Sorg-dagbokinnlegg

[Miamarian]

Jeg savner mamma sånn.

Verden er bare grå uten henne. Jeg våkner opp hver dag og det er en kamp. Hva er vitsen liksom.

Jeg savner stemmen hennes. Jeg ønsker at hun kan gi meg en klem og holde rundt meg.

På mange måter er ting bedre i livet mitt. Jeg har et mer sosialit liv og noen venner. Så er jeg også besøksvenn for en 90 år gammel dame en gang i uka. Rart at jeg klarer å ivareta hennes behov når det stormer så inni meg. Men det klarer jeg altså. Noe som er godt. Det føles godt for meg også at hun ser frem til besøket mitt. Hun er også en morsom 90 åring som har masse å gi. Vi har og pratet litt om mamma som var godt.

jeg ønsker mange ganger å kjøre inn i en fjellvegg. Egentlig vil jeg ikke ta livet av meg. Men jeg bare leker med tanken.

i går så fikk ejg lokalavisen hvor mamma sto på en liste blant de som var døde. Kjempevondt merkerlig nok. Så var jeg på graven og da var det kommet en ny grav ved siden av. Jeg vet ikke om ejg klarer å takle dette. Det er for vanskelig.

Jeg drømmer om hennne ofte også. Den siste drømmen var at mamma var dødssyk. Vi satt og holdt rundt hverandre på toalettet og jeg sa farvel og at hun kunne gi slipp. Jeg lovte at det skulle gå bra med meg og at hun kunne møte Jesus og forlate oss.

[hidi, the scorpion]

For et nydelig innlegg!

Og en hyllest til oss mødre;) Kjente jeg ble glad inni meg over å være en mamma!

Etterhvert svinner den intense sorgen og minnene overtar, og de blir der for bestandig;)

Jeg mistet pappaen min veldig brått, så jeg vet hvor vondt det er....

Klem fra