hva er galt med meg.

[Gjest wewe]

jeg kan få nesten hvem jeg vil.....iallefall mange attraktive menn, som jeg sikkert kunne fått det flott med! Men jeg har fallt for en sliten.. alkolisert.. sexfiksert..rundbrenner...å utspekulert slask som ikke noe å satse på. ikke spesielt pen heller.. han er eldere enn meg...men han liker de jentene på ca 23 år. Selv er jeg klart å bli 34 år... å panikken har begynt å komme,jeg har ikke barn. Jeg er såååå fortvilet, jeg klarer ikke å like noen andre..å jeg har prøvd! Hva skal jeg gjøre.... jeg er nesten besatt av denne fyren å det har vart i nesten 3 år. jeg får det ikke som jeg vil..... å må trekke meg unna... men så etter en stund så klarer jeg ikke å la være å ta kontakt igjenn. er redd han skal bli voksen når jeg ikke er der! at en annen jente skal få han. når jeg har kastet bort så uenderlig mye slit å krefter på han. Jeg vet han liker meg.....han måtte jobbe virkelig hardt for å få taket på meg. men kanskje har han gått lei.... eller så er alkoholen mest interessang. Men han er snill da! Men hva slal jeg gjøre! hjelp, vil ikke ende opp som en gammel bitter dame!

[FGT]

Si det ? Kanskje det er morsinstinktet som blir vekt hos deg ? Eller du du føler at du ikke har så mye å tape med sånn en type ? Du kan få den du vil, men er redd for om det kan vare, på grunn av konkurranse med yngre ? En kan lure på hvorfor mange vakre kvinner som kunne velge å vrake, for så gå rundt singel til de er 40 år, og så velger en slask som du kaller det ? Jeg tror at når du føler deg sterkere en han på noen viktige områder, så skaper det en slaks trygghet for deg, og at han kan bli svært avhengi av deg med sine problemer. Det kan være lurt å stille seg en del slike spørsmål til seg selv. Men tenk på sikt. Like barn leker best.

[Gjest som jeg tenkte...]

Det du forteller her minner meg om noe som kan overføres på meg i andre situasjoner.

F.eks. "Jeg kan slanke meg, men klarer/gidder ikke".

"Jeg kan ta resten av utdannelsen min og endelig gjøre meg ferdig og bli noe her i livet (har nemlig evnene), men klarer/gidder ikke".

For meg tror jeg det handler om en slags selvforakt, fordi jeg mener et sted inni hjernen min at jeg ikke fortjener bedre. Kanskje er det sånn med deg også?

Bare en tanke...