Når behandler vil ha med en til

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vi har denne rutinen på vår akuttpost. Det har flere grunner. De viktigste er:

Jeg slipper å finne en sykepleier å gi rapport til etterpå for å fortelle hvilke avtaler jeg gjorde med pasienten.

Sykepleieren har anledning til å stille oppklarende spørsmål om noe er uklart vedr. avtaler.

Vi er to som har hørt det samme. Svært mange pasienter forteller en ganske annen historie til sykepleieren i ettertid enn det jeg har oppfattet i samtalen.

Kun hos utvalgte pasienter er begrunnelsen fare for uriktige beskyldninger eller vold.

[rose23]

Han var veldig nøye på at det jeg sa til ham bare var mellom oss to (og den som tilfeldigvis var til stede :- )), men det var episoder og tanker jeg fortalte om. Det er jo fullt mulig å ta opp mine problemer uten å gå i detalj om de tingene jeg synes er aller vanskeligst å dele med noen.

Personalet hadde to typer samarbeidsmøter, en hvor hele "gruppa" var med, en hvor behandler og primærkontakter og ev andre (sosionom, ergoterapeut, fysioterapeut) som hadde mye med pasienten å gjøre var med.

Det er nok en praksis han har hatt lenge, at det er tilfeldig at det var så mange tilfeldige ekstravakter mens jeg var der. Det er jo en del ting som ikke fungerer helt etter intensjonen i sommerferien.

Helt normalt! Både på somatiske legevisitter og i psykiatri. Som NHD sa - de sparer tid på å avlegge rapporter og det blir sykepleieren/hjelperene sin oppgave å sette bestemmelser om feks medisiner eller utskriving ut i live.