Kanskje aldri bli mor?

[henrikke71]

Det er godt og vel ti måneder siden jeg første gang skrev om min første graviditet, som kom på første forsøk, men som endte i abort, og som igjen ble etterfulgt av ny abort.

På det tidspunktet var det et kvinnfolk her inne som fortalte meg at jeg pådro meg selv en masse bekymringer hvis jeg skulle bli gravid og mor nå. Og kanskje fikk du, kvinnemenneske med verdens minst utviklede situasjonsfornemmelse, men desto høyere kynisme, rett. For jeg har fått påvist et høyt FSH-tall og kan sannsynligvis ikke bli mor i det hele tatt. (Jeg går ut i fra at jeg derfor er fritatt for alle disse bekymringene, som du spådde jeg ville bli underlagt, hvilket du sikkert vil gi meg rett i).

Så nå vil jeg gjerne oppfordre mere optimistiske sjeler om å fortelle om eventuelle suksesshistorier i forbindelse med forhøyet FSH-tall og graviditet, for jeg tror jeg kunne ha bruk for å høre noen nå?

[Gjest høstløv]

Så leit for deg.

Jeg har tenkt på deg, og lurt på hvordan het har gått, fordi du var så åpen om dine første graviditeter og aborter.

Varm hilsen

[henrikke71]

Så leit for deg.

Jeg har tenkt på deg, og lurt på hvordan het har gått, fordi du var så åpen om dine første graviditeter og aborter.

Varm hilsen

Takk skal du ha Høstløv, det er kos å høre at du har tenkt på meg. Jeg har vært mye mindre her inne, for det er så mange her som har barn og mange innlegg handler om barn og det blir for vanskelig rett og slett.

Jeg er heldig som bor i Danmark da, jeg kommer tidlig i gang med fertilitetsbehandling, så sjansene er ikke helt i bunn selv om de er minimale. Men man må jo bare prøve. Jeg vil heller gå med alle disse bekymringene enn å leve et liv uten barn likevel:-,

[Gjest veit åssen det er]

trist

[Gjest høstløv]

Takk skal du ha Høstløv, det er kos å høre at du har tenkt på meg. Jeg har vært mye mindre her inne, for det er så mange her som har barn og mange innlegg handler om barn og det blir for vanskelig rett og slett.

Jeg er heldig som bor i Danmark da, jeg kommer tidlig i gang med fertilitetsbehandling, så sjansene er ikke helt i bunn selv om de er minimale. Men man må jo bare prøve. Jeg vil heller gå med alle disse bekymringene enn å leve et liv uten barn likevel:-,

Fint at dere kommer fort i gang med fertilitetsbehandling, jeg ønsker dere lykke til.

Jeg skjønner godt det med barnesnakk, at det er vanskelig å forholde seg til.

Masse hilsener

[henrikke71]

Fint at dere kommer fort i gang med fertilitetsbehandling, jeg ønsker dere lykke til.

Jeg skjønner godt det med barnesnakk, at det er vanskelig å forholde seg til.

Masse hilsener

Takk:-)

[Gjest Ulvinnen]

Jeg kan ikke noe om FSH-tall. Men jeg kan trøste deg med at det hender at legene tar feil. Jeg har fått beskjed om at jeg ikke kan få barn og at jeg ikke kunne få et barn til. Og min mann har fått høre at han ikke kunne bli far.

Nå har jeg to barn, og min mann er far til begge. Rikshospitalet omtaler selv yngstemann for et "mirakel". Så jeg ønsker deg lykke til, og håper mirakelet vil komme til deg også.

[morsan]

Uff, så leit!

Jeg kan dessverre intet om temaet, men googlet litt på engelsk, og fant et forum som ser ut som om det spesielt gjelder for kvinner med høyt fsh-tall.

Øverste diskusjonstråd heter "post your high fsh ... success story here" - kanskje det kan bringe håp?

Lykke til videre uansett.

http://www.fertilethoughts.com/forums/forumdisplay.php?f=279

[frosken]

Jeg kan heller ikke noe om dette, men har lyst til å fortelle at jeg vet om to kvinner som har fått flere barn til tross for at legene hadde sagt at det var umulig. Begge hadde påbegynt adopsjonsprosesser da de ble gravide første gang. Legen til den ene av dem sier at han har sluttet å si til noen at det er _umulig_ for dem å få barn etter at hun fikk.

