Utbrent??

[Gjest trøtt, sliten, lei]

Jeg er en jente på 32 år som var ferdig utdannet for 1/2 år siden etter 3 år på høyskole i en annen by enn hvor jeg bor vanligvis. Jeg kjørte meg selv knallhardt disse tre årene. Ukedagene brukte jeg til lesing og trening tre dager i uken, ikke sosialt liv i det hele tatt. Fikk toppkarakterer. Samtidig som jeg studerte hadde jeg en kjæreste hjemme som det fungerte dårlig med. Jeg pendlet hjem hver helg for å møte han. Kvidde meg til helgen pga den lange reisen hjem (4 timer en vei). Han var ikke noe snill med meg psykisk, var kontrollerende og manipulerende. Vi kranglet stadig vekk. Følte jeg mistet meg selv, ble en forvirret/usikker jente. Humøret mitt var som en jojo. Etter noen måneder på høyskolen begynte jeg å sove dårlig. Sov gjerne tre timer om natten (selv om jeg var stuptrøtt når jeg la meg), gikk på forelesning og når jeg kom hjem igjen var jeg stuptrøtt og prøvde å legge meg nedpå uten å få sove. Midt oppi dette meldte jeg meg på et kurs med mye "hjemmelekser" og helgesamlinger en gang i måneden inkludert avsluttende eksamen. Slitsomt, men jeg bestod kurset og var glad jeg gjennomførte det. Deretter ble jeg ferdig med 3 års utdannelse, og samtidig ble det slutt med meg og kjæresten min, til alle mine nærmeste store glede.. Jeg flyttet hjem til byen jeg kom fra. Flyttet tre ganger på tre måneder etter dette før jeg fant et sted jeg ville bo. Fikk meg jobb og tenkte at NÅ skal livet endelig roe seg. Og nå sitter jeg her uten energi til noe.. Jeg har ofte vondt i nakken og i pannen. Jeg har problemer med å konsentrere meg, faller veldig lett ut i samtaler med venner, klarer ikke konsentrere meg om hva de sier med mindre det er VELDIG interessant det de snakker om. Har også begynt å miste sykt mye hår, hodeputen er full av hår, sluken i dusjen blir tett etter to dusjinger. Har forsøkt ølgjær/B-vitaminer, noe som har hjulpet meg tidligere, uten at dette hjelper meg nå. Jeg jobber bare 50 % fordi jeg ikke får større stillingsprosent. Økonomisk går det helt fint, men fridagene går opp i ingenting, jeg sover lenge og når jeg står opp tenker jeg på alt jeg skulle ha gjort, men kommer ikke igang med noe. Tidligere likte jeg å gå på fjellet, men nå blir det bare med tanken. I tillegg er jeg veldig irritabel (for eksempel i trafikken, eller i butikken fordi kassadamen for eksempel er treig). Jeg er ofte lei meg uten å vite hvorfor. Jeg kvir meg ofte til å gå på jobb, begynner nesten å grine fordi jeg ikke orker å gå (selv om jeg trives på jobb). Når jeg først er kommet meg på jobb så blir jeg i godt humør. Når venner spør om vi skal finne på ting, så blir det til at jeg ikke gidder.. med mindre det er noe veldig gøy de spør om. Hvorfor er jeg sånn? Hva skal jeg gjøre for å få tilbake energien og det positive humøret jeg hadde før? Vil det være feil tidspunkt å søke på en 100 % jobb nå? Er ikke noe kjekt å gå hjemme å ikke gjøre noe. Blir deppa av det. Har tenkt på å oppsøke fastlegen min, men ser for meg at han er typen til bagatellisere problemet mitt.. Dessuten, hva kan han gjøre da? Jeg er ikke ute etter noen sykemelding. Vil bare bli den glade og positive jenten jeg før var.

[Gjest navy]

Kanskje du burde sjekke stoffskifte ditt? Ta en tur til doktormannen og få kontrollert at det ikke er noe fysisk som feiler deg?

Ellers kan du jo godt være sliten og trenge lang tid på å ta deg igjen etter alt du har opplevd. Lykke til !!

[Gjest trøtt, sliten, lei]

Kanskje du burde sjekke stoffskifte ditt? Ta en tur til doktormannen og få kontrollert at det ikke er noe fysisk som feiler deg?

Ellers kan du jo godt være sliten og trenge lang tid på å ta deg igjen etter alt du har opplevd. Lykke til !!

Ja jeg kan jo gå og få tatt noen blodprøver, men jeg tviler på det er det.. når jeg tenker tilbake var jeg en glad jente helt fram til jeg møtte han eksen min som jeg ble ilag med.. og når jeg begynte å studere/ha eksamener mistet jeg nattesøvnen min.. den er heldigvis kommet tilbake..

Hvis det er utbrent jeg er, skal man presse seg til ting man egentlig ikke vil? skal en for eksempel tvinge seg på trening?

[Gjest navy]

Ja jeg kan jo gå og få tatt noen blodprøver, men jeg tviler på det er det.. når jeg tenker tilbake var jeg en glad jente helt fram til jeg møtte han eksen min som jeg ble ilag med.. og når jeg begynte å studere/ha eksamener mistet jeg nattesøvnen min.. den er heldigvis kommet tilbake..

Hvis det er utbrent jeg er, skal man presse seg til ting man egentlig ikke vil? skal en for eksempel tvinge seg på trening?

