fortvilet

[rosi1365379983]

Hei igjen! Jeg skriver enda en gang til deg siden jeg ellers ikke vet hvor jeg skal henvende meg og syns du gir mange gode råd og svar.

Jeg skrev for noen dager siden at jeg hadde hatt to spontanaborter på under ett år(en spontanabort med blødning i uke 9, og en missed abortion i uke 16 der det ikke fantes noe foster igjen bare rester av morkaka). Da jeg skrev sist var jeg gravid igjen i uke 8, men hadde ingen graviditetstegn (slik jeg har hatt med mine tre normale svangerskap). Jeg tok denne gangen HCG prøve i uke 5, og den var normal. Jeg tok også en i uke 7, og da var verdiene på 61 000 som jeg forsto var helt fint. Da jeg kom på ultralydundersøkelse vel 8 uker ut i svangerskapet, viste den på nytt en tom fostersekk. En ubeskrivelig trist opplevelse selv om både min mann og jeg hadde prøvd å forberede oss på at det kunne gå galt også denne gangen. Jeg skal innlegges for utskrapning i neste uke. Gynekologen som undersøkte meg(han var tysk kandidat og snakket veldig gebrokken norsk, men gjorde helt sikkert sist beste) kunne gi oss lite informasjon om alt vi lurte på. Han mente til og med at jeg kunne vente med utskraping til jeg begynte å blø av meg selv. Noe jeg sa jeg ikke ville greie psykisk, siden denne situasjonen i utgangspunktet er ei stor belastning for oss begge. Dagene føles som ei tåke, hvor jeg mer eller mindre eksisterer. Alle graviditetene har fra vår side vært ønsket og planlagt. Jeg er 29 år, men føler jeg er i ferd med å gi opp håpet om å få oppleve gleden ved et til normalt svangerskap og baby.

Vil du kalle dette for en miss abortion? Kan det heller være blighted ovum? Jeg føler det aldri kan ha utviklet seg til noe foster, siden fostersekken var helt tom, slik som sist gang. Hvorfor støter ikke kroppen vekk en slik graviditet av seg selv? Hvorfor fortsetter morkaka med å produsere HCG som om dette skulle være et normalt svangerskap?

Jeg syns det er så merkelig at jeg først hadde tre helt vanlige graviditeter, som resulterte i tre flotte barn. For så plutselig å oppleve at ingenting fungerer. Det siste normale svangerskapet endet i keisersnitt. Kan det ha noe å si tror du? Vi kommer ellers ikke på noe som er forandret siden sist fødsel/keisersnitt. Det yngste barnet vårt blir tre år i januar.

Har du noen forslag til hva vi burde gjøre nå? Hva innebærer en utredning?

[Gjest Mette H Moen, gynekolog]

Det var veldig leit at det også denne gangen skulle gå galt. Det er litt en smaks sak hva man vil kalle det, men det spiller ikke noen rolle for å finne evt årsak. Jeg tror ikke keisersnittet har noe å si. Uansett, så syens jeg dere vurdere om dere vil gå gjennom en utredning, se vedlagte informasjon:

Utredning ved gjentatte aborter (habituelle aborter)

Har en kvinne hatt tre mislykte svangerskap på rekke uten fødsel i mellom, er det rimelig å starte utredning. (Det har liten hensikt å starte utredning allerede etter to aborter, for da er sjansen for å finne noe unormalt meget liten.)

Ved undersøkelse av kvinnen undersøker man for infeksjon, hormon- eller stoffskifteforstyrrelser og for feil ved livmor

Hos mannen undersøker man sæden, og fra begge analyseres kromosomene (arveanlegget) ved en blodprøve.

I noen tilfeller, men langt fra i alle, kan man finne forhold som man kan behandle før eller under et nytt svangerskap.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen