en byrde for samfunnet

[Glimtipper]

Nei, du har rett i det. Blir bare så oppgitt noen ganger.. Men er det ikke litt bra også da? At jeg har blitt mer selvhevdende eller hva det nå kalles? Selv om jeg er veldig negativ..

Furting og bitterhet er ikke selvhevdelse. Det er en straff som kun går utover deg selv. I dette tilfellet er det rett og slett selvskading av den mer subtile formen. Det er ditt liv det går utover, ditt og barnas. Ingen andres.

Selvhevdelse vil være å ringe den nye fastlegen din, bestille time og si: "Jeg må ha hjelp raskt. Jeg har barn og jeg klarer meg ikke uten hjelp.* Forklar situasjonen og spør om han/hun kan purre for deg og finne ut hva som skjer.

Selvhevdelse er å gjøre gode ting for deg selv i mellomtiden. Gå tur, ta vare på barna. Om du sliter med noe i forhold til ungene, så kan du kontakte et familiekontor og mest sannsynlig få noen samtaletimer innen rimelig tid. Hvis du trenger avlastning, så ber du familie og venner om hjelp - eventuelt barnevernet. Hvis du trenger hjelp til jobbsøking eller utdannelse, så kontakter du NAV.

-Dette- er selvhevdelse.

[uglemor]

Furting og bitterhet er ikke selvhevdelse. Det er en straff som kun går utover deg selv. I dette tilfellet er det rett og slett selvskading av den mer subtile formen. Det er ditt liv det går utover, ditt og barnas. Ingen andres.

Selvhevdelse vil være å ringe den nye fastlegen din, bestille time og si: "Jeg må ha hjelp raskt. Jeg har barn og jeg klarer meg ikke uten hjelp.* Forklar situasjonen og spør om han/hun kan purre for deg og finne ut hva som skjer.

Selvhevdelse er å gjøre gode ting for deg selv i mellomtiden. Gå tur, ta vare på barna. Om du sliter med noe i forhold til ungene, så kan du kontakte et familiekontor og mest sannsynlig få noen samtaletimer innen rimelig tid. Hvis du trenger avlastning, så ber du familie og venner om hjelp - eventuelt barnevernet. Hvis du trenger hjelp til jobbsøking eller utdannelse, så kontakter du NAV.

-Dette- er selvhevdelse.

Kjempebra svar!!!

[Gjest hun må da snart forstå det]

Om du hadde brukt halvparten av energien du bruker på DOL til å snakke med fastlegen og den andre halvparten på å gå tur, ville det meste ha løst seg.

100% enig.

[Glenn09]

Huff å lese ditt innlegg var som om du skulle skrevet av tankene min.

Jeg tok steget og la meg inn på psykiatrisk og havnet på lukket avdeling. Har aldri følt meg hjemme noen steder her i verden.

Kunne også tenkt meg at andre heller kunne fått min tid her på jorden da jeg ikke orker å være her.

Grunnen til at jeg ikke har forlatt dette stedet er at jeg har unger, unger jeg vet at har så masse medfølelse med andre at hvis jeg hadde avsluttet så hadde det knust dem. Og det klarer jeg ikke å gjøre, men det er slitsomt, og jeg vil så gjerne ville leve for deres skyld, så jeg skammer meg over at jeg føler disse følelsene om å ta livet mitt når jeg har så flotte barn.

Men det finnes sikkert hjelp der ute, det gjelder bare å finne den. Finne en mening, finne noe man gjøre som gjør at man føler seg til nytte for noen. Alle trenger å føle seg verdsatt, og det er det jeg også trenger å finne, men hva, hvordan?

Jeg har nå funnet en behandler som skal vri om på tankene min. Jeg vet at jeg tenker veldig negativt om meg selv, og at jeg har en del tanker som ikke er nyttige. Leser en veldig bra bok nå som heter "Sjef i eget liv" -en bok om kognitiv terapi

Av Ingvard Wilhelmsen.

Har ikke kommet så langt i den boken enda da alt er et tiltak når man er slik. Men prøver å lese en til to sider hver dag flere hvis jeg orker.

Prøv å se om du kan få en annen behandler, gjerne en privat selv om det koster litt mer. Føler at de offentlige ikke er like dyktige, vertfall min erfaring.

Og lykke til, husk at du betyr noe for noen!!

