Barn med bipolar

[FGT]

Så nettopp en dokumenterprogram på Nrk 2 der barn helt ned til 4 års alderen var blitt diagnostisert som bipolar, men medisineringen kunne være et problem, for dette var stort sett bare utprøvd på voksne. Hjernen til barn er i forandring. Syntes at dokumenttaren var balansert med mye god informasjon, spesielt til foreldre med barn som har psykiske symptomer.

[Gjest huffe]

Har ikke sett dokumentaren, men jeg er redd barn er den neste målgruppen til medisingigantene. Når jeg tenker meg om er de allerede godt i gang med å medisinere barn for alt og ingenting.

[FGT]

Viktig forskning er i full gang nå for å finne ut mer om hvordan medisinene virker på barn, og hva slags medisiner som bør brukes, men noen leger innrømte at det kunne være et lite dilemma, når giganter står bak å sponser dette.

[Gjest mener jeg]

Har ikke sett dokumentaren, men jeg er redd barn er den neste målgruppen til medisingigantene. Når jeg tenker meg om er de allerede godt i gang med å medisinere barn for alt og ingenting.

Jeg er ikke enig med deg. Teskelen for å putte i barn paracet og antibiotika er kanskje ikke spesielt høy. Men når det gjelder psykofarmaka er den det. Og det er forståelig. Men mange barn lider veldig, og selv om medisiner ikke er et førstevalg, kan en ikke se på at barn har det vondt uten å vurdere medisiner. At giganter står bak medisinen er underordnet.

Når barn medisineres må de følges tett opp av noen som kan det. I en helt annen grad enn hos voksne.

[Gjest imzedimze]

Har ikke sett dokumentaren, men jeg er redd barn er den neste målgruppen til medisingigantene. Når jeg tenker meg om er de allerede godt i gang med å medisinere barn for alt og ingenting.

Bipolar lidelse er en fryktelig vond sydom å ha umedisinert, så det er ikke "ingenting".

At bipolare ikke får hjelp tidlig nok fører til fatale konsekvenser som ses i psykiatrien hver uke.

Så det er flott at i det minste noen av dem får hjelp nå. Fremskritt!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om en leser denne norske undersøkelsen, ser en at 23% av de bipolare debuterte før de var 13 år.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19478300?ordinalpos=2&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_DefaultReportPanel.Pubmed_RVDocSum

På den annen side er mange psykiatere (også klare medisintilhengere) skeptiske til deler av den amerikanske praksis med medikamentell behandling nede i 4 års alder. De fleste mener at 7-8 års alder er et absolutt minimum, og da kun i de helt alvorligste tilfeller der intet annet fører frem og hvor diagnsoen er helt sikker.

[Gjest lurer jeg på]

Om en leser denne norske undersøkelsen, ser en at 23% av de bipolare debuterte før de var 13 år.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19478300?ordinalpos=2&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_DefaultReportPanel.Pubmed_RVDocSum

På den annen side er mange psykiatere (også klare medisintilhengere) skeptiske til deler av den amerikanske praksis med medikamentell behandling nede i 4 års alder. De fleste mener at 7-8 års alder er et absolutt minimum, og da kun i de helt alvorligste tilfeller der intet annet fører frem og hvor diagnsoen er helt sikker.

Snakker vi her om at barn medisineres for bipolaritet helt ned i 4- årsalder? Hvordan kan en skille dette fra ADHD med så små barn?Eller andre ting.

[Gjest huffe]

Snakker vi her om at barn medisineres for bipolaritet helt ned i 4- årsalder? Hvordan kan en skille dette fra ADHD med så små barn?Eller andre ting.

Det kan man antagelig ikke, men psykiatere vil sikkert hevde at de kan det (tar dem antagelig en 50 minutters konsultasjon). En test og så slå opp i diagnoseboka. Så settes barn på lite utprøvde medikamenter i deres aldersgruppe. De er altså forsøkskaniner for preparater. Og i likhet med mus og rotter er de ikke i stand til å fortelle omverdenen hva dette gjør med dem.

Jeg er glad NHD skriver at det er skepsis i forhold til det som foregår overthere, men jeg er redd det vil hjelpe dårlig i lengden.

