Min far orker ikke stå opp tidlig...

[Gjest Notorisk arbeidsmaur]

Har en far på 50 år. Han har vært uføretrygdet i snart 10 år, men jobber svart hver eneste dag. Han sliter psykisk og er bipolar tror jeg, selv om han aldri har fått den diagnosen. Nå har han flyttet til samme bygd som meg, og jeg sa til han at arbeidsplassen min skriker etter folk med hans kompetanse. men nei. Han greier ikke stå opp klokken 7 hver morgen! Det er hans største argument for ikke å prøve seg i arbeidslivet. + at han tjener bedre med svart arbeid...

Er det flere som dropper ut av yrkeslivet fordi en må stå opp tidlig? Jeg selv glitrer ikke akkurat når klokken hyler om morgenen, og det er mørkt, kald og drittvær ute. Det hadde vært herlig å kunne trekke dyna over seg igjen og drite i jobben. Men jeg kaver meg opp likevel og fryser de to første timene. i 14tiden går resten av arbeidsdagen drependes sakte.... men er det ikke slik for de fleste av oss? Hvorfor takler noen dette bedre enn andre. har det med viljestyrken å gjøre? Stoltheten? Samvittigheten? Jeg går på jobb selv om jeg har feber og føler meg elendig også, og jeg er ikke den eneste på arbeidsplassen med høy terskel for å holde seg i senga....

[Gjest jegorkerhellerikke]

Jeg er bipolar og kan godt gå på jobb og skole selv om jeg er syk og har feber, så lenge det er kveldsskole...og jobben er på kvelden.

Er noe viljestyrkegreier tror jeg, er så utrolig godt å sove på morgenen, og forferdelig vondt å stå opp. Siden jeg er bipolar får jeg penger av staten hver måned uansett om jeg ligger i senga, så da får jeg aldri utviklet viljestyrken til å gidde stå opp. Legen min tror det er sykdom, at noe bilogisk gjør at jeg trenger mere søvn..men jeg tror viljestyrke.. =/

Hadde null dager fravær da jeg gikk kveldsskole, slik jeg fikk fullført videregående til slutt...

På vanlig skole der en må opp tidlig får jeg enormt fravær fordi det er for vondt å stå opp og utrolig godt å sove..Er absolutt ikke stolt over at jeg er så svak der. Staten burde jo slutte gi meg penger hver måned bare fordi jeg er bipolar...

[Gjest deprimert58]

Jeg er også 50 ,jeg sover best fra 3-11. Og 12-13 og 18-19.Det blir 10 timer og er normalt for oss deprimerte som er undermedisinert.Spørr legen om din far kan øke dosen,eller la han bare sove.Jeg er uføretrygdet og trives med det,selv om jeg ikke har foreldre i live.Har 2 gutter jeg ser skjelden.

Lykke til med din far.

[Gjest Megler Smekk]

''Er det flere som dropper ut av yrkeslivet fordi en må stå opp tidlig?''

Hvis det er så enkelt å bli trygdet er det noe riv ruskende galt etter eller annet sted. Det er jævlig provoserende å måtte betale mer enn 50% skatt for å fø på slappfisker som ikke gidder å stå opp om morran. Og som på toppen av det hele jobber svart. Meld fra til NAV!

[Gjest Megler Smekk]

Jeg er bipolar og kan godt gå på jobb og skole selv om jeg er syk og har feber, så lenge det er kveldsskole...og jobben er på kvelden.

Er noe viljestyrkegreier tror jeg, er så utrolig godt å sove på morgenen, og forferdelig vondt å stå opp. Siden jeg er bipolar får jeg penger av staten hver måned uansett om jeg ligger i senga, så da får jeg aldri utviklet viljestyrken til å gidde stå opp. Legen min tror det er sykdom, at noe bilogisk gjør at jeg trenger mere søvn..men jeg tror viljestyrke.. =/

Hadde null dager fravær da jeg gikk kveldsskole, slik jeg fikk fullført videregående til slutt...

På vanlig skole der en må opp tidlig får jeg enormt fravær fordi det er for vondt å stå opp og utrolig godt å sove..Er absolutt ikke stolt over at jeg er så svak der. Staten burde jo slutte gi meg penger hver måned bare fordi jeg er bipolar...

''Staten burde jo slutte gi meg penger hver måned bare fordi jeg er bipolar...''

Det går ann å si "nei takk", da.

[Gjest jegorkerhellerikke]

''Staten burde jo slutte gi meg penger hver måned bare fordi jeg er bipolar...''

Det går ann å si "nei takk", da.

gidder ikke. =)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Hvorfor takler noen dette bedre enn andre. har det med viljestyrken å gjøre? Stoltheten? Samvittigheten? Jeg går på jobb selv om jeg har feber og føler meg elendig også, og jeg er ikke den eneste på arbeidsplassen med høy terskel for å holde seg i senga...."

Det har nok først og fremst med holdninger og karakterstyrke å gjøre.

[Gjest Megler Smekk]

gidder ikke. =)

Flaks for deg at vi har et så liberalt trygdesystem da.

[Gjest notorisk arbeidsmaur]

Jeg er bipolar og kan godt gå på jobb og skole selv om jeg er syk og har feber, så lenge det er kveldsskole...og jobben er på kvelden.

Er noe viljestyrkegreier tror jeg, er så utrolig godt å sove på morgenen, og forferdelig vondt å stå opp. Siden jeg er bipolar får jeg penger av staten hver måned uansett om jeg ligger i senga, så da får jeg aldri utviklet viljestyrken til å gidde stå opp. Legen min tror det er sykdom, at noe bilogisk gjør at jeg trenger mere søvn..men jeg tror viljestyrke.. =/

Hadde null dager fravær da jeg gikk kveldsskole, slik jeg fikk fullført videregående til slutt...