Tror det er viktig å prøve å definere for deg selv hva det er som tapper deg for krefter idag? Og hva er det som kan gi deg påfyll av energi?

Trening tror jeg er veldig bra :-). Dette gir, som regel, mye mere energi og pågangsmot. Oksygenopptaket blir bedre og du tenker klarere :-).

Men- skygg unna ALT som måtte tappe deg for krefter. Dette kan jo også dreie seg om vonde tanker du har om det forholdet du snakker om. Ikke gruble for mye over dette, grubling fører ofte til mere nedgraving og du blir deppa av det.

Du kan likevel ikke endre på det som har vært, men du kan gjøre mye med framtiden. Håper jeg sier noe som kan være nyttig her :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Personlig tror jeg underskriften er mer dekkende enn overskriften.

Det er dessverre stor sannsynlighet for at du har fått deg en depressiv reaksjon. Jeg synes du skal snakke med fastlegen din. Sammen vil dere finne løsninger.

[Gjest Sliten hele tiden]

Ja jeg kan jo gå og få tatt noen blodprøver, men jeg tviler på det er det.. når jeg tenker tilbake var jeg en glad jente helt fram til jeg møtte han eksen min som jeg ble ilag med.. og når jeg begynte å studere/ha eksamener mistet jeg nattesøvnen min.. den er heldigvis kommet tilbake..

Hvis det er utbrent jeg er, skal man presse seg til ting man egentlig ikke vil? skal en for eksempel tvinge seg på trening?

Da jeg var utbrent fikk jeg beskjed av psykolgen min om å ikke trene. Hvile, hvile ,hvile.Om det var rett vet jeg ikke, er fortsatt trøtt.

[Gjest singmeasong]

Ja jeg kan jo gå og få tatt noen blodprøver, men jeg tviler på det er det.. når jeg tenker tilbake var jeg en glad jente helt fram til jeg møtte han eksen min som jeg ble ilag med.. og når jeg begynte å studere/ha eksamener mistet jeg nattesøvnen min.. den er heldigvis kommet tilbake..

Hvis det er utbrent jeg er, skal man presse seg til ting man egentlig ikke vil? skal en for eksempel tvinge seg på trening?

''Hvis det er utbrent jeg er, skal man presse seg til ting man egentlig ikke vil? skal en for eksempel tvinge seg på trening?''

Hvis du er utbrent, noe du trolig er har det ingen hensikt å tvinge seg til ting man egentlig ikke vil. Det vil føre til økt stressfølelse og kroppen mottar signaler om dette og handler deretter. Foregår stress over lang tid er det mekanismer i kroppen som settes i gang og den gir beskjed om å gå på sparebluss. Og det ser ut til at det er akkuratt det som har skjedd i ditt tilfelle.

Ved sparebluss går forbrenningen ned (dette er ikke det samme som sykdommen hypothyreose, altså ikke påviselig på blodprøver, men det gir samme symptomer som denne sykdommen). Dette vil du merke på mange ulike vis, du nevner en del av de selv. Hårtap, manglende energi, behov for å sove, tiltaksløshet, depresjonsfølelse, vektoppgang. muskelverk, etcetc.

Det er altså en naturlig reaksjon fra kroppen pga langvarig stress/påkjenningeer. Kroppen er en maskin og det er få av oss som kjenner til omfanget av hva stress/påkjenninger faktisk gjør med denne maskinen. En del stress/påkjenninger er selvsagt ikke til å unngå under livets gang og dette tåler kroppen. Den ordner opp selv. Under langvarig fysisk og psykisk stress begynner den derimot å slite og vi får problemer. Hos noen skjer dette også ved en kort periode med stress/påkjenninger. Vi tåler ulikt.

Jeg tror det du opplever er fysiologisk/kroppslig. psyken er i mine øyne like mye kropp som alt annet. Dessverre er det en tendens at man behandler folk for psykiske lidelser ved utbrenthet fordi de ikke kan påvise de fysiske reaksjonene på blodprøver. Du blir altså erklært fysisk frisk, selv om kroppen din går på sparebluss og du kan blir tilbudt et antideppressivt middel. Et antideppresivt middel kan igjen påvirke forbrenningen og du havner virkelig i en ond sirkel.

Det er ingenting som tilsier at man ikke kan trene ved utbrenthet, men ikke tren hardt! Og ikke minst gjør treningen lystbetont, altså det motsatte av det du har gjort til nå i en del sammenhenger ved å utsette deg selv for et negativt stress og negative påkjenninger. Det du trenger er en kombinasjon av hvile, positive impulser og jeg vil si en stor dose tålmodighet. Så vil kroppen rydde opp i dette selv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja jeg kan jo gå og få tatt noen blodprøver, men jeg tviler på det er det.. når jeg tenker tilbake var jeg en glad jente helt fram til jeg møtte han eksen min som jeg ble ilag med.. og når jeg begynte å studere/ha eksamener mistet jeg nattesøvnen min.. den er heldigvis kommet tilbake..

Hvis det er utbrent jeg er, skal man presse seg til ting man egentlig ikke vil? skal en for eksempel tvinge seg på trening?

Det spørs hva du legger i trening. Du skal i hvert fall tvinge deg til å mosjonere. Velg helst en aktivitet som også er lystbetont. Det er viktig at kroppen ikke forfaller. Da blir energiløsheten enda verre.

Hardtrening slik som idrettsutøvere bedriver, bør du avstå fra inntil du har fått tilbake noe energi