[Gjest huffe]

Bipolar lidelse er en fryktelig vond sydom å ha umedisinert, så det er ikke "ingenting".

At bipolare ikke får hjelp tidlig nok fører til fatale konsekvenser som ses i psykiatrien hver uke.

Så det er flott at i det minste noen av dem får hjelp nå. Fremskritt!

Jeg betviler ikke at bipolar er en vond sykdom. Men jeg er skeptisk til i hvilken grad man kan sette denne diagnosen på veldig små barn som i liten grad kan formidle med ord hvordan de har det for deretter å medisinere dem. Vi får være enige om å være uenige om at dette er et fremskritt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Snakker vi her om at barn medisineres for bipolaritet helt ned i 4- årsalder? Hvordan kan en skille dette fra ADHD med så små barn?Eller andre ting.

"Hvordan kan en skille dette fra ADHD med så små barn? Eller andre ting."

Det er nettopp det som er det store spørsmålet. Derfor gjøres ikke dette i Norge.

[Gjest huffe]

Jeg er ikke enig med deg. Teskelen for å putte i barn paracet og antibiotika er kanskje ikke spesielt høy. Men når det gjelder psykofarmaka er den det. Og det er forståelig. Men mange barn lider veldig, og selv om medisiner ikke er et førstevalg, kan en ikke se på at barn har det vondt uten å vurdere medisiner. At giganter står bak medisinen er underordnet.

Når barn medisineres må de følges tett opp av noen som kan det. I en helt annen grad enn hos voksne.

Vi får være enige om å være uenige. Jeg er helt i mot at barn skal brukes som forsøkskaniner. At voksne stiller opp og er det med de risikoer det kan innebære for dem er en helt annen sak. Voksne har formidlingsevne og kan fortelle om det som skjer med dem og hvordan de påvirkes. Det har ikke barn. Det eneste man a kan vurdere er adferd og den vil antagelig endres med medikamentell behandling hos de aller fleste av oss. Barn utvikles stadig og å gå inn på et tidlig tidspunkt i deres liv med heftig medisinering er jeg helt i mot!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det kan man antagelig ikke, men psykiatere vil sikkert hevde at de kan det (tar dem antagelig en 50 minutters konsultasjon). En test og så slå opp i diagnoseboka. Så settes barn på lite utprøvde medikamenter i deres aldersgruppe. De er altså forsøkskaniner for preparater. Og i likhet med mus og rotter er de ikke i stand til å fortelle omverdenen hva dette gjør med dem.

Jeg er glad NHD skriver at det er skepsis i forhold til det som foregår overthere, men jeg er redd det vil hjelpe dårlig i lengden.

"...men psykiatere vil sikkert hevde at de kan det (tar dem antagelig en 50 minutters konsultasjon). En test og så slå opp i diagnoseboka. Så settes barn på lite utprøvde medikamenter i deres aldersgruppe. De er altså forsøkskaniner for preparater. Og i likhet med mus og rotter er de ikke i stand til å fortelle omerdenen hva dette gjør med dem."

S: Hvis du her mener å generalisere til psykiatere flest, må jeg fortelle deg at slik er det ikke. Dette er et fenomen som har dukket opp særlig på USAs østkyst de senere årene. Psykiatere flest, også i USA, er meget skeptiske til denne praksis.

[Gjest huffe]

"...men psykiatere vil sikkert hevde at de kan det (tar dem antagelig en 50 minutters konsultasjon). En test og så slå opp i diagnoseboka. Så settes barn på lite utprøvde medikamenter i deres aldersgruppe. De er altså forsøkskaniner for preparater. Og i likhet med mus og rotter er de ikke i stand til å fortelle omerdenen hva dette gjør med dem."

S: Hvis du her mener å generalisere til psykiatere flest, må jeg fortelle deg at slik er det ikke. Dette er et fenomen som har dukket opp særlig på USAs østkyst de senere årene. Psykiatere flest, også i USA, er meget skeptiske til denne praksis.

"S: Hvis du her mener å generalisere til psykiatere flest, må jeg fortelle deg at slik er det ikke. Dette er et fenomen som har dukket opp særlig på USAs østkyst de senere årene. Psykiatere flest, også i USA, er meget skeptiske til denne praksis."

