Fibromyalgi og graviditet , går det an?

[Gjest Kari]

Hei hei.

Jeg er ei jente på 23 år som allerede har to skjønne gutter. Men vi vil gjerne ha en liten en til.

Fibromyalgien min har blitt verre det siste året , så jeg har ikke gått gravid mens smertene har vært så ille.

Hvordan blir det for meg å være gravid?

Nå bruker jeg Somadriler for å klare kveldene å nettene. Jeg ser for meg at det vil bli ett forfærdelig vondt svangerskap siden jeg ikke kan ta noen smertestillende , men det er verd det. For vi har begge fryktelig lyst på et barn til.

Hva mener du? kan jeg risikere at smertene blir enda værre , eller blir det ved det samme?

Jeg bare spør for jeg kjenner ingen på min alder som har fibromyalgi , så da blir det liksom ikke aktuelt å forhøre seg om hvordan det blir å bli gravid.

Med vennlig hilsen

[Gjest Christian Anker, spesialist i allmennmed]

Jeg kjenner ikke til om dette er undersøkt systematisk, men har inntrykk av enkelte opplever bedring av plagene når de er gravide. Bedringen kan opphøre etter nedkomst.

[binders]

Hei kari!

Jeg fikk lyst å svare deg, da jeg selv har fibromyalgi og gikk gravid for 1 år siden.

Jeg fikk veldige smerter i skuldrene da jeg var en ca 8-14 uker på vei.

Det var værst om natten.

Etter ca 3 mnd svangerskap ble jeg veldig bra, og det var jeg faktisk også ellers hvis en ser bort fra skuldrene.

Det var enorme store smerter.

Men jeg husker jeg sa det til flere personer at jeg følte meg så fin.

Og har også hørt at det er tilfelle hos flere.

Jeg fødte en datter ekstremt prematur, og vet ikke egentlig årsaken til det. Så jeg kan ikke fortelle deg hvordan jeg følte meg på slutten av svangerskapet for det hadde jeg jo ikke.

Ellers så ble jeg veldig mye værre etter fødselen, og da spesielt i knær og tær.

Men jeg hadde keisersnitt og det kan vel også ha en mulig årsak?

Men det bruker å gå bra med de fleste som går gravid og har fibro.

Men man kan bli værre etter graviditeten, men det er veldig individuelt.

Man kan bli værre og noen blir bedre.

En reportasje i hjemmet sto det at de fleste ble bedre under graviditet, og værre etterpå.Spesielt ett halvt til ett år etter.

Har stemt til meg hvis jeg ser bort fra skuldersmertene i begynnelsen av svangerskapet.

Lykke til med nr.3! :-))

Hilsen fra

[sør i landet]

Hei kari!

Jeg fikk lyst å svare deg, da jeg selv har fibromyalgi og gikk gravid for 1 år siden.

Jeg fikk veldige smerter i skuldrene da jeg var en ca 8-14 uker på vei.

Det var værst om natten.

Etter ca 3 mnd svangerskap ble jeg veldig bra, og det var jeg faktisk også ellers hvis en ser bort fra skuldrene.

Det var enorme store smerter.

Men jeg husker jeg sa det til flere personer at jeg følte meg så fin.

Og har også hørt at det er tilfelle hos flere.

Jeg fødte en datter ekstremt prematur, og vet ikke egentlig årsaken til det. Så jeg kan ikke fortelle deg hvordan jeg følte meg på slutten av svangerskapet for det hadde jeg jo ikke.

Ellers så ble jeg veldig mye værre etter fødselen, og da spesielt i knær og tær.

Men jeg hadde keisersnitt og det kan vel også ha en mulig årsak?

Men det bruker å gå bra med de fleste som går gravid og har fibro.

Men man kan bli værre etter graviditeten, men det er veldig individuelt.

Man kan bli værre og noen blir bedre.

En reportasje i hjemmet sto det at de fleste ble bedre under graviditet, og værre etterpå.Spesielt ett halvt til ett år etter.

Har stemt til meg hvis jeg ser bort fra skuldersmertene i begynnelsen av svangerskapet.

Lykke til med nr.3! :-))

Hilsen fra

hei hei

Takk for svar.

Jeg håper jo selvfølgelig at det ikke blir værre etter på , men det vet jeg jo ikke før det skjer.

Fibroen min begynte ikke å bli skikkelig ille før minstemann ble ett år. Så jeg gruer meg litt til å være gravid å ikke kan ta noe smertestillende , men det er så absolutt verd det.

Kan jeg spørre hva du gjør for å klare de dagene som føles som uutholdelig?

Med vennlig hilsen fra

[Gjest Kari]

Hei kari!

Jeg fikk lyst å svare deg, da jeg selv har fibromyalgi og gikk gravid for 1 år siden.

Jeg fikk veldige smerter i skuldrene da jeg var en ca 8-14 uker på vei.

Det var værst om natten.

Etter ca 3 mnd svangerskap ble jeg veldig bra, og det var jeg faktisk også ellers hvis en ser bort fra skuldrene.

Det var enorme store smerter.

Men jeg husker jeg sa det til flere personer at jeg følte meg så fin.

Og har også hørt at det er tilfelle hos flere.

Jeg fødte en datter ekstremt prematur, og vet ikke egentlig årsaken til det. Så jeg kan ikke fortelle deg hvordan jeg følte meg på slutten av svangerskapet for det hadde jeg jo ikke.

Ellers så ble jeg veldig mye værre etter fødselen, og da spesielt i knær og tær.

Men jeg hadde keisersnitt og det kan vel også ha en mulig årsak?

Men det bruker å gå bra med de fleste som går gravid og har fibro.

Men man kan bli værre etter graviditeten, men det er veldig individuelt.

Man kan bli værre og noen blir bedre.

En reportasje i hjemmet sto det at de fleste ble bedre under graviditet, og værre etterpå.Spesielt ett halvt til ett år etter.

Har stemt til meg hvis jeg ser bort fra skuldersmertene i begynnelsen av svangerskapet.

Lykke til med nr.3! :-))

Hilsen fra

Hei hei .

Det ble feil nick. Det er svar ifra Kari selv om det står " Sør i landet "

MVH

[Gjest Kari]

Jeg kjenner ikke til om dette er undersøkt systematisk, men har inntrykk av enkelte opplever bedring av plagene når de er gravide. Bedringen kan opphøre etter nedkomst.

Takk for svar.

Hve som gjelder for meg er det vel egentlig ingen som vet , men det er alltid godt å høre hva andre mener og har hørt.

Med vennlig hilsen fra

[binders]

hei hei

Takk for svar.

Jeg håper jo selvfølgelig at det ikke blir værre etter på , men det vet jeg jo ikke før det skjer.

Fibroen min begynte ikke å bli skikkelig ille før minstemann ble ett år. Så jeg gruer meg litt til å være gravid å ikke kan ta noe smertestillende , men det er så absolutt verd det.

Kan jeg spørre hva du gjør for å klare de dagene som føles som uutholdelig?

Med vennlig hilsen fra

Hei på deg!

Jeg vet ikke om så mye å gjøre med de værste dagene, foruten å kanskje prøve å slappe litt av.

Jeg har så langt klart meg uten de store medisinene, dels fordi jeg selv vil pga, allergier.

Men jeg skal si det mange ganger er uutholdelige smerter som ingen smertestillende jeg tar virker.

Det sies at basengtrening skal være bra og har prøvd det litt og synes det hjelper litt.

Men alt dette er jo bare kortvarig.

Jeg har mest tro på å legge opp hverdagen etter hva man klarer og ikke etter hva som er forventet, for stress er veldig negativt.

Men som sagt jeg er ikke flink.

Hva gjør du for å legge det opp best mulig?

Jeg har nok hadd fibro i noen år, men fikk diagnosen for ca 2 år siden.

Jeg er vel litt av den typen menneske som skal trø til likevel om smertene herjer, og det er nok ikke bra.

Og spesielt i de gode periodene, da kaster jeg meg over saker og ting, og får bare dobbelt igjen etterpå.

Men slik er det vel bare.

Hva er værste plagene/plagen din da?

hilsen

[binders]

Hei på deg!

Jeg vet ikke om så mye å gjøre med de værste dagene, foruten å kanskje prøve å slappe litt av.