[Gjest Tilbakefall]

Furting og bitterhet er ikke selvhevdelse. Det er en straff som kun går utover deg selv. I dette tilfellet er det rett og slett selvskading av den mer subtile formen. Det er ditt liv det går utover, ditt og barnas. Ingen andres.

Selvhevdelse vil være å ringe den nye fastlegen din, bestille time og si: "Jeg må ha hjelp raskt. Jeg har barn og jeg klarer meg ikke uten hjelp.* Forklar situasjonen og spør om han/hun kan purre for deg og finne ut hva som skjer.

Selvhevdelse er å gjøre gode ting for deg selv i mellomtiden. Gå tur, ta vare på barna. Om du sliter med noe i forhold til ungene, så kan du kontakte et familiekontor og mest sannsynlig få noen samtaletimer innen rimelig tid. Hvis du trenger avlastning, så ber du familie og venner om hjelp - eventuelt barnevernet. Hvis du trenger hjelp til jobbsøking eller utdannelse, så kontakter du NAV.

-Dette- er selvhevdelse.

Ok. Da har jeg misforstått fullstendig.. Takk for at du forklarte meg forskjellen )

[Gjest Tilbakefall]

Furting og bitterhet er ikke selvhevdelse. Det er en straff som kun går utover deg selv. I dette tilfellet er det rett og slett selvskading av den mer subtile formen. Det er ditt liv det går utover, ditt og barnas. Ingen andres.

Selvhevdelse vil være å ringe den nye fastlegen din, bestille time og si: "Jeg må ha hjelp raskt. Jeg har barn og jeg klarer meg ikke uten hjelp.* Forklar situasjonen og spør om han/hun kan purre for deg og finne ut hva som skjer.

Selvhevdelse er å gjøre gode ting for deg selv i mellomtiden. Gå tur, ta vare på barna. Om du sliter med noe i forhold til ungene, så kan du kontakte et familiekontor og mest sannsynlig få noen samtaletimer innen rimelig tid. Hvis du trenger avlastning, så ber du familie og venner om hjelp - eventuelt barnevernet. Hvis du trenger hjelp til jobbsøking eller utdannelse, så kontakter du NAV.

-Dette- er selvhevdelse.

Men jeg må fremdeles tygge litt mer så det. For jeg vet ikke helt hvilken "bås" jeg skal plassere det å tørre ha egne meninger, ytre dem samt stå for dem.. Hva det hører til..

[Glimtipper]

Men jeg må fremdeles tygge litt mer så det. For jeg vet ikke helt hvilken "bås" jeg skal plassere det å tørre ha egne meninger, ytre dem samt stå for dem.. Hva det hører til..

Egne meninger er flott, men hvor hjelpsomt det er avhenger av hvordan du presenterer de. For eksempel:

Noen sårer meg ved en kommentar.

1. Jeg sier ingenting, men tenker at jeg aldri skal stole på den personen igjen (eller mennesker generelt). En ekstrem reaksjon som kun fører til negative konsekvenser. Dette er ikke selvhevdelse, men passiv agressivitet.

2. Jeg blir sint og kjefter ut personen etter noter. En annen ekstrem reaksjon som kan være nødvendig i -helt- spesielle tilfeller (hvor en dempet reaksjon ikke har nyttet og du er ved enden av din tålmodighet). Dette kan være selvhevdelse, men da ved å dytte den andre personen ned.

3. Jeg sier: "Ola, den kommentaren såret meg faktisk. Jeg skjønner du ville være morsom, men jeg ble lei meg. Jeg setter pris på om du ikke sier slikt til meg igjen." En normal, dempet og sunn reaksjon. Du står opp for deg selv ved å formidle følelsene dine.

[Glenn09]

Huff, jeg har jo gjort det, snakket og snakket med fastlegen. Gå tur har jeg derimot ikke vært flink til. Har det virkelig så stor effekt å gå tur? Over hvor lang tid skal jeg presse meg til å gå tur før jeg merker virkning? Jeg har utmerkede muligheter til å gå tur men det er et nrk. Så hvis du kan si noe om akkurat det hvor lang tid jeg skal gjøre det før jeg evaluerer skal jeg gjøre det.

På meg har ikke det å gå tur hjulpet.

Og jeg vil påstå at jeg går mer tur en de fleste da jeg har en veldig aktiv hunderase. Og jeg er ute 3-5 timer hver dag og går med henne. Kan jo hende at jeg hadde vært enda dårligere hvis jeg ikke hadde gått så mye.

På meg tror jeg det er bedre å komme seg ut blant andre mennesker og ikke være så masse alene.... men vi er alle forskjellige.

[Gjest Tilbakefall]

Huff å lese ditt innlegg var som om du skulle skrevet av tankene min.

Jeg tok steget og la meg inn på psykiatrisk og havnet på lukket avdeling. Har aldri følt meg hjemme noen steder her i verden.

Kunne også tenkt meg at andre heller kunne fått min tid her på jorden da jeg ikke orker å være her.

Grunnen til at jeg ikke har forlatt dette stedet er at jeg har unger, unger jeg vet at har så masse medfølelse med andre at hvis jeg hadde avsluttet så hadde det knust dem. Og det klarer jeg ikke å gjøre, men det er slitsomt, og jeg vil så gjerne ville leve for deres skyld, så jeg skammer meg over at jeg føler disse følelsene om å ta livet mitt når jeg har så flotte barn.

Men det finnes sikkert hjelp der ute, det gjelder bare å finne den. Finne en mening, finne noe man gjøre som gjør at man føler seg til nytte for noen. Alle trenger å føle seg verdsatt, og det er det jeg også trenger å finne, men hva, hvordan?

Jeg har nå funnet en behandler som skal vri om på tankene min. Jeg vet at jeg tenker veldig negativt om meg selv, og at jeg har en del tanker som ikke er nyttige. Leser en veldig bra bok nå som heter "Sjef i eget liv" -en bok om kognitiv terapi

Av Ingvard Wilhelmsen.

Har ikke kommet så langt i den boken enda da alt er et tiltak når man er slik. Men prøver å lese en til to sider hver dag flere hvis jeg orker.

Prøv å se om du kan få en annen behandler, gjerne en privat selv om det koster litt mer. Føler at de offentlige ikke er like dyktige, vertfall min erfaring.

Og lykke til, husk at du betyr noe for noen!!

Jeg vet, det er vondt å tenke at man ikke hører til i denne verden, at en skulle ønske en aldri ble født osv. det føles så egoistisk å tenke slik når man har barn. Nesten litt skremmende, synes jeg. For hva sier det om oss som foreldre? Er vi dårlige foreldre, er vi ikke glade nok i barna våre, Hadde de hatt det bedre hos noen andre osv. Det er vondt å tenke slik (sier ikke at det er slik, det er bare slik jeg av og til tenker om meg selv). Jeg håper at du får den hjelpen du trenger du også av den du har funnet. Har du startet? Kognitiv terapi? Hvordan fant du vedkommede om jeg tør spørre? Jeg hadde en god behandler i ett år, der fikk jeg den hjelpen jeg trengte og fremgangen var god, jeg hadde rammer og visste hva jeg skulle konsentrere meg om til enhver tid,men pga lang avstand kunne jeg ikke fortsette. Bøkene til I.W.er bra. Har lest dem

[Gjest Tilbakefall]

Egne meninger er flott, men hvor hjelpsomt det er avhenger av hvordan du presenterer de. For eksempel:

Noen sårer meg ved en kommentar.

1. Jeg sier ingenting, men tenker at jeg aldri skal stole på den personen igjen (eller mennesker generelt). En ekstrem reaksjon som kun fører til negative konsekvenser. Dette er ikke selvhevdelse, men passiv agressivitet.

2. Jeg blir sint og kjefter ut personen etter noter. En annen ekstrem reaksjon som kan være nødvendig i -helt- spesielle tilfeller (hvor en dempet reaksjon ikke har nyttet og du er ved enden av din tålmodighet). Dette kan være selvhevdelse, men da ved å dytte den andre personen ned.

3. Jeg sier: "Ola, den kommentaren såret meg faktisk. Jeg skjønner du ville være morsom, men jeg ble lei meg. Jeg setter pris på om du ikke sier slikt til meg igjen." En normal, dempet og sunn reaksjon. Du står opp for deg selv ved å formidle følelsene dine.

Du ga meg noe å tygge på i dag! Det er nytt, og interessant. Noe jeg kan jobbe videre med mens jeg venter.

