Hvordan hadde dere reagert på et slikt forslag?

[Gjest klientelet]

Psykolger kan være rare folk med sterke særtrekk har jeg erfart. Det samme er min psykolog som jeg har gått til i vel et år nå. I dag tidlig spurte jeg om han hadde hodepinetabletter, for smertene dundret i hodet mitt etter en natt med lite søvn. Men så får jeg i stedet en lang utgreiing om at det kan være muskler rundt hodet, og at han kunne gi meg hodemassasje.

Jeg svarte at jeg hadde en diger kul, som fortsatt er ganske øm, etter et fall i forrige uke. Han sa han kunne unngå den, men jeg takket nei og fikk samtalen over på et annet tema.

Aldi i livet og jeg hadde taklet en så intim situasjon! Å han vet jeg har vært utsatt for overgrep og tillitsbrudd fra andre i helsevesnet tidligere, akkurat når det gjelder fysisk kontakt.

Kanskje er jeg overfølsom... men hadde dere takket ja til et slikt tilbud?

[Gjest Annve]

Tror ofte vi overtolker hva som skjer i terapirommet. Jeg synes det kommer an på relasjonen mellom dere. For noen ville dette være helt ok, og ikke bety noe annet enn en massasje.

For andre ville det sette i gang en massa tanker og følelser.

Om jeg skal si noe, så må det være at han om mulig ikke er helt våken for dine reaksjoner på dette forslaget.

[Gjest xbellax]

Mest sannsynlig tenkte han ikke helt på hva han sa akkurat der og da, ha litt tillit til fyren og ikke tro det verste med en gang. Du har gått der et år, hvilket vil bety at noe gjør han riktig. Fordi om noen berører deg, betyr ikke det at de vil begå overtramp, men jeg forstår selvsagt at med din bakgrunn bør man tenke seg om to ganger, men meningen hans var god. Han er kun et menneske, han glemte seg bare, ville jeg tolket det som.

[Gjest olk]

Tror ofte vi overtolker hva som skjer i terapirommet. Jeg synes det kommer an på relasjonen mellom dere. For noen ville dette være helt ok, og ikke bety noe annet enn en massasje.

For andre ville det sette i gang en massa tanker og følelser.

Om jeg skal si noe, så må det være at han om mulig ikke er helt våken for dine reaksjoner på dette forslaget.

Det er da ikke normalt med fysisk kontakt mellom psykolog og pasient. Jeg ville blitt veldig skeptisk og muligens byttet psykolog.I de sakene der det skjer overgrep starter det etter en tid der behandler har opparbeidet et tillitsforhold.

[Gjest Elvira 76]

jeg hadde reagert akkurat som deg. Man går vel ikke til psykologen for å få massasje? Det er kanskje noe jeg ville forventet hos en fysioterapeut. Minner meg om en psykolog jeg gikk til som ville at jeg skulle forsøke noe "banketerapi", hvor han skulle banke meg flere steder på kroppen. Jeg ble skikkelig redd for jeg forsto ikke hva det var. Jeg følte heller ikke at det var frivillig. Senere forsto jeg at det nok var tankefeltterapi, men da hadde jeg sluttet hos han. Jeg synes ikke det har noe poeng å nærmest tvinge klientene til å bli med på noe sånt.

[Gjest Annve]

Det er da ikke normalt med fysisk kontakt mellom psykolog og pasient. Jeg ville blitt veldig skeptisk og muligens byttet psykolog.I de sakene der det skjer overgrep starter det etter en tid der behandler har opparbeidet et tillitsforhold.

Jeg er enig med deg i at det ikke er vanlig, men det betyr jo ikke at det ligger noe mer enn det han faktisk tilbød bak dette.

Men det kan selvfølgelig ikke jeg vite.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ikke helt vanlig. På den annen side må du se det i en helhet. Om det overhode ikke finnes andre tegn på "intimisering" (jeg antar du forstår hva jeg mener med det), skal du ikke dømme han nord og ned pga dette.

