er jeg syk..trenger svar......

[stacy]

Hei..

Første gang jeg skriver et innlegg, har på en måte bare observert.. Prøvd å sette meg inn i andres problemstillinger for å likssom finne ut om jeg har et problem stort nok til å dele med andre...tror jeg har det.....

Er så vanskelig å forklare hvordan jeg føler meg, alt er trist og jævlig. Tenker hele tiden- hvorfor er jeg her?

Hva er meningen med min tilstede-værelse? Tankene er der hele tiden.. Flere ganger har jeg tenkt på å bare gjøre slutt på det...

Men så tenker jeg, jeg er jo ikke syk, bare en innbilning ikke sant.. Bare en fase man går gjennom som man på fint sier det..Men hvor lenge skal en sånn "fase" vare... I flere år??

Jeg vet ikke helt hvor det skar seg, men tror det var for et par år siden. Før det var jeg en de mest populære jentene på skolen, hadde masse gode venner, en selvsikkerhet jeg gjærne skulle ha sloss for hvis jeg bare kunne få den tilbake.

Alt var rosenrødt og verden og ikke minst livet smilte til meg.

Da jeg begynte på vdg. forandret alt seg. Mistet mesteparten av vennene mine..Folk gikk andre veier og jeg ble stående igjen alene...

Begynte etterhvert å skade meg selv. Dype kutt med barberblader var vanlig rutine før jeg gikk til sengs om kvelden..Følelsen etterpå, var bare så deilig. Kunne virkelig se meg i speilet og si- jøss, dette klarte du bra.

Bestemte meg etterhvert for og flytte langt hjemmenfra.

Få en frisk start, blanke ark.

Alt kom til å forandre seg da,men det var jo feil.

Ting ble bare værre, og nå...

Så vet jeg ikke.

Er så deprimert hele tiden, gråter av den minste lille ting..føler at folk kun er venn meg meg fordi de syns synd på meg eller no sånn.

Men så skjønner jeg ikke hvorfor folk syns synd på meg, jeg har jo aldri fortalt noen hvor vondt jeg har det med meg selv..

Klarer ikke lenger å føre normale samtaler. Er akkurat som om det jeg må si skal være så inmari morsomt eller smart...ordene fletter seg i hverandre og blir bare rot.

Hadde det bare vært tankene mine folk hadde hørt så hadde jeg kanskje virket litt smartere.....

Vel, nå har jeg skrevet alt for mye, men det var faktisk veldig deilig å få det ned...

Hadde vært koselig om noen kunne gitt meg en tilbake melding på det her....eller no sånn...

Spørsmålet mitt helt til slutt -

Er jeg syk??

Klem fra en liten jente som så gjærne vil nyte livet og være glad¤

[thinkerbell]

Du har det vondt nå... og det har du tydeligvis hatt en god stund... Som oftest nytter det ikke å flytte på seg fordi man bærer det vonde inni seg..

Jeg tenker at hva om du tok en prat med din primærlege..? hva om du fikk en henvisnig til en psykiater/psykolog? Et menneske som kan se deg ...når du så tydelig er er blind for å se deg selv... Det er ikke meningen at du skal klare alt stacy... av og til trenger man hjelp, en hånd å holde i..

*gir deg en klem....om jeg får lov*

ønsker deg lykke til

varm klem

-bella-

[Gjest Nosferatu]

Kjære Stacy

Det virker som du er deperimert p.g.a. du ikke er så populær lenger.

Er det sånn at din selvtillit var proporsjonal med din popularitet?

Det var kanskje mange nye spennende folk på videregående sånn at vennindene dine kanskje ble opptatt av å bli kjent med dem. Har du gjort noe forsøk på å få nye venner eller oppretteholde vennskapet med dine gamle venner?

Du spør om du er syk. Jeg mener at det å kutte seg opp ikke er noe friske personer gjør, uten å klandre deg for det.

Det at du spør deg selv hvorfor du er her og hva meningen med din tilstedeværelse er, tyder vel på at du oppfatter livet som meningsløst. Du trenger å gi livet en mening.

Det kan nok virke meningsløst at du ikke er populær lenger og sånt, men jeg tror du kan lære noe av det. At du kan klare deg på egenhånd og at du er verdt noe selv om du ikke har en flokk rundt deg som tilber deg.

Hvis du har dårlig selvtillit så kan du bruke affirmasjoner til å bedre den.

Stå foran speilet 5 minutter minst 3 ganger hver dag og si følgende setninger til deg selv:

~~~

Dag for dag og på alle måter blir jeg bedre og bedre.

~~~

Jeg er nå villig til å se min egen skjønnhet og

storarthet. Jeg elsker og godtar meg selv på alle måter.

~~~

Jeg fortjener kun det beste. Alt er godt i min verden.

~~~

Hvis man har veldig dårlig selvtillit så kan det føles ubehagelig til å begynne med, men etterhvert som selvtilliten vokser så vil du like det.

Jeg ønsker deg lykke til

klem fra

[Gjest en utenfor]

Kjære Stacy

Det virker som du er deperimert p.g.a. du ikke er så populær lenger.

Er det sånn at din selvtillit var proporsjonal med din popularitet?

Det var kanskje mange nye spennende folk på videregående sånn at vennindene dine kanskje ble opptatt av å bli kjent med dem. Har du gjort noe forsøk på å få nye venner eller oppretteholde vennskapet med dine gamle venner?