Jeg snakker om de psykiatere som står bak denne praksisen. Jeg vet ikke hvor mange det er snakk om, men jeg er glad for å høre at de fleste er skeptiske. Måtte denne skapsisen vedvare. Jeg får rett opp og si at "enkelte psykiatere" etc etc....

[Gjest anonym9]

Bipolar lidelse er en fryktelig vond sydom å ha umedisinert, så det er ikke "ingenting".

At bipolare ikke får hjelp tidlig nok fører til fatale konsekvenser som ses i psykiatrien hver uke.

Så det er flott at i det minste noen av dem får hjelp nå. Fremskritt!

du er enten dum, naiv eller uvitende evt en kombinasjon av dette

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Bipolar lidelse er en fryktelig vond sydom å ha umedisinert, så det er ikke "ingenting".

At bipolare ikke får hjelp tidlig nok fører til fatale konsekvenser som ses i psykiatrien hver uke.

Så det er flott at i det minste noen av dem får hjelp nå. Fremskritt!

Det er et betydelig fremskitt at unge med bipolar lidelse blir diagnostisert og får korrekt behandling langt tidligere enn i dag. Tidligere vær diagnostikk av bipolare sgs fraværende hos personer under 18. Jfr link i annet innlegg om debutalder.

Diskusjonen går imidlertid om hvor tidlig en slik diagnose kan settes. De barnepsykiatere jeg har mest tillit til, sier at dette er særdeles vanskelig og spektakulært før barnet er 7-8 år. Selv i gruppen 8-12 år er dette en superspesialistsak.

At gruppen 12-18 nå får bedre diagnostikk og behandling, er i hvert fall et klart fremskritt.

[Gjest lurer jeg på]

Vi får være enige om å være uenige. Jeg er helt i mot at barn skal brukes som forsøkskaniner. At voksne stiller opp og er det med de risikoer det kan innebære for dem er en helt annen sak. Voksne har formidlingsevne og kan fortelle om det som skjer med dem og hvordan de påvirkes. Det har ikke barn. Det eneste man a kan vurdere er adferd og den vil antagelig endres med medikamentell behandling hos de aller fleste av oss. Barn utvikles stadig og å gå inn på et tidlig tidspunkt i deres liv med heftig medisinering er jeg helt i mot!

''Voksne har formidlingsevne og kan fortelle om det som skjer med dem og hvordan de påvirkes. Det har ikke barn. ''

Barn har også formidlingsevne. De kan verbalt utrykke ønske om å dø før de begynner på skolen. De kan ha det så vondt psykisk at de kaster opp og har feber flere ganger i uka over lang tid. Mitt barn fant frem måter å dø på på internett ved 10årsalder. Vi vurderte antidepressiva etter diagnostisering av spesialister. Det kom ikke til det, men hadde det ikke snudd ville jeg forsøkt. Alternativet hadde kanskje vært å gå til en grav i dag. Har en ikke levd minutter, timer og måneder med barn i dyp psykisk krise vet en ikke mye om hva det kan gå i. De lider på en prikk like mye som voksne. Terskelen for å starte er likevel høyere enn ved voksne.

[Rosavina]

''Voksne har formidlingsevne og kan fortelle om det som skjer med dem og hvordan de påvirkes. Det har ikke barn. ''

Barn har også formidlingsevne. De kan verbalt utrykke ønske om å dø før de begynner på skolen. De kan ha det så vondt psykisk at de kaster opp og har feber flere ganger i uka over lang tid. Mitt barn fant frem måter å dø på på internett ved 10årsalder. Vi vurderte antidepressiva etter diagnostisering av spesialister. Det kom ikke til det, men hadde det ikke snudd ville jeg forsøkt. Alternativet hadde kanskje vært å gå til en grav i dag. Har en ikke levd minutter, timer og måneder med barn i dyp psykisk krise vet en ikke mye om hva det kan gå i. De lider på en prikk like mye som voksne. Terskelen for å starte er likevel høyere enn ved voksne.

Støttes.

Har et barn i slekt som tok sitt liv som 12 åring.