[Gjest trist jente]

Du har jo gått til han lenge, og vet vel egentlig hva slags person han er.

Jeg kan selvølgelig ta feil, men for meg virket det som omsorg. Det er ikke så vanlig nei, men det er mange gode behandlere som ikke er helt A4. Tror han ville hjelpe deg jeg.

Du tenker sikkert mye på dette, og jeg synes du burde fortelle ham hvordan du opplevde tilbudet om masasje. Med din bakgrunn er det ikke rart du blir i alarmberedskap, men alle menn har ikke baktanker.

[Gjest Elvira 76]

Tror ofte vi overtolker hva som skjer i terapirommet. Jeg synes det kommer an på relasjonen mellom dere. For noen ville dette være helt ok, og ikke bety noe annet enn en massasje.

For andre ville det sette i gang en massa tanker og følelser.

Om jeg skal si noe, så må det være at han om mulig ikke er helt våken for dine reaksjoner på dette forslaget.

jeg er mer opptatt av rollen en psykolog skal ha, enn akkurat kjemien mellom behandler og terapeut. Psykologen er i en psykologrolle, rett og slett for å skape trygghet for brukeren. Det er en grunn til at en gynekolog ikke kan påberobe seg å sjekke bryster, mens en øre-nese-hals lege ikke skal sjekke underlivet til pasienten.

Jeg er opptatt av at psykologen holder seg til de grensene som er fastsatt, og ikke går inn i en massør-rolle. Kanskje han glemte seg? Kanskje han slet selv med grenser? Jeg hadde i hvertfall blitt betenkt.

[Gjest klientelet]

Jeg er enig med deg i at det ikke er vanlig, men det betyr jo ikke at det ligger noe mer enn det han faktisk tilbød bak dette.

Men det kan selvfølgelig ikke jeg vite.

Han klemmer meg også hver gang jeg kommer. Har sagt jeg er attraktiv og en person en lett kan føle seg nær til, samtidig veldig sårbar...

Men tror dere.. at han ikke har noen baktanker. Da hadde han vel tatt løs og jeg hadde merket det for lenge siden. Han er en psykolog med lang erfaring innen de fleste felt. Ansatt av staten som fagdommer i rettsapparatet.

Samtidig.... Jeg har opplevd overgrep i form av kjærestelignende forhold til menn i hjelperoller som jeg har gitt all min tillit til tidligere. Yrkestittel, erfaring eller om de er gift eller ikke har tydligvis ikke noe å si når slike situasjoner oppstår.

For å ta det siste eksempelet. Når en familiemann har jobbet nesten 20 år på en psykiatrisk avdeling faller for en pasient. Engasjerer seg voldsomt for å hjelpe, deler ut klemmer, holder rundt meg, for så stryke på meg i timesvis og så ble det kyss, og endte med sex. Hvorfor skjer dette?

Han var ikke noen slu person. Satt med tårer i øyekoroken og ba om unnskyldning og fortalte hvor dårlig samvittighet han fikk etterpå både ovenfor meg og familien sin. Han sa opp etter denne episoden og gikk over i et helt annet yrke. Å jeg satt igjen som et spørsmålstegn. Hva faen er det med meg? Jeg ser ikke ut som en supermodell. Er ikke flørtete, tar aldri første initativ til fysisk kontakt.

Men kanskje det er akkurat dette enkelte faller for? At de skal redde en ung, sviktet og sårbar kvinne og gi henne nærhet og trygghet?

Jeg skulle ønske jeg hadde et svar for å forebygge nye følesmessige orkaner. Er det tilfeldig at enkelte blir utsatt for stadige overgripere? Jeg blir aldri med fremmede eller kjente menn hjem etter pubtreff. Går ikke å blafrer med pupper og lår. Om noen prøver å kysse meg eller klå er jeg snar å sette dem på plass. Hva mer kan jeg gjøre for å unngå å bli utnyttet i framtiden?

