komplisert

[Gjest Fortvilet og utslitt]

Jeg skriver til deg i håp om at du kan gi meg et lite svar. Jeg har en samboer som sliter litt. Vi har vert samboere i 8 år og vi har hatt vår dose med motgang. Ikke alt er enkelt da jeg har en sønn på 12 år som har diagnose AS og ADHD. Men jeg har tenkt mye i det siste på om det kan være noe mere med min samboer også. Han har hatt mye motgang helt fra barneskolen, lærere som har gitt opp og ingen oppfølging. Moren er vel ikke den som har stilt mest opp heller. dette medfører at de årene vi har hatt sammen så har han vært i arbeid i perioder for så å enten si opp selv i forbannelse, eller noe han mener ikke er riktig. Eller han blir oppsagt. Han har fått "lyte" på papirene for å få rett på omskolering. Så han brettet opp armene her og klarte å fullføre videregående, så stolt og siktet da mot stjernene. Han kom inn på høgskole på adm. og økonomi. det gikk to dager så var han langt nede og forsto at dette er ikke noe han kan mestre. Han sliter økonomisk og hadde stor gjeld allerede da han var 18. Nå er han 36. Han sier han ikke bryr seg , har ingen følelser rundt dette. det hører med til historien at han har store humør endringer. Enten er han langt nede og kjefter og smeller på alt og alle. Ser han noen han ikke liker så skal han slå dem ned og knuse dem. dømmer lett endre. Eller så er han langt oppe og alt er koselig. Ikke lett å beskrive dette. Han sier han ikke er deprimert, men det hadde han aldr innrømmet heller. Han fikk time hos en psykolog for å kanjse utredes for ADHD, men han var dum i hodet og dit skulle han aldri mere...Jeg blir litt fortvilet,, han vil gjerne bare sitte inne og holde på med data og sine interesser,, jeg skulle ønske at der var noen som kunne hjelpe og legge til rette for sånne som på en måte faller litt ut av samfunnet. Jeg kan jo gjøre det lett for meg selv og be han flytte, men synes ikke det er riktig heller. Men jeg er sliten, har på en måte to som krever mye. så grunnen til jeg skriver er for jeg lurer på om han kan ha en "diagnose" og om det finnes håp. Og hvordan går jeg eventuelt fram. Det kan også virke som han ikke har sosiale antenner for han er veldig fokusert på seg og sitt når han har en oppgave, og det resulterer i at han skyver andre fra seg. Ser vi noe på tv , en ulykke eller barn som har det vondt og jeg bemerker hvor fælt det er og synnes synd på dem, så blåser han og sier at sånt bryr han seg ikke om. Men ser han en katt i afrika som halter så er det voldsomt for et engasjemang. Han skal slå ned alle som plager dyr etc. og der jo fint å bry seg om dyr, men? At han er glad i meg er det nok ingen tvil om, men sier jeg noe som ikke passer han , ja da skal han flytte, jeg er syk i hodet og sønnen min driter han i. Men jeg lar han få fred og ikke går videre med det og han kommer tilbake og forteller hvor glad han er i oss. Han har aldri vert slem mot oss. Han virker veldig umoden på mange området, nesten litt sånn tenårs trass. Han har politisaker på seg, og har sittet inne da han var yngre. Han har vel eksperimentert litt med stoff også. Men nå så vil han sjelden bli med ut på en fest. Selv om jeg liker å ta en tur ut i sosiale samenkomster, så ender det med at vi sitter inne. Han blir mindre og mindre sosial, Og jeg reiser som regel alene på diverse tilstelninger. Vet ikke om du får noe inntrykk av dette, men håper du kan gi meg tips om hva og hvem jeg kan eventuelt snakke med.

[KaVa]

Skjønner godt at du er utslitt!

På meg virker det som om samboeren din sliter veldig med seg selv, men ikke er villig til å søke/motta hjelp for det han sliter med. Jeg er på ingen måte kvalifisert til å stille noen form for diagnose på han, men det slår meg at du nevner store opp- og nedturer - og da tenkte jeg om han er sjekket om han har bipolar lidelse?

Du beskriver han som et menneske med kort lunte, går dette ut over deg og sønnen din, også?

Hvordan går det egentlig med deg og sønnen din oppi dette? Tenker spesielt på tolvåringen med AS og ADHD - føler han seg trygg i samvær med din samboer?

[Gjest Fortvilet og utslitt]

Skjønner godt at du er utslitt!