[Glenn09]

Jeg vet, det er vondt å tenke at man ikke hører til i denne verden, at en skulle ønske en aldri ble født osv. det føles så egoistisk å tenke slik når man har barn. Nesten litt skremmende, synes jeg. For hva sier det om oss som foreldre? Er vi dårlige foreldre, er vi ikke glade nok i barna våre, Hadde de hatt det bedre hos noen andre osv. Det er vondt å tenke slik (sier ikke at det er slik, det er bare slik jeg av og til tenker om meg selv). Jeg håper at du får den hjelpen du trenger du også av den du har funnet. Har du startet? Kognitiv terapi? Hvordan fant du vedkommede om jeg tør spørre? Jeg hadde en god behandler i ett år, der fikk jeg den hjelpen jeg trengte og fremgangen var god, jeg hadde rammer og visste hva jeg skulle konsentrere meg om til enhver tid,men pga lang avstand kunne jeg ikke fortsette. Bøkene til I.W.er bra. Har lest dem

Livet er ikke enkelt alltid men man gjør sitt beste.

Jeg har mye selvinnsikt så når jeg sliter så legger jeg meg ikke bare ned for å deppe. Da leiter jeg isteden på nettet etter behandlingsmetoder, og det var på den måten jeg kom over en artikkel jeg synes var bra. Så fikk jeg tak i en som drev med den type behandlingsform som jeg leste om, og skrev en mail til ham.

Han satte meg så i kontakt med en annen person som også driver med denne behandlingsformen men i nærheten av meg.

Så hvis man prøver å finne noe som hjelper så har man vertfall noe å drive med når dagene blir triste og lange.

[Gjest Tilbakefall]

100% enig.

Ettersom du forstår det og ikke hun så kan kanskje du fortelle hva "det meste" innebærer?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ettersom du forstår det og ikke hun så kan kanskje du fortelle hva "det meste" innebærer?

"det meste" betyr storparten av problemene.

[Gjest noen forslag]

Ettersom du forstår det og ikke hun så kan kanskje du fortelle hva "det meste" innebærer?

Det betyr at en får det bedre med seg selv, mentalt og fysisk. At en fungerer bedre i forhold til omgivelsene, at en får mer energi og blir mer sunn.

Ingen grunn til å gjøre ting så kompliserte.

[Gjest Tilbakefall]

"det meste" betyr storparten av problemene.

Og da hadde jeg ikke hatt behov for noe hjelp i psykiatrien?

[Gjest Tilbakefall]

Det betyr at en får det bedre med seg selv, mentalt og fysisk. At en fungerer bedre i forhold til omgivelsene, at en får mer energi og blir mer sunn.

Ingen grunn til å gjøre ting så kompliserte.

Joda, jeg forsto det.. Men jeg fikk masse skyldfølelser.. At jeg kunne vært frisk og ikke hatt behov for hjelp i Rl hvis jeg hadde gjort ting annerledes.. Derfor jeg spurte.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Og da hadde jeg ikke hatt behov for noe hjelp i psykiatrien?

I hvert fall mindre enn om du ikke gjør disse grepene.

[Gjest Tilbakefall]

I hvert fall mindre enn om du ikke gjør disse grepene.

Jeg vet ikke hva jeg skal svare. Du traff ett eller annet.

[Gjest profile]

Skuffelsene har vært så store at jeg ikke orker tanken på en eventuell ny en, en ny skuffelse vil ta livet av meg. Jeg er livredd det skal skje igjen så jeg vet ikke hva som er best,om jeg skal bruke krefter på en ny runde eller om jeg bare skal godta at livet er som det er og at det ikke blir bedre.

Men nå har du justert ned forventingene etter det du har opplevd og da blir ikke skuffelsen så stor om det ikke "klaffer" denne gangen heller som da du hadde høye forventninger...

[Gjest Tilbakefall]

Men nå har du justert ned forventingene etter det du har opplevd og da blir ikke skuffelsen så stor om det ikke "klaffer" denne gangen heller som da du hadde høye forventninger...

Du har vel rett i det.. Men det spørs om jeg egentlig fortjener å få en plass.. Kanskje burde jeg bare overlate den jeg evt får, til andre. At om jeg bare skjerper meg så ordner det meste seg.. Jeg vet ikke.