Jeg har så langt klart meg uten de store medisinene, dels fordi jeg selv vil pga, allergier.

Men jeg skal si det mange ganger er uutholdelige smerter som ingen smertestillende jeg tar virker.

Det sies at basengtrening skal være bra og har prøvd det litt og synes det hjelper litt.

Men alt dette er jo bare kortvarig.

Jeg har mest tro på å legge opp hverdagen etter hva man klarer og ikke etter hva som er forventet, for stress er veldig negativt.

Men som sagt jeg er ikke flink.

Hva gjør du for å legge det opp best mulig?

Jeg har nok hadd fibro i noen år, men fikk diagnosen for ca 2 år siden.

Jeg er vel litt av den typen menneske som skal trø til likevel om smertene herjer, og det er nok ikke bra.

Og spesielt i de gode periodene, da kaster jeg meg over saker og ting, og får bare dobbelt igjen etterpå.

Men slik er det vel bare.

Hva er værste plagene/plagen din da?

hilsen

Tillegg:

Jeg logger meg av nå, men hvis du vil, kan du jo skrive under meldinger senere.

Ser innom senere.:-))

Hei så lenge

hilsen

[Gjest Kari]

Hei på deg!

Jeg vet ikke om så mye å gjøre med de værste dagene, foruten å kanskje prøve å slappe litt av.

Jeg har så langt klart meg uten de store medisinene, dels fordi jeg selv vil pga, allergier.

Men jeg skal si det mange ganger er uutholdelige smerter som ingen smertestillende jeg tar virker.

Det sies at basengtrening skal være bra og har prøvd det litt og synes det hjelper litt.

Men alt dette er jo bare kortvarig.

Jeg har mest tro på å legge opp hverdagen etter hva man klarer og ikke etter hva som er forventet, for stress er veldig negativt.

Men som sagt jeg er ikke flink.

Hva gjør du for å legge det opp best mulig?

Jeg har nok hadd fibro i noen år, men fikk diagnosen for ca 2 år siden.

Jeg er vel litt av den typen menneske som skal trø til likevel om smertene herjer, og det er nok ikke bra.

Og spesielt i de gode periodene, da kaster jeg meg over saker og ting, og får bare dobbelt igjen etterpå.

Men slik er det vel bare.

Hva er værste plagene/plagen din da?

hilsen

Hei hei.

Beklager at jeg ikke har fått svart før nå , men vi holder på med å planlegge husbygging , så det går i ett her.

Jeg har prøvd varmtvannsbasseng , men for meg så ble det faktisk bare værre.

Jeg prøver å få hjelp til det som er tungt for meg , å prøver å ta dagene litt med ro for å ikke verke så mye , men med to gutter på 4 og 2 år så kan det til tider være litt vanskelig.

Men når kvelden kommer og barna er i seng så tar jeg somadriler , som tar vekk de verste smertene så får jeg kvelden til å slappe av på , pluss at jeg får sovna ganske greit.

Så når jeg en gang blir gravid så kommer det til å bli fryktelig tungt , men det er verd det.

Jeg har også en tendens til å ta i for mye hvis jeg har en dag som ikke er så ille , og får igjen for det senere , men jeg er litt sta av meg også , skal ikke be om for mye hjelp heller. Dumt av meg , men det er en ting som jeg må skjerpe meg på.

De verste plagene mine , eller smertene , sitter egentlig i hele kroppen min. For noen måneder tilbake så kunne jeg sitte på kveldene å kjenne hvordan verken spredde seg ned i armene og bena mine. Så jeg har dager hvor jeg verker mest i bena , og når går litt vekk , så begynner det ett annet sted.

Så jeg føler at jeg holder på å bli gal av og til. Ikke ette eneste minutt uten smerter.. Men en blir jo på en måte vant til det etter hvert.

Hva er det du strir mest med?

Med vennlig hilsen fra

Ps. Hvis du vil skrive en meil til meg så er adr. [email protected]

[Gjest Aina E]

Nå må dere gi dere med å tygge i dere all denne somadril-dritten.

Unnskyld at jeg sier det, men det er bare uvitenhet av legen som skriver ut sånt til så unge pasienter med smerter han ikke helt klarer å plassere.

Somadril kan man bli avhengig av, man blir sløv av det og det passer ikke unge mennesker å gå å tygge muskelavslappende over lengre tid!

Det er kun for behandling av akutte smerter rundt nakke/rygg disse tablettene skal brukes!

Dessuten virker de sløvende, søvndyssende og skal absolutt IKKE brukes under graviditet! Så det så!

Jeg har også fibromyalgi og legen satte meg på somadril comp. pga. "diffuse ryggsmerter" når jeg var 17 år. Det endte med at jeg heiv i meg 4-5 paralgin forte kombinert med somadril annen hver gang for at medisinen skulle virke til slutt.

Fibromyalgi kan man bl.a. få av for mye spenninger over lengre tid, eller det kan være begynnelsen av en annen revmatisk sykdom.

Jeg anbefaler deg å gjøre om kostholdet ditt, ta avspenningsøvelser og kun ta paracet, evt. betennelseshemmende (eks: naproxen) de gangene smertene fører til hevelse og betennelse i kroppen din.

Å lære seg å slappe av, få mosjon (sirkulasjon i kroppen) og å spise riktig, kan hjelpe kroppen å bli kvitt slaggstoffene som fører til smerter. (Melkesyreopphopning i muskuaturen, som kroppen selv ikke blir kvitt).

Det er det viktigste av alt.

Dette er vanskelig å gjøre noe med fordi det tar tid å lære seg, hardt å bestemme seg for å gjøre og ikke minst krevende når det gjelder familien som skal støtte deg og være rundt deg.

Men - det er fullt mulig å gjennomføre et svangerskap med fibromyalgi og jeg kan garantere deg at om du følger disse rådene, vil du få et bedre liv etter hvert.

Mvh.

[Gjest Kari]

Nå må dere gi dere med å tygge i dere all denne somadril-dritten.

Unnskyld at jeg sier det, men det er bare uvitenhet av legen som skriver ut sånt til så unge pasienter med smerter han ikke helt klarer å plassere.

Somadril kan man bli avhengig av, man blir sløv av det og det passer ikke unge mennesker å gå å tygge muskelavslappende over lengre tid!

Det er kun for behandling av akutte smerter rundt nakke/rygg disse tablettene skal brukes!

Dessuten virker de sløvende, søvndyssende og skal absolutt IKKE brukes under graviditet! Så det så!

Jeg har også fibromyalgi og legen satte meg på somadril comp. pga. "diffuse ryggsmerter" når jeg var 17 år. Det endte med at jeg heiv i meg 4-5 paralgin forte kombinert med somadril annen hver gang for at medisinen skulle virke til slutt.

Fibromyalgi kan man bl.a. få av for mye spenninger over lengre tid, eller det kan være begynnelsen av en annen revmatisk sykdom.

Jeg anbefaler deg å gjøre om kostholdet ditt, ta avspenningsøvelser og kun ta paracet, evt. betennelseshemmende (eks: naproxen) de gangene smertene fører til hevelse og betennelse i kroppen din.

Å lære seg å slappe av, få mosjon (sirkulasjon i kroppen) og å spise riktig, kan hjelpe kroppen å bli kvitt slaggstoffene som fører til smerter. (Melkesyreopphopning i muskuaturen, som kroppen selv ikke blir kvitt).

Det er det viktigste av alt.

Dette er vanskelig å gjøre noe med fordi det tar tid å lære seg, hardt å bestemme seg for å gjøre og ikke minst krevende når det gjelder familien som skal støtte deg og være rundt deg.

Men - det er fullt mulig å gjennomføre et svangerskap med fibromyalgi og jeg kan garantere deg at om du følger disse rådene, vil du få et bedre liv etter hvert.

Mvh.

Hei hei Aina.

Jeg har overhode ingen intensjoner om å bruke somadril hvis jeg en gang blir gravid.

Jeg har selv brukt somadriler i over ett år , og det hjelper godt på smertene. Jeg tar det kun på kvelden etter barna har lagt seg.

Jeg har veldig lav smertegrense å kanskje det er derfor jeg ikke klarer meg uten noe å ta.

Jeg er kanskjer gravid nå . og etter at jeg fant ut det , så har jeg ikke rørt en eneste pille.

Men jeg har fått igjen for det også. Har nesten ikke fått sovet på ei uke nå og er helt utslitt. Men det er bare noe som en må ta med på kjøpet.

Jeg spiser sunt , har to barn så jeg sitter ikke stille hele dagen. Skal til revmatolog om en måned til.

Men det er ingen som har noen kur for verkinga mi , og da fungerer det for min del å ta noe smerte stillende å¨kvelden , sånn at jeg i hvert fall får sove.

Med vennlig hilsen

[Gjest Aina E <FONT COLOR=#E10000>♥</FONT]

Hei hei Aina.

Jeg har overhode ingen intensjoner om å bruke somadril hvis jeg en gang blir gravid.

Jeg har selv brukt somadriler i over ett år , og det hjelper godt på smertene. Jeg tar det kun på kvelden etter barna har lagt seg.

Jeg har veldig lav smertegrense å kanskje det er derfor jeg ikke klarer meg uten noe å ta.

Jeg er kanskjer gravid nå . og etter at jeg fant ut det , så har jeg ikke rørt en eneste pille.

Men jeg har fått igjen for det også. Har nesten ikke fått sovet på ei uke nå og er helt utslitt. Men det er bare noe som en må ta med på kjøpet.

Jeg spiser sunt , har to barn så jeg sitter ikke stille hele dagen. Skal til revmatolog om en måned til.

Men det er ingen som har noen kur for verkinga mi , og da fungerer det for min del å ta noe smerte stillende å¨kvelden , sånn at jeg i hvert fall får sove.

Med vennlig hilsen

Jo da. Det var ikke meningen å kjefte eller virke sur. Det er bare så skremmende å se at legene skriver ut sånne ting, fordi de er for lite flinke til å ta seg bryet med å sjekke nærmere hva som er galt...

Ikke ta det ille opp, det er ikke deg jeg er sur på, men enkelte leger.

Man skulle ved den MINSTE tvil bli henvist med en gang, synes jeg. Leger kunne vært litt mer slepphendte med henvisningene sine, så slapp kanskje mange å gå i måneder og år med smerter før de finner ut hva som er galt.

Men jeg kan trøste deg med at enkelte, som andre nevner, blir bedre under graviditet.

Men du må huske på at kostholdet og livsførselen har nesten alt å si når man har en slik sykdom.

Lykke til med den mulige graviditeten!

Mvh.

[Gjest Kari]

[quote name=Aina E ♥' timestamp='999205108' post='759252]

Jo da. Det var ikke meningen å kjefte eller virke sur. Det er bare så skremmende å se at legene skriver ut sånne ting, fordi de er for lite flinke til å ta seg bryet med å sjekke nærmere hva som er galt...

Ikke ta det ille opp, det er ikke deg jeg er sur på, men enkelte leger.

Man skulle ved den MINSTE tvil bli henvist med en gang, synes jeg. Leger kunne vært litt mer slepphendte med henvisningene sine, så slapp kanskje mange å gå i måneder og år med smerter før de finner ut hva som er galt.

Men jeg kan trøste deg med at enkelte, som andre nevner, blir bedre under graviditet.

Men du må huske på at kostholdet og livsførselen har nesten alt å si når man har en slik sykdom.

Lykke til med den mulige graviditeten!

Mvh.

Hei hei.

Jeg tok det ikke ille opp , ville bare forklare hva som hjelper litt for min del.

Jeg er enig med deg at legene kunne godt ha henvist litt mere. Men jeg har heldigvis fårr min henvisning , og skal til revmatolog om en måned til.

Og det skal bli en befrielse å få diagnosen på papir. I forhold til trygdekontoret , og andre folk rundt meg.

Men nå skal jeg prøve å få sove litt. Håper bare ikke at jeg må ligge i tre timer før jeg får meg litt søvn.

God natt og sov godt.

Med vennlig hilsen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil gjerne vinkle problemstillingen litt anderledes.

Bør du ikke bruke de reduserte krefter du har på de to barna du allerede har fremfor å øke arbeidsmengden med ett barn til?

Økte krav gir økt smerte med de følger det har for deg og ikke minst din familie.