Han kvalte seg selv med et belte i dårhåndtaket.

Det er senere påvist flere tilfeller av bipolar lidelse i slekten på farssiden.

Gutten var innlagt, prøvde ut antidepressiva, men ble hyperaktiv (manisk).

Deretter utskrevet og ble deprimert igjen. Noe som fikk fatale følger.

Han hadde i perioder en ufattelig energi og var ukritisk i forhold til hva han kunne prestere. Eks hoppe ned fra store høyder.

I andre perioder nektet han å stå opp om morgenen, hatet alt og alle. Ødela ting.

Å være med i begravelsen til en gutt som har tatt sitt liv som 12 åring er ekstremt.

[Gjest lurer jeg på]

Støttes.

Har et barn i slekt som tok sitt liv som 12 åring.

Han kvalte seg selv med et belte i dårhåndtaket.

Det er senere påvist flere tilfeller av bipolar lidelse i slekten på farssiden.

Gutten var innlagt, prøvde ut antidepressiva, men ble hyperaktiv (manisk).

Deretter utskrevet og ble deprimert igjen. Noe som fikk fatale følger.

Han hadde i perioder en ufattelig energi og var ukritisk i forhold til hva han kunne prestere. Eks hoppe ned fra store høyder.

I andre perioder nektet han å stå opp om morgenen, hatet alt og alle. Ødela ting.

Å være med i begravelsen til en gutt som har tatt sitt liv som 12 åring er ekstremt.

Det var forferdelig trist å lese om dette. Det må ha vært en trist begravelse. Det er noe helt spesielt med å se et lite barn slite slik. Ikke en gang barndommen blir "fredet".

Det går mye bedre med barnet mitt nå. Jeg lever i nuet, og prøver å ikke se mørkt på det som kan hende i fremtiden.

[Gjest huffe]

''Voksne har formidlingsevne og kan fortelle om det som skjer med dem og hvordan de påvirkes. Det har ikke barn. ''

Barn har også formidlingsevne. De kan verbalt utrykke ønske om å dø før de begynner på skolen. De kan ha det så vondt psykisk at de kaster opp og har feber flere ganger i uka over lang tid. Mitt barn fant frem måter å dø på på internett ved 10årsalder. Vi vurderte antidepressiva etter diagnostisering av spesialister. Det kom ikke til det, men hadde det ikke snudd ville jeg forsøkt. Alternativet hadde kanskje vært å gå til en grav i dag. Har en ikke levd minutter, timer og måneder med barn i dyp psykisk krise vet en ikke mye om hva det kan gå i. De lider på en prikk like mye som voksne. Terskelen for å starte er likevel høyere enn ved voksne.

Jeg sier ikke at barn ikke kan lide, det har da følelser som alle oss andre. Jeg sier ikke at et barn ikke kan uttrykke et ønske om å dø i 5-års alder, det er også et uttrykk for følelser og at noe er veldig galt. Din historie og ditt barn har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg om, men jeg er glad det tok en annen vending.

Likefullt er jeg ingen tilhenger av at små barn skal medisineres.

[frosken]

Støttes.

Har et barn i slekt som tok sitt liv som 12 åring.

Han kvalte seg selv med et belte i dårhåndtaket.

Det er senere påvist flere tilfeller av bipolar lidelse i slekten på farssiden.

Gutten var innlagt, prøvde ut antidepressiva, men ble hyperaktiv (manisk).

Deretter utskrevet og ble deprimert igjen. Noe som fikk fatale følger.

Han hadde i perioder en ufattelig energi og var ukritisk i forhold til hva han kunne prestere. Eks hoppe ned fra store høyder.

I andre perioder nektet han å stå opp om morgenen, hatet alt og alle. Ødela ting.

Å være med i begravelsen til en gutt som har tatt sitt liv som 12 åring er ekstremt.

Jeg synes det er viktig at slike tragiske historier formidles. Man har kanskje litt for lett for å tro at barns vansker er midlertidige.

Har forøvrig en venninne med en alvorlig variant av bipolar lidelse og hennes sykdom hadde tydelig debutert i 13 års alderen. Hun ble ikke diagnostisert før hun var nærmere 30 år gamle.