..

[Gjest dere vet]

Jeg vil nå prøve å forklare hvordan jeg har opplevd min tid her inne, og det kommer rett fra hjertet fordi jeg prøver å forstå meg selv. Jeg håper det slettes om det blir bråk utav det.

Jeg kom hit med blanke ark. Det første året var jeg konstruktiv og fikk utrettet mye. Etter hvert som tilliten steg, åpnet jeg meg.

Jeg har en viss teori om at jeg ikke har vært i kontakt med eget følelsesliv tidligere. For jeg taklet mange hendelser uten at jeg ble preget av det følelsesmessig. Jeg tror jeg kan ha levd på utsiden av meg selv fra tidlig alder.

Etter hvert som jeg åpner flere dører, var det som all trolig innestengt møkk bare rant utav meg. Det er tross alt første gang jeg har sluppet andre inn på meg, og for meg har det utrolig nok føltes ekte,for her er flere som vet navnet mitt, og en venninne i rl vet hvem jeg er her og da kunne jeg ikke lenger skjule meg om dere forstår.

Jeg var desverre mer og mer opptatt av at nhd skulle like meg. Dette så jeg ikke før i løpet av de ukene jeg var ute stengt. Det preget mange av mine spørsmål også, men spørsmålene var også av ren nysjerrighet på livet. Det er så mye jeg ikke vet. Jeg mangler erfaring.

Samtidig testet jeg han ut tror jeg. Jeg ville se om han kunne bli sint på meg. På en måte ville jeg han skulle bli det også. Samtidig som jeg var redd for det. Men jeg fortsatte bare å teste. Har følt meg som en unge som tester ut ting og tang. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det.

Jeg styres av en indre motor som vil ha meg videre. Jeg er ekstremt nysjerrig på livet og på andre mennesker. Jeg har så mange spørsmål og tanker rundt det. Det føles som jeg ikke har levd før jeg fant forumet. Jeg kan ikke beskrive det bedre.

I løpet av ute stengingen skjedde det ting jeg ikke helt vet. Men noe skjedde. Akkurat som at det gikk opp for meg at det ikke lenger betyr noe for meg hva nhd mener om meg. Jeg føler meg friere. En slags ro. Kanskje er det et tegn på at jeg har blitt sterkere og vil videre på egne ben. For jeg har fått et mer avslappet forhold til mennesker i rl også. Jeg er ikke like anspent lenger.

Jeg vet jeg har oppført meg sånn og sånn. Og jeg er sjokkert over min oppførsel selv, for vanligvis ville jeg ikke gjort noe av det jeg har gjort her, i rl.men her har jeg mao sluppet meg helt løs. Jeg har vært ærlig og mer ærlig går ikke an å bli. Det er meg selv jeg lurer om jeg er uærlig.

Jeg vil hjerne forstå alt dette og hva som skjer. Jeg vil videre. Både bevisst og ubevistt på en måte.

Dere vet at jeg lenge gikk uten behandler.. Hadde ikke nhd hjulpet meg, vet jeg ikke hvordan livet mitt hadde vært i dag. For ikke å glemme barna. Jeg har lært mye.

Men jeg kunne heller ikke vært foruten dere. Det er jo slik jeg har fått mange kunnskaper om mellommenneskelige relasjoner også. Jeg hadde jo som sagt ikke sluppet noen innpå meg før jeg fant dere. Jeg hadde liten erfaring. Livet mitt besto av å ta vare på alle andre. Jeg husker jeg rett og slett ikke visste hva følelser var, og at jeg ba behandler forklare meg det. Jeg visste ikke engang om de reaksjoner jeg har hatt som følge av de ganger jeg ble avvist, og som dere har sett.

[signaturløs]

''I løpet av ute stengingen skjedde det ting jeg ikke helt vet. Men noe skjedde. Akkurat som at det gikk opp for meg at det ikke lenger betyr noe for meg hva nhd mener om meg. Jeg føler meg friere. En slags ro.''

Virker ikke sånn akkurat...

[Gjest Dere vet]

''I løpet av ute stengingen skjedde det ting jeg ikke helt vet. Men noe skjedde. Akkurat som at det gikk opp for meg at det ikke lenger betyr noe for meg hva nhd mener om meg. Jeg føler meg friere. En slags ro.''

Virker ikke sånn akkurat...

Du og alle andre må bare tro hva dere vil. Du har nettopp rasert meg. Jeg kan ikke si noe mer for alt jeg sier blir tolket annerledes :-( jeg gir opp, jeg prøvde og være konstruktiv men det hjelper ikke når jeg ikke blir trodd jeg kan ikke åpne meg for mennesker når jeg ikke blir trodd. Dette skremmer meg.

[Gjest blir ikke bedre av dette]

Du og alle andre må bare tro hva dere vil. Du har nettopp rasert meg. Jeg kan ikke si noe mer for alt jeg sier blir tolket annerledes :-( jeg gir opp, jeg prøvde og være konstruktiv men det hjelper ikke når jeg ikke blir trodd jeg kan ikke åpne meg for mennesker når jeg ikke blir trodd. Dette skremmer meg.

Hvorfor er alt alltid alle andres feil? "Du har nettopp rasert meg" osv. Du er syk i hodet som holder på å spamme ned forumet igjen. Det tar jo ikke mer enn et øyeblikk fra lovnad om skjerpings, til du renner over ingen, med dine intetsigende gamle nyheter om deg selv.

Logg av. Det er i RL du faktisk lever, ikke her.

[Gjest Trådstarter]

Hvorfor er alt alltid alle andres feil? "Du har nettopp rasert meg" osv. Du er syk i hodet som holder på å spamme ned forumet igjen. Det tar jo ikke mer enn et øyeblikk fra lovnad om skjerpings, til du renner over ingen, med dine intetsigende gamle nyheter om deg selv.

Logg av. Det er i RL du faktisk lever, ikke her.

unnskyld da

[Gjest lørdagidag]

Slike innlegg skriver du jo etter hver gang det har vært utblåsninger og brukere har regaert på dine innlegg. Du forstår så mye mer. Så kommer 3 innlegg på rappen igjen, så kommer beskyldninger om at vi ødelegger deg, så blir du borte, så kommer du tilbake og forstår alt sammen. Skjønner du ikke at det blir bare ord, som vi blir dritt lei av å høre?

[Bookworm]

Du klarte det ikke nei, jeg er litt skuffet nå.

[Gjest Dere vet]

Du klarte det ikke nei, jeg er litt skuffet nå.

er skuffet jeg også, over meg selv. Det nytter ikke lenger. Beklager. Men takk for at du forsøkte. Det satte jeg iallfall pris på.