På meg virker det som om samboeren din sliter veldig med seg selv, men ikke er villig til å søke/motta hjelp for det han sliter med. Jeg er på ingen måte kvalifisert til å stille noen form for diagnose på han, men det slår meg at du nevner store opp- og nedturer - og da tenkte jeg om han er sjekket om han har bipolar lidelse?

Du beskriver han som et menneske med kort lunte, går dette ut over deg og sønnen din, også?

Hvordan går det egentlig med deg og sønnen din oppi dette? Tenker spesielt på tolvåringen med AS og ADHD - føler han seg trygg i samvær med din samboer?

Tanken på Bipolar lidelse har jeg også tenkt. Men jeg regnet ikke med å få diagnose på han her ,men hva slagsmuligheter der finnes for å få hjelp. Kan jeg ta kontakt med en psykolog og få råd tips??

Når det gjelde min sønn med AS og ADHD så går dette fint nå, det var en periode der det ikke fungerte og det beste svarene fikk jeg med han med AS. Han andre bare benekter og tar ingen skylg. Men heldigvis er det sånn at de med AS ofte ikke er flinke til å lyve, så jeg fant fort ut at han led under min samboers humørsvingninger. Jeg tok han for meg og sa som sant er at jeg må prioritere min sønn og at han vil komme først for meg uansett. Jeg sa at om han ikke kunne ta hensyn til en liten gutt med et komplisert nok liv. så var det over og ut. Og han tok den , så min sønn sier at det går bra nå og han henter meg om han trenger å si noe. Jeg tror min samboer kan være sjalu på en måte, ikke for at jeg erglad i sønnen min, men for at ingen har gjort/ stilt opp for han. Så han er snar til å si at jeg ikke står på nok for min sønn, for på en måte å hevde seg over meg. Dette går overhodet ikke inn på meg, da jeg vet hva jeg har gjort for min sønn og for hans hverdag. Min sønn får i dag skryt for hvor bra han fungerer i samfunnet, han er sosial og en høfflig liten herremann.

Jeg legger også merke til at min samboer ofte skryter/ overdriver når han prater med andre. Og han har en utrolig dårlig utviklet hukommelse. Og det er ikke bare tull, for jeg må hjelpe han til å huske ting og jeg må minne han på ting jeg har sagt mange ganger.. men når det gjelder data og sånt så husker han godt,,virker som han har selektiv hukommelse om det er noe som heter.Og jeg har lagt til merke mange ganger når det blir snakket om ting han ikke skjønner,, så er han god til å late som han skjønner,,sikkert tillært fra skolen. Han gir lett opp og blir fort lei.. må ha mye skifte for å ha interesse. Lykken er vel at jeg er praktisk, jordnær og har et ordnet forhold til penger, jobb og familie. Jeg er vel det mest stabile han noen gang har hatt i livet sitt. foreldrene ble skilt og moren har vel vert gift 4-5 ganger. Så han er redd for å miste meg, selv om han sier at det hadde ikke kostet han en drue å flytte. Men jeg vil så gjerne få hjelpe han, så han kan få seg en jobb og føle at han kan mestre noe han også. Jeg tror aldri at jeg noen gang har sett noen bli så glad og kry for litt ros og skryt som han. det holder han oppe mange dager før han faller ned i "kjelleren" igjen. Mens jeg blir litt flau over å få skryt for en jobb, så må han fortelle det til alle.. som han da kansje kan få høre noen ganger til hvor flink han er. Han må ha mye positiv bekreftelse virker som.. ja dette er ikke lett og jeg kjenner at jeg trenger å snakke med noen selv om dette..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror dette handler om en personlighetsforstyrrelse. Du kan godt kalle det en ikke-modnet del av personligheten.

Det finnes god behandling for de fleste personlighetsforstyrrelser, men det krever at den enkelte ser at en har et problem og ønsker å gjøre noe aktivt med det.

All hjelpsøking begynner hos fastlegen.

[KaVa]

Tanken på Bipolar lidelse har jeg også tenkt. Men jeg regnet ikke med å få diagnose på han her ,men hva slagsmuligheter der finnes for å få hjelp. Kan jeg ta kontakt med en psykolog og få råd tips??

