når man ikke er som før

[Gjest jeg ser veggen i d fjerne]

alle skal ha en bit av meg. Mas fra alle kanter. Prøver å si at jeg ikke tåler stress og høyt tempo mer og at jeg ikke rekker alt men møter lite forståelse for det. De blir fornærmet når jeg ikke tar telefonen. Jeg har slått av den, orker bare ikke mas,jeg tåler det ikke mer. Jeg kveles av det! Jeg rekker nesten ikke puste mellom alt som skjer. Alt går i ett. Hvordan forteller man til venner så de forstår at en ikke tåler stress mer og at en ikke er energisk som før? Jeg går med store muskelsmerter og kraftig hodepine om dagen. Dette lover ikke bra, og jeg er alene .

[FGT]

Det er tydelig at du har levd på utsiden av deg selv en stund

[Gjest profile]

Dersom du før har vært veldig tilgjengelig så vil folk sikkert forvente at du fortsatt skal være det og derfor vise liten forståelse. Men, dersom du klarer å sette og holde på grensene så er det store sjanser for at de etterhvert vil godta det. De trenger litt tid til å venne seg til forandringen...