[Gjest xbellax]

Han klemmer meg også hver gang jeg kommer. Har sagt jeg er attraktiv og en person en lett kan føle seg nær til, samtidig veldig sårbar...

Men tror dere.. at han ikke har noen baktanker. Da hadde han vel tatt løs og jeg hadde merket det for lenge siden. Han er en psykolog med lang erfaring innen de fleste felt. Ansatt av staten som fagdommer i rettsapparatet.

Samtidig.... Jeg har opplevd overgrep i form av kjærestelignende forhold til menn i hjelperoller som jeg har gitt all min tillit til tidligere. Yrkestittel, erfaring eller om de er gift eller ikke har tydligvis ikke noe å si når slike situasjoner oppstår.

For å ta det siste eksempelet. Når en familiemann har jobbet nesten 20 år på en psykiatrisk avdeling faller for en pasient. Engasjerer seg voldsomt for å hjelpe, deler ut klemmer, holder rundt meg, for så stryke på meg i timesvis og så ble det kyss, og endte med sex. Hvorfor skjer dette?

Han var ikke noen slu person. Satt med tårer i øyekoroken og ba om unnskyldning og fortalte hvor dårlig samvittighet han fikk etterpå både ovenfor meg og familien sin. Han sa opp etter denne episoden og gikk over i et helt annet yrke. Å jeg satt igjen som et spørsmålstegn. Hva faen er det med meg? Jeg ser ikke ut som en supermodell. Er ikke flørtete, tar aldri første initativ til fysisk kontakt.

Men kanskje det er akkurat dette enkelte faller for? At de skal redde en ung, sviktet og sårbar kvinne og gi henne nærhet og trygghet?

Jeg skulle ønske jeg hadde et svar for å forebygge nye følesmessige orkaner. Er det tilfeldig at enkelte blir utsatt for stadige overgripere? Jeg blir aldri med fremmede eller kjente menn hjem etter pubtreff. Går ikke å blafrer med pupper og lår. Om noen prøver å kysse meg eller klå er jeg snar å sette dem på plass. Hva mer kan jeg gjøre for å unngå å bli utnyttet i framtiden?

Trekker tilbake alt jeg sa i forrige innlegg etter at du skriver dette "Han klemmer meg også hver gang jeg kommer. Har sagt jeg er attraktiv og en person en lett kan føle seg nær til, samtidig veldig sårbar...". Dette er ikke normalt av en behandler og her begynner varsellampene å lyse.

[Gjest trist jente]

Han klemmer meg også hver gang jeg kommer. Har sagt jeg er attraktiv og en person en lett kan føle seg nær til, samtidig veldig sårbar...

Men tror dere.. at han ikke har noen baktanker. Da hadde han vel tatt løs og jeg hadde merket det for lenge siden. Han er en psykolog med lang erfaring innen de fleste felt. Ansatt av staten som fagdommer i rettsapparatet.

Samtidig.... Jeg har opplevd overgrep i form av kjærestelignende forhold til menn i hjelperoller som jeg har gitt all min tillit til tidligere. Yrkestittel, erfaring eller om de er gift eller ikke har tydligvis ikke noe å si når slike situasjoner oppstår.

For å ta det siste eksempelet. Når en familiemann har jobbet nesten 20 år på en psykiatrisk avdeling faller for en pasient. Engasjerer seg voldsomt for å hjelpe, deler ut klemmer, holder rundt meg, for så stryke på meg i timesvis og så ble det kyss, og endte med sex. Hvorfor skjer dette?

Han var ikke noen slu person. Satt med tårer i øyekoroken og ba om unnskyldning og fortalte hvor dårlig samvittighet han fikk etterpå både ovenfor meg og familien sin. Han sa opp etter denne episoden og gikk over i et helt annet yrke. Å jeg satt igjen som et spørsmålstegn. Hva faen er det med meg? Jeg ser ikke ut som en supermodell. Er ikke flørtete, tar aldri første initativ til fysisk kontakt.

Men kanskje det er akkurat dette enkelte faller for? At de skal redde en ung, sviktet og sårbar kvinne og gi henne nærhet og trygghet?

Jeg skulle ønske jeg hadde et svar for å forebygge nye følesmessige orkaner. Er det tilfeldig at enkelte blir utsatt for stadige overgripere? Jeg blir aldri med fremmede eller kjente menn hjem etter pubtreff. Går ikke å blafrer med pupper og lår. Om noen prøver å kysse meg eller klå er jeg snar å sette dem på plass. Hva mer kan jeg gjøre for å unngå å bli utnyttet i framtiden?

Etter dette du nå skriver blir jeg veldig, veldig skeptisk. Dette synes jeg ikke er greit. Det er ikke akseptabel oppførsel! Han skal hjelpe det, ikke klemme deg eller si du er attraktiv.

Da du skrev første innlegget syntes jeg det hørtes uskyldig ut, men dette høres ikke bra ut. Kom deg unna. Du kan evt snakke med pasientombudet (anonymt hvis du ønsker det), fortelle situasjonen og spørre hva de tenker om det og om det er grunn til å klage.

Psykologer har en maktposisjon de ikke skal misbruke

[Gjest klientelet]

Trekker tilbake alt jeg sa i forrige innlegg etter at du skriver dette "Han klemmer meg også hver gang jeg kommer. Har sagt jeg er attraktiv og en person en lett kan føle seg nær til, samtidig veldig sårbar...". Dette er ikke normalt av en behandler og her begynner varsellampene å lyse.

Seriøst? Disse strofene ble ikke sagt samtidig da... er noen av setningene jeg husker spesielt.

Men disse klemmene... er blitt vant med det. Samtidig som jeg blir usikker og litt pinlig berørt, er det på en måte godt og bare blitt en tradisjon.

Jeg ble skikkelig paranoid første gangene, spesielt da jeg observerte at de neste pasientene som var kvinner ikke fikk klem.

Men i dag feks. skled tskjorten opp over magen hans. Jeg ble litt forstyrret av å tenke "ikke se på magen". Kanskje er han bare frigjort og liberal... ikke A4. Men uff.... begynte å gruble igjen da jeg ble tilbydd masasje. Samtidig... han filosoferer mye over livet, kvinner-kontra menn. Hva som ligger bak angst, depresjoner... og er flink å roe hjertet mitt når det skriker katastrofe, og han nærmest gjesper for å roe meg.

Feks. ble det storstyr da jeg et år nektet å feire jul med familien min. Jeg ville sitte hjemme å se på tv julaften og gi f. i hele julen. Andre hjelpere sa at det fikk jeg ikke lov til, at da ville de ha med på avdelingen i steden. Familien min gråt.... Noen syntes forferdelig synd på meg. Men psykologen min sa: So what? Han støttet meg fullstendig i å gi faen i hele julen, og at det er bare en opphauset høytid hvor alle skal være så nære og kjære.

Å jeg smilte mens jeg satt hjemme alene på julaften og så på DVD og drakk vin!!!

[Gjest xbellax]

Seriøst? Disse strofene ble ikke sagt samtidig da... er noen av setningene jeg husker spesielt.

Men disse klemmene... er blitt vant med det. Samtidig som jeg blir usikker og litt pinlig berørt, er det på en måte godt og bare blitt en tradisjon.

Jeg ble skikkelig paranoid første gangene, spesielt da jeg observerte at de neste pasientene som var kvinner ikke fikk klem.

Men i dag feks. skled tskjorten opp over magen hans. Jeg ble litt forstyrret av å tenke "ikke se på magen". Kanskje er han bare frigjort og liberal... ikke A4. Men uff.... begynte å gruble igjen da jeg ble tilbydd masasje. Samtidig... han filosoferer mye over livet, kvinner-kontra menn. Hva som ligger bak angst, depresjoner... og er flink å roe hjertet mitt når det skriker katastrofe, og han nærmest gjesper for å roe meg.

Feks. ble det storstyr da jeg et år nektet å feire jul med familien min. Jeg ville sitte hjemme å se på tv julaften og gi f. i hele julen. Andre hjelpere sa at det fikk jeg ikke lov til, at da ville de ha med på avdelingen i steden. Familien min gråt.... Noen syntes forferdelig synd på meg. Men psykologen min sa: So what? Han støttet meg fullstendig i å gi faen i hele julen, og at det er bare en opphauset høytid hvor alle skal være så nære og kjære.

Å jeg smilte mens jeg satt hjemme alene på julaften og så på DVD og drakk vin!!!

Helt enig ang dette med julen, her skal du gjøre det du føler for. Berøring i terapien hører ingensteds hjemme. Jeg kan godta det som i et engangstilfelle, slik det først ble presentert, men å drive å klemme på sine pasienter til hver time blir for mye og er virkelig ikke normalt.

[Gjest trist jente]

Seriøst? Disse strofene ble ikke sagt samtidig da... er noen av setningene jeg husker spesielt.

Men disse klemmene... er blitt vant med det. Samtidig som jeg blir usikker og litt pinlig berørt, er det på en måte godt og bare blitt en tradisjon.

Jeg ble skikkelig paranoid første gangene, spesielt da jeg observerte at de neste pasientene som var kvinner ikke fikk klem.

Men i dag feks. skled tskjorten opp over magen hans. Jeg ble litt forstyrret av å tenke "ikke se på magen". Kanskje er han bare frigjort og liberal... ikke A4. Men uff.... begynte å gruble igjen da jeg ble tilbydd masasje. Samtidig... han filosoferer mye over livet, kvinner-kontra menn. Hva som ligger bak angst, depresjoner... og er flink å roe hjertet mitt når det skriker katastrofe, og han nærmest gjesper for å roe meg.

Feks. ble det storstyr da jeg et år nektet å feire jul med familien min. Jeg ville sitte hjemme å se på tv julaften og gi f. i hele julen. Andre hjelpere sa at det fikk jeg ikke lov til, at da ville de ha med på avdelingen i steden. Familien min gråt.... Noen syntes forferdelig synd på meg. Men psykologen min sa: So what? Han støttet meg fullstendig i å gi faen i hele julen, og at det er bare en opphauset høytid hvor alle skal være så nære og kjære.

Å jeg smilte mens jeg satt hjemme alene på julaften og så på DVD og drakk vin!!!

jeg synes dette var ekkelt. En ting er å gi klem, det har jeg også fått mange ganger. Men man snakker ikke til deg som du beskriver.

Kan godt hende han er flink faglig, men etter min mening går han lagt utover grensene sine.

Dette kan du ikke godta. Hvis du helt oppriktig tror alt bare er uskyldig så bør du ihvertfall ta det opp med ham og si du synes det er ubehagelig. Forandrer han seg ikke ville jeg byttet.

[Gjest klientelet]

Helt enig ang dette med julen, her skal du gjøre det du føler for. Berøring i terapien hører ingensteds hjemme. Jeg kan godta det som i et engangstilfelle, slik det først ble presentert, men å drive å klemme på sine pasienter til hver time blir for mye og er virkelig ikke normalt.

Takk så mye for svar. I stedenfor å løpe av sted, skal jeg spørre han...hvorfor og si det som det er... at klemmene gjør meg usikker og at andre har reagert på beskrivelsene mine. Jeg vet ikke om varsellampene mine lyser for ofte, om de er ujustert... eller om jeg kan stole på dem etter utallige feiltolkninger hvor jeg faktisk hadde rett: han var kåt.