Krysser fingrene for at ting ordner seg for dere:-)

[henrikke71]

Jeg kan ikke noe om FSH-tall. Men jeg kan trøste deg med at det hender at legene tar feil. Jeg har fått beskjed om at jeg ikke kan få barn og at jeg ikke kunne få et barn til. Og min mann har fått høre at han ikke kunne bli far.

Nå har jeg to barn, og min mann er far til begge. Rikshospitalet omtaler selv yngstemann for et "mirakel". Så jeg ønsker deg lykke til, og håper mirakelet vil komme til deg også.

Det var deilige nyheter, takk, det var akkurat det jeg trengte:-)

[henrikke71]

Uff, så leit!

Jeg kan dessverre intet om temaet, men googlet litt på engelsk, og fant et forum som ser ut som om det spesielt gjelder for kvinner med høyt fsh-tall.

Øverste diskusjonstråd heter "post your high fsh ... success story here" - kanskje det kan bringe håp?

Lykke til videre uansett.

http://www.fertilethoughts.com/forums/forumdisplay.php?f=279

Der var det maaange solskinnshistorier, så det ser ut til at vi ikke nødvendigvis behøver å kaste håndkledet i ringen enda:D

[henrikke71]

Jeg kan heller ikke noe om dette, men har lyst til å fortelle at jeg vet om to kvinner som har fått flere barn til tross for at legene hadde sagt at det var umulig. Begge hadde påbegynt adopsjonsprosesser da de ble gravide første gang. Legen til den ene av dem sier at han har sluttet å si til noen at det er _umulig_ for dem å få barn etter at hun fikk.

Krysser fingrene for at ting ordner seg for dere:-)

Takk frosken:)

[laban]

Jeg håper det ikke var jeg som skrev et eller annet som du misforsto, det hender jeg lirer av meg noe om at dette bare er begynnelsen dersom noen er urolige over et eller annet i svangerskapet som ikke er helt 100% etter boka. Men jeg vet faktisk mye om å streve med å bli gravid og deretter å spontanabortere.

Jeg kan ingenting om diagnosen din. Men min yngste er en luring av omtrent den typen Ulvinnen skriver om. Vi fikk beskjed om at barnefarens sædkvalitet var helt håpløs, muligens forårsaket av sykdom og medisinering noen år etter at den eldste ble avlet uten problemer. Prøverør ga ingen befruktning og ISCI var så dyrt at vi nølte litt (vi var for gamle for alle køer og måtte betale selv). Etter ca. 4 års seriøs jobbing med saken ble jeg gravid etter naturmetoden, men spontanaborterte etter ca. 11 uker. Jeg var 38 år, så ingen i helsevesenet syntes det var det minste rart...

Etter enda et år var det én sædcelle som ikke ga seg og minstemann ble født noen dager før min egen 40-årsdag. Svangerskap, fødsel osv. gikk helt knirkefritt, jeg hadde riktignok noen skremmende småblødninger helt i starten, men deretter gikk alt helt fint. Jeg sendte bilde av ham i øst og vest til alle som hadde forsikret oss om at vi var heldige som hadde ett barn, og fikk svar fra prøverørerne om at han der skulle de bruke som trøstehistorie for par de ikke kunne hjelpe :-))

Nå var ikke vi barnløse, så det var litt luksusproblem i forhold til de tankene du sikkert gjør deg. Men jeg har hørt mange historier som har overbevist meg om at det er mye rundt disse problemstillingene som ikke er løst og forklart ennå. Kanskje er det fint at du har fått vite omtrent hvor problemet ligger, slik at dere ikke trenger å bruke tid på endeløse utredninger av alle eventualiteter.

Lykke til, hold oss oppdatert fra tid til annen - og det er mange fora her som ikke bare dreier seg om babyer!

[Gjest Elextra]

Huff, så leit for deg/dere, har tenkt på deg .

Om det kan være noen trøst, kjenner også jeg til flere tilfeller av barn som har kommet til "mot alle odds" - der foreldrene har fått beskjed om at det nærmest skal mirakler til.

[Gjest diogoh]

Hvis du ikke vet om siden forum/onskebarn.no, så syns jeg du skal ta en titt der. Veldig mange ufrivillig barnløse der, som gir hverandre råd og støtte i en vanskelig og tøff situasjon.

Jeg levde i syv år i den troen at jeg aldri vill bli mamma, og det er til tider veldig vanskelig. Man føler seg litt utenfor i samfunnet, for "alt" dreier seg jo om familie og unger... Nå ble jeg mamma allikevel, men jeg har ikke født dem selv, men jeg er hundre prosent mamma i både hjerte og sinn.