Du spør om du er syk. Jeg mener at det å kutte seg opp ikke er noe friske personer gjør, uten å klandre deg for det.

Det at du spør deg selv hvorfor du er her og hva meningen med din tilstedeværelse er, tyder vel på at du oppfatter livet som meningsløst. Du trenger å gi livet en mening.

Det kan nok virke meningsløst at du ikke er populær lenger og sånt, men jeg tror du kan lære noe av det. At du kan klare deg på egenhånd og at du er verdt noe selv om du ikke har en flokk rundt deg som tilber deg.

Hvis du har dårlig selvtillit så kan du bruke affirmasjoner til å bedre den.

Stå foran speilet 5 minutter minst 3 ganger hver dag og si følgende setninger til deg selv:

~~~

Dag for dag og på alle måter blir jeg bedre og bedre.

~~~

Jeg er nå villig til å se min egen skjønnhet og

storarthet. Jeg elsker og godtar meg selv på alle måter.

~~~

Jeg fortjener kun det beste. Alt er godt i min verden.

~~~

Hvis man har veldig dårlig selvtillit så kan det føles ubehagelig til å begynne med, men etterhvert som selvtilliten vokser så vil du like det.

Jeg ønsker deg lykke til

klem fra

Nosferatu: Det der var virkelig fine råd...skal prøve og se om det kanskje hjelper meg også =)

Stacy: Er enig med Nosferatu i at "friske" personer kutter seg ikke på armen og tenker at "jøss, dette klarte du bra"...Det er trist å høre at du skader deg slik

Jeg har ingen proffe råd å komme med, men ville bare ønske deg alt godt. Husk at det faktisk finnes folk der ute, som klarer å se deg for den du er, og som ikke dømmer deg ut fra hvor mange morsomme kommentarer du kommer med...

Lykke til, vennen

Klem fra en utenfor

[tristlei]

Skjønner at du har det vondt og vanskelig.Har det selv for tiden.På en måte er du jo syk. Psykisk syk. Du har problemer inni deg, som får deg til å reagere på den måten du gjør.. ved å kutte deg og lignende.Jeg hadde selv problemer tidligere som gjorde at jeg fikk spiseforstyrrelser. har gått til psykolog i 3 år, og takk og pris for det...Det har virkelig hjulpet meg, bare det å snakke med en helt utenforstående, som forstår og som kommer med gode råd.

Jeg råder deg til å oppsøke en psykolog. Ikke vær redd for å gjøre det,tenk heller at dette klarer jeg.

"Når du har et problem, har du to valg.Du kan gjøre det beste utav det - eller det verste..."

Dette sa min mor til meg nå nylig, for jeg er deppa til tusen for tiden, men prøver å leve opp til dette. jeg har en type som nettopp har reist nordover i militæret, mens jeg skal flytte alene til Stavanger og gå på skole.Så derfor er jeg selv nedfor nå. Må bare ta hardt i meg selv og be meg skjerpe meg.For dette går bra, og det gjør det for deg også.

Du kan gjerne maile meg om du vil...

[email protected]

[stacy]

Kjære Stacy

Det virker som du er deperimert p.g.a. du ikke er så populær lenger.

Er det sånn at din selvtillit var proporsjonal med din popularitet?

Det var kanskje mange nye spennende folk på videregående sånn at vennindene dine kanskje ble opptatt av å bli kjent med dem. Har du gjort noe forsøk på å få nye venner eller oppretteholde vennskapet med dine gamle venner?

Du spør om du er syk. Jeg mener at det å kutte seg opp ikke er noe friske personer gjør, uten å klandre deg for det.

Det at du spør deg selv hvorfor du er her og hva meningen med din tilstedeværelse er, tyder vel på at du oppfatter livet som meningsløst. Du trenger å gi livet en mening.

Det kan nok virke meningsløst at du ikke er populær lenger og sånt, men jeg tror du kan lære noe av det. At du kan klare deg på egenhånd og at du er verdt noe selv om du ikke har en flokk rundt deg som tilber deg.

Hvis du har dårlig selvtillit så kan du bruke affirmasjoner til å bedre den.

Stå foran speilet 5 minutter minst 3 ganger hver dag og si følgende setninger til deg selv:

~~~

Dag for dag og på alle måter blir jeg bedre og bedre.

~~~

Jeg er nå villig til å se min egen skjønnhet og

storarthet. Jeg elsker og godtar meg selv på alle måter.

~~~

Jeg fortjener kun det beste. Alt er godt i min verden.

~~~

Hvis man har veldig dårlig selvtillit så kan det føles ubehagelig til å begynne med, men etterhvert som selvtilliten vokser så vil du like det.

Jeg ønsker deg lykke til

klem fra

Hei.. takk for at dere gir meg gode råd. Betyr masse for meg.

Tenkte mye over det med populæritet når jeg la meg i går... Fant ut at jeg savner ikke noe av det. det har jo ikke en dritt å si..

Bare det å ha noen som er glad i meg som holder meg i hånda og trøster, og som gjerne vil prøve å forstå...

Er det jeg trenger.

Takk for klemmer, jeg tar så absolutt imot ¤

Klem stacy

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, du er helt sikkert syk. Det er alle selvskadere.

Du bør snarest oppsøke fastlegen din for en skikkelig utredning. Kanskje er du deprimert, kanskje har du andre vansker.

Uansett trenger du langvarig samtalebehandling og kanskje også medisiner.