På vanlig skole der en må opp tidlig får jeg enormt fravær fordi det er for vondt å stå opp og utrolig godt å sove..Er absolutt ikke stolt over at jeg er så svak der. Staten burde jo slutte gi meg penger hver måned bare fordi jeg er bipolar...

Jeg selv også fikk diagnosen bipolar, men nektet å godta det. Har trekkene jeg også... bare ikke ekstremt manisk. Mer hypoman. Hater morgestundene før klokken 9.00. Fryser som regel når jeg står opp, er svimtrøtt, bruker to timer på å bli varm + at jeg må lufte hund og fore fjøsdyr om morgenen, for så skifte og forte meg på jobb. Kommer som regel fem minutter for sent nesten hver dag, men heldigvis ingen som bryr seg om det.

Men plagene med å stå opp tidlig, nedtrykke sin egen frustrasjon på tunge dager og smile... er mindre enn om jeg hadde visst med meg selv at jeg har skulket jobb.

Å lyve ovenfor kollegaer og dikte opp plager, hadde jeg hatt store problemer med...

Har hatt veldig mange ulike jobber, alt fra vekter, badevakt til støttekontakt og lærervikar. Nå jobber jeg på kontor. Gir alltid hundre prosent av meg selv, og har bare positive referanser å vise til. Men kanskje er det dette som er problemet mitt. At jeg brenner meg ut med å være perfeksjonist. Blir frustrert når hjemmet ser ut som en svinesti fordi jeg rett og slett ikke har hatt tid til å støvsuge eller vaske. Er også plaget med angst og lurer på om det kan ha noe med å gjøre at jeg alltid prøve å framstå som en sprudlendes, morsom, utadvent jente som aldri kan få store nok utfordringer...

[Gjest Fibrodama]

Nå er det enkelte uføretrygdede som har plager som er klart verre om morgenen. Det gjelder meg, kan jo hende din far også har det slik selv om han ikke utbroderer det i detalj. Det gjør heller ikke jeg overfor ganske nær familie. De skjønner det ikke allikevel, tror det bare er 'å ta seg sammen'.

Jeg var før A-menneske, elsket å stå opp med fuglene, lese avisa og ha god tid før jobb. Jeg elsket også jobben min, det var den arenaen i livet hvor jeg var flinkest og trivdes best.

Så ble jeg syk og nå er jeg B-menneske. Dårlige netter periodevis, som gjør at jeg sover lenger. Nå er klokka 08 tidlig for meg, særlig om vinteren. Kroppen funger ikke. Før var jeg oppe halv seks om morgenen. Jeg vet folk tror jeg bare går hjemme og 'koser meg', men slikt må en bare heve seg over.

Hadde jeg funnet en arbeidsgiver som kunne ta meg inn de dagene kroppen var i form til det, så hadde det vært fint, men hvem kan leve mes slike arbeidstager i dagens konkurransemarked? har prøvd å følge vanlig arbeidsrytme, men det ender med sykmelding etter få uker, og så er det lang tid til å bygge seg opp til et nivå som gjør at en takler det daglige igjen.

Men å jobbe svart, det tilsier jo at en har arbeidsevne, det er mistenkelig, særlig hvis det er mye av det. Om det er en tretimers jobb som en kan ta nå og da når kroppen tillater det, så er det jo greit, men ikke tilnærmet normal arbeidsrytme. Har en slik nabo selv, og det er veldig irriterende at slike skal ødelegge for de som trenger uføretrygden pga helsa.

[Gjest En annen fibrodame]

Nå er det enkelte uføretrygdede som har plager som er klart verre om morgenen. Det gjelder meg, kan jo hende din far også har det slik selv om han ikke utbroderer det i detalj. Det gjør heller ikke jeg overfor ganske nær familie. De skjønner det ikke allikevel, tror det bare er 'å ta seg sammen'.

Jeg var før A-menneske, elsket å stå opp med fuglene, lese avisa og ha god tid før jobb. Jeg elsket også jobben min, det var den arenaen i livet hvor jeg var flinkest og trivdes best.

Så ble jeg syk og nå er jeg B-menneske. Dårlige netter periodevis, som gjør at jeg sover lenger. Nå er klokka 08 tidlig for meg, særlig om vinteren. Kroppen funger ikke. Før var jeg oppe halv seks om morgenen. Jeg vet folk tror jeg bare går hjemme og 'koser meg', men slikt må en bare heve seg over.

Hadde jeg funnet en arbeidsgiver som kunne ta meg inn de dagene kroppen var i form til det, så hadde det vært fint, men hvem kan leve mes slike arbeidstager i dagens konkurransemarked? har prøvd å følge vanlig arbeidsrytme, men det ender med sykmelding etter få uker, og så er det lang tid til å bygge seg opp til et nivå som gjør at en takler det daglige igjen.

Men å jobbe svart, det tilsier jo at en har arbeidsevne, det er mistenkelig, særlig hvis det er mye av det. Om det er en tretimers jobb som en kan ta nå og da når kroppen tillater det, så er det jo greit, men ikke tilnærmet normal arbeidsrytme. Har en slik nabo selv, og det er veldig irriterende at slike skal ødelegge for de som trenger uføretrygden pga helsa.

Bra skrevet, Fibrodama. Jeg har det på samme måte som deg.