Jeg kjenner også til mange som har blitt gravid mot alle ods, så håpet kan ingen ta fra deg! Håper du også en dag blir MAMMA!

[Janna]

Hva innebærer det å ha forhøyede FSH tall? Og hva kan evt gjøres?

[henrikke71]

Jeg håper det ikke var jeg som skrev et eller annet som du misforsto, det hender jeg lirer av meg noe om at dette bare er begynnelsen dersom noen er urolige over et eller annet i svangerskapet som ikke er helt 100% etter boka. Men jeg vet faktisk mye om å streve med å bli gravid og deretter å spontanabortere.

Jeg kan ingenting om diagnosen din. Men min yngste er en luring av omtrent den typen Ulvinnen skriver om. Vi fikk beskjed om at barnefarens sædkvalitet var helt håpløs, muligens forårsaket av sykdom og medisinering noen år etter at den eldste ble avlet uten problemer. Prøverør ga ingen befruktning og ISCI var så dyrt at vi nølte litt (vi var for gamle for alle køer og måtte betale selv). Etter ca. 4 års seriøs jobbing med saken ble jeg gravid etter naturmetoden, men spontanaborterte etter ca. 11 uker. Jeg var 38 år, så ingen i helsevesenet syntes det var det minste rart...

Etter enda et år var det én sædcelle som ikke ga seg og minstemann ble født noen dager før min egen 40-årsdag. Svangerskap, fødsel osv. gikk helt knirkefritt, jeg hadde riktignok noen skremmende småblødninger helt i starten, men deretter gikk alt helt fint. Jeg sendte bilde av ham i øst og vest til alle som hadde forsikret oss om at vi var heldige som hadde ett barn, og fikk svar fra prøverørerne om at han der skulle de bruke som trøstehistorie for par de ikke kunne hjelpe :-))

Nå var ikke vi barnløse, så det var litt luksusproblem i forhold til de tankene du sikkert gjør deg. Men jeg har hørt mange historier som har overbevist meg om at det er mye rundt disse problemstillingene som ikke er løst og forklart ennå. Kanskje er det fint at du har fått vite omtrent hvor problemet ligger, slik at dere ikke trenger å bruke tid på endeløse utredninger av alle eventualiteter.

Lykke til, hold oss oppdatert fra tid til annen - og det er mange fora her som ikke bare dreier seg om babyer!

Nei Laban, det var det ikke, jeg har mistanker om at det var et troll som huserte her inne den gangen, muligvis fortsatt. Men det er da en gledelig historie du forteller der, og den tar jeg til meg. Tusen takk for et riktig optimistisk svar.

[henrikke71]

Huff, så leit for deg/dere, har tenkt på deg .

Om det kan være noen trøst, kjenner også jeg til flere tilfeller av barn som har kommet til "mot alle odds" - der foreldrene har fått beskjed om at det nærmest skal mirakler til.

Takk:)

[henrikke71]

Hva innebærer det å ha forhøyede FSH tall? Og hva kan evt gjøres?

Når en har for høyt FSH-tall så er det en indikasjon på at man er på vei inn i overgangsalderen. Dette tallet skal helst ligge under 10. Mitt ligger på henholdsvis tolv og femten. Mange steder gir de ikke fertilitetsbehandling til kvinner som ligger på femten og over fordi sjansene er for små for positivt utslag rett og slett.

Noen kvinner er så uheldige å få forhøyet FSH allerede i tjueåra. Andre kan være langt over førti og stadig ha et FSH på 7 eller mindre.

Det som er sikkert er, at hvis jeg hadde hatt den viten noen år tidligere som jeg har nå, ville jeg ha tatt den blodprøven når jeg passerte 30. Og det vil jeg faktisk oppfordre kvinner som passerer 30 å gjøre, sånn at de ikke sitter med sjokket som 38-årige som meg.

Jeg selv hadde ikke drømt å komme i denne situasjonen da de fleste av mine venninner ventet med å få barn til godt over de 30. Alle med gode resultater. Den siste fikk barn her for et halvt år siden, 40 år gammel.

[henrikke71]

Hva innebærer det å ha forhøyede FSH tall? Og hva kan evt gjøres?

Man blir stimulert med hormoner i en sånn situasjon, for å få eggene til å modnes, så tar man de eggene ut som er gode nok til å bli befruktet i reagensglass. Når egget er befruktet og har delt seg fint, blir det satt inn i livmora, hvor det skal ruges på i fjorten dager til man kan teste enten positivt eller negativt gravid.