Når det gjelde min sønn med AS og ADHD så går dette fint nå, det var en periode der det ikke fungerte og det beste svarene fikk jeg med han med AS. Han andre bare benekter og tar ingen skylg. Men heldigvis er det sånn at de med AS ofte ikke er flinke til å lyve, så jeg fant fort ut at han led under min samboers humørsvingninger. Jeg tok han for meg og sa som sant er at jeg må prioritere min sønn og at han vil komme først for meg uansett. Jeg sa at om han ikke kunne ta hensyn til en liten gutt med et komplisert nok liv. så var det over og ut. Og han tok den , så min sønn sier at det går bra nå og han henter meg om han trenger å si noe. Jeg tror min samboer kan være sjalu på en måte, ikke for at jeg erglad i sønnen min, men for at ingen har gjort/ stilt opp for han. Så han er snar til å si at jeg ikke står på nok for min sønn, for på en måte å hevde seg over meg. Dette går overhodet ikke inn på meg, da jeg vet hva jeg har gjort for min sønn og for hans hverdag. Min sønn får i dag skryt for hvor bra han fungerer i samfunnet, han er sosial og en høfflig liten herremann.

Jeg legger også merke til at min samboer ofte skryter/ overdriver når han prater med andre. Og han har en utrolig dårlig utviklet hukommelse. Og det er ikke bare tull, for jeg må hjelpe han til å huske ting og jeg må minne han på ting jeg har sagt mange ganger.. men når det gjelder data og sånt så husker han godt,,virker som han har selektiv hukommelse om det er noe som heter.Og jeg har lagt til merke mange ganger når det blir snakket om ting han ikke skjønner,, så er han god til å late som han skjønner,,sikkert tillært fra skolen. Han gir lett opp og blir fort lei.. må ha mye skifte for å ha interesse. Lykken er vel at jeg er praktisk, jordnær og har et ordnet forhold til penger, jobb og familie. Jeg er vel det mest stabile han noen gang har hatt i livet sitt. foreldrene ble skilt og moren har vel vert gift 4-5 ganger. Så han er redd for å miste meg, selv om han sier at det hadde ikke kostet han en drue å flytte. Men jeg vil så gjerne få hjelpe han, så han kan få seg en jobb og føle at han kan mestre noe han også. Jeg tror aldri at jeg noen gang har sett noen bli så glad og kry for litt ros og skryt som han. det holder han oppe mange dager før han faller ned i "kjelleren" igjen. Mens jeg blir litt flau over å få skryt for en jobb, så må han fortelle det til alle.. som han da kansje kan få høre noen ganger til hvor flink han er. Han må ha mye positiv bekreftelse virker som.. ja dette er ikke lett og jeg kjenner at jeg trenger å snakke med noen selv om dette..

''Min sønn får i dag skryt for hvor bra han fungerer i samfunnet, han er sosial og en høfflig liten herremann.

''

Det er flott at sønnen din har det bra :-) (Har selv en tiåring med AS, som reagerer veldig dersom han føler seg uttrygg) Det er flott at du prioriterer han og at samboeren din ser at dette er viktig og riktig!

[Gjest en som er bitter]

Jeg tror dette handler om en personlighetsforstyrrelse. Du kan godt kalle det en ikke-modnet del av personligheten.

Det finnes god behandling for de fleste personlighetsforstyrrelser, men det krever at den enkelte ser at en har et problem og ønsker å gjøre noe aktivt med det.

All hjelpsøking begynner hos fastlegen.

ikke alle får hjelp selv om de ser at de har problemer og det syns jeg du kan fortelle brukere så de ikke får falske forhåpninger for sånn er virkeligheten, desverre

[Gjest imzedimze]

Skjønner godt at du er utslitt!

På meg virker det som om samboeren din sliter veldig med seg selv, men ikke er villig til å søke/motta hjelp for det han sliter med. Jeg er på ingen måte kvalifisert til å stille noen form for diagnose på han, men det slår meg at du nevner store opp- og nedturer - og da tenkte jeg om han er sjekket om han har bipolar lidelse?

Du beskriver han som et menneske med kort lunte, går dette ut over deg og sønnen din, også?

Hvordan går det egentlig med deg og sønnen din oppi dette? Tenker spesielt på tolvåringen med AS og ADHD - føler han seg trygg i samvær med din samboer?

hun beskriver heller en med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, ikke en med bipolar.

mvh.

[KaVa]

hun beskriver heller en med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, ikke en med bipolar.

mvh.

Sikkert. Som sagt: Jeg er ikke kvalifisert til å stille noen diagnose, og som du ser at svaret mitt spør jeg bare om han er undersøkt for bipolar.