Mer uførtrygd

[FGT]

Uførtrygd skal jo være en gode til for folk som ikke kan jobbe i full stilling på gurnn av skade eller lyte. Det må være minst 50 % redusert, etter det jeg husker.

Så til spørsmålene.

Hvorfor vil noen absolutt ut i arbeidslivet, hvis en er kvalifisert til å ha trygd , når de får betalt for å ikke gå i full stilling ? Det virker som om det ikke finnes noe samfunnsnyttig en kan gjøre for seg selv og andre en den jobben der ute, som noen snakker om ?

Uførtrygd har ikke noe med å sitte i rullstol for alle, selv om noen dessverre må gjøre det, og det i seg selv er ikke så lett. Men det kan virke som om noen har den holdning, at hvis en ikke ligger til sengs, eller er bunden til en rullestol, så bør en ikke være uførtrygdet. De fleste kan en knapp nok se på, at de har trygd.

Går noen en rundt å tror at andre ser på dem å tenker : "han der går på trygd, men han ser ikke syk ut " Kan dette påvirke samvittigheten negativt for noen, slik at de føler at det må bare stå på å jobbe ?

I så fall, så fall så har de også to som kan gjøre det mulighet for å bli slått ut enda mer psykisk.

[xxløvetannxx]

''Hvorfor vil noen absolutt ut i arbeidslivet, hvis en er kvalifisert til å ha trygd , når de får betalt for å ikke gå i full stilling ?''

For min egen del: Fordi jeg trenger å føle at jeg gjør noe nyttig. At jeg trengs. Ja, jeg har to barn som jeg tar meg av på fulltid, men det finnes da nok av idioter som klarer det samme. For MIN selvfølelse kunne jeg ønske at jeg fungerte godt nok til å klare skolegang og jobb!

[Gjest Megler Smekk]

''Hvorfor vil noen absolutt ut i arbeidslivet, hvis en er kvalifisert til å ha trygd''

Fordi det er en selvfølge at man faktisk jobber og forsørger seg selv hvis man kan klare dette.

[FGT]

''Hvorfor vil noen absolutt ut i arbeidslivet, hvis en er kvalifisert til å ha trygd , når de får betalt for å ikke gå i full stilling ?''

For min egen del: Fordi jeg trenger å føle at jeg gjør noe nyttig. At jeg trengs. Ja, jeg har to barn som jeg tar meg av på fulltid, men det finnes da nok av idioter som klarer det samme. For MIN selvfølelse kunne jeg ønske at jeg fungerte godt nok til å klare skolegang og jobb!

"For min egen del: Fordi jeg trenger å føle at jeg gjør noe nyttig. At jeg trengs"

Riktig, det er svært viktig at en føler at en gjør noe nyttig, og at en trengs. Men dette systemet er kroket, på den måten at en må føle at en må ut i full jobb for å føle at en gjør noe nyttig, det er det som er det store problemet.

Det er ingen som trenger deg mer en barna dine, men en skal jo ha noe å leve av også, men nå vet jeg ikke om du har en mann som også er med som å forsørger ?

Er situasjonen for deg slik, at du kan velge om du vil gå på trygd eller gå ut i full jobb ?

[FGT]

''Hvorfor vil noen absolutt ut i arbeidslivet, hvis en er kvalifisert til å ha trygd''

Fordi det er en selvfølge at man faktisk jobber og forsørger seg selv hvis man kan klare dette.

Ja, men da er det bare å jobbe i vei, og trenger en ikke å få uførtrygd da ?

[xxløvetannxx]

"For min egen del: Fordi jeg trenger å føle at jeg gjør noe nyttig. At jeg trengs"

Riktig, det er svært viktig at en føler at en gjør noe nyttig, og at en trengs. Men dette systemet er kroket, på den måten at en må føle at en må ut i full jobb for å føle at en gjør noe nyttig, det er det som er det store problemet.

Det er ingen som trenger deg mer en barna dine, men en skal jo ha noe å leve av også, men nå vet jeg ikke om du har en mann som også er med som å forsørger ?

Er situasjonen for deg slik, at du kan velge om du vil gå på trygd eller gå ut i full jobb ?

''Det er ingen som trenger deg mer en barna dine, men en skal jo ha noe å leve av også, men nå vet jeg ikke om du har en mann som også er med som å forsørger ? Er situasjonen for deg slik, at du kan velge om du vil gå på trygd eller gå ut i full jobb ?''

