlertid at tilstanden bør følges opp for å se om de øvrige prøvene etterhvert tilsier at personen sliter med lavt stoffskifte.