Mannen min er i full jobb, og ja - jeg har faktisk det valget (om jeg vil jobbe eller gå på trygd). Mitt valg har falt på tre års uførestønad mens jeg jobber med meg selv i terapi slik at jeg kan komme sterkere tilbake og håndtere skole/jobb på et tilfredsstillende nivå.

[FGT]

''Det er ingen som trenger deg mer en barna dine, men en skal jo ha noe å leve av også, men nå vet jeg ikke om du har en mann som også er med som å forsørger ? Er situasjonen for deg slik, at du kan velge om du vil gå på trygd eller gå ut i full jobb ?''

Mannen min er i full jobb, og ja - jeg har faktisk det valget (om jeg vil jobbe eller gå på trygd). Mitt valg har falt på tre års uførestønad mens jeg jobber med meg selv i terapi slik at jeg kan komme sterkere tilbake og håndtere skole/jobb på et tilfredsstillende nivå.

Det høres jo fint ut, hvis du kan komme i en jobb du kan trives med, samtidig som du har psyke til det. Men for noen så er det en varig skade eller lyte som gjør de må faktisk komme i en ordning som gir en hvis trygget, ro og fred. Da blir det ofte trygd som er løsningen for dem.

[Gjest Megler Smekk]

"For min egen del: Fordi jeg trenger å føle at jeg gjør noe nyttig. At jeg trengs"

Riktig, det er svært viktig at en føler at en gjør noe nyttig, og at en trengs. Men dette systemet er kroket, på den måten at en må føle at en må ut i full jobb for å føle at en gjør noe nyttig, det er det som er det store problemet.

Det er ingen som trenger deg mer en barna dine, men en skal jo ha noe å leve av også, men nå vet jeg ikke om du har en mann som også er med som å forsørger ?

Er situasjonen for deg slik, at du kan velge om du vil gå på trygd eller gå ut i full jobb ?

''Er situasjonen for deg slik, at du kan velge om du vil gå på trygd eller gå ut i full jobb''

Ærlig talt, det kan ikke være slik at man "kan velge" om man vil gå på trygd eller gå ut i full jobb! Er man frisk nok til å jobbe skal man selvfølgelig gjøre det.

Når en vet at det nu er mer enn 300.000 utførhetstrygdene og skatten til nesten 700.000 arbeidstagere trengs for å betale for dette, sier det seg selv at antall utforhetstrygdede ikke kan fortsette å øke samtidig som antall som er i arbeid bare vil synke.

Enten må det bli vanskeligere å få trygd, trygdesatsene må senkes, pengene må tas fra andre områder (eldreomsorg, veiutbygging, etc.) eller skattene må økes.

[Gjest Megler Smekk]

Ja, men da er det bare å jobbe i vei, og trenger en ikke å få uførtrygd da ?

Nå virket det som om du mente man hadde et valg?

[FGT]

Nå virket det som om du mente man hadde et valg?

Nei, men er noen i den situasjonen at de kan velge, så må jo hver enkelt finne ut det selv. Men er en kvalifisert til uførtrygd, så har en rett til å tjene over 70.000 i året, utenomm trygden. Jeg skjønner ikke dette enten eller greiene, men nå har jeg heller noe følelsemessig problem med å ha uførtryd, men alle har det jo ikke slik da.

[Bookworm]

"For min egen del: Fordi jeg trenger å føle at jeg gjør noe nyttig. At jeg trengs"

Riktig, det er svært viktig at en føler at en gjør noe nyttig, og at en trengs. Men dette systemet er kroket, på den måten at en må føle at en må ut i full jobb for å føle at en gjør noe nyttig, det er det som er det store problemet.

Det er ingen som trenger deg mer en barna dine, men en skal jo ha noe å leve av også, men nå vet jeg ikke om du har en mann som også er med som å forsørger ?

Er situasjonen for deg slik, at du kan velge om du vil gå på trygd eller gå ut i full jobb ?

Det er jo ikke slik at man kan velge å motta trygd, eller jobbe... Hvis man kvalifiserer for å få trygd (som du sier), så har man ikke arbeidskapasitet igjen, og dermed er trygd den eneste løsningen. Hvis man skulle ha arbeidskapasitet, skal man ikke ha rett til å motta trygd tilsvarende den arbeidskapasiteten man har.

Selv skulle jeg ha gjort (og gjør) mye for å kunne komme ut i arbeidslivet igjen. For min del er det positivt for meg å føle at jeg er til nytte, og ikke bare en som snylter på velferdsstaten. Men slik situasjonen er i dag, har jeg ingen annen mulighet enn trygd...

[FGT]

''Er situasjonen for deg slik, at du kan velge om du vil gå på trygd eller gå ut i full jobb''

Ærlig talt, det kan ikke være slik at man "kan velge" om man vil gå på trygd eller gå ut i full jobb! Er man frisk nok til å jobbe skal man selvfølgelig gjøre det.

Når en vet at det nu er mer enn 300.000 utførhetstrygdene og skatten til nesten 700.000 arbeidstagere trengs for å betale for dette, sier det seg selv at antall utforhetstrygdede ikke kan fortsette å øke samtidig som antall som er i arbeid bare vil synke.

Enten må det bli vanskeligere å få trygd, trygdesatsene må senkes, pengene må tas fra andre områder (eldreomsorg, veiutbygging, etc.) eller skattene må økes.

Trodde heller ikke at en kunne velge det, men dessverre så er sikkert noen snyltere. Men selv om en er kvalifisert til trygd, så vil noen prøve å gå i full jobb allikevel. Men kanskje det ville være bedre om en som følte seg frisk kunne ta den jobben. Skulle tro at det måtte være verre for en som er fullt arbeidsdyktig å ikke få jobb, en en som er har rett på uførtrygd ikke får full jobb

[FGT]

Det er jo ikke slik at man kan velge å motta trygd, eller jobbe... Hvis man kvalifiserer for å få trygd (som du sier), så har man ikke arbeidskapasitet igjen, og dermed er trygd den eneste løsningen. Hvis man skulle ha arbeidskapasitet, skal man ikke ha rett til å motta trygd tilsvarende den arbeidskapasiteten man har.

Selv skulle jeg ha gjort (og gjør) mye for å kunne komme ut i arbeidslivet igjen. For min del er det positivt for meg å føle at jeg er til nytte, og ikke bare en som snylter på velferdsstaten. Men slik situasjonen er i dag, har jeg ingen annen mulighet enn trygd...

Da skal du bare ta i mot din trygd med god samvittighet. Tror sikkert at du kan være nyttig i samfunnet ellers, om du ikke klarer å gå ut i full jobb.

[signaturløs]

Det er jo ikke slik at man kan velge å motta trygd, eller jobbe... Hvis man kvalifiserer for å få trygd (som du sier), så har man ikke arbeidskapasitet igjen, og dermed er trygd den eneste løsningen. Hvis man skulle ha arbeidskapasitet, skal man ikke ha rett til å motta trygd tilsvarende den arbeidskapasiteten man har.

Selv skulle jeg ha gjort (og gjør) mye for å kunne komme ut i arbeidslivet igjen. For min del er det positivt for meg å føle at jeg er til nytte, og ikke bare en som snylter på velferdsstaten. Men slik situasjonen er i dag, har jeg ingen annen mulighet enn trygd...

Ja, jeg synes også at det er rart at det er lov til å jobbe 1G som tilsvarer rundt 70 000 i året ved siden av uføretrygden.

Har man kapasitet til å gjøre det, hva skal man da med full trygd?

[Gjest zuuma]

''Hvorfor vil noen absolutt ut i arbeidslivet, hvis en er kvalifisert til å ha trygd , når de får betalt for å ikke gå i full stilling ?''

For min egen del: Fordi jeg trenger å føle at jeg gjør noe nyttig. At jeg trengs. Ja, jeg har to barn som jeg tar meg av på fulltid, men det finnes da nok av idioter som klarer det samme. For MIN selvfølelse kunne jeg ønske at jeg fungerte godt nok til å klare skolegang og jobb!

Som jeg skulle sagt det selv! Jeg har vært der, ikke pga psyken, men på grunn av en alvorlig skade. De nærmest presset på meg uføretrygd, men jeg nektet å godta at det var sånn livet mitt skulle bli. Jeg ville føle meg nyttig og hadde mange drømmer igjen jeg ville oppfylle, så jeg stod på mitt og kjempet meg tilbake. Noen justeringer måtte til for at jeg skulle fungere videre i jobben min, men det gikk. Jeg har hatt ti gode år etter ulykken, og jeg har en jobb jeg stortrives med. Jeg ser ikke ned på folk som går på trygd, men jeg kan ikke se meg selv som en av dem. Jeg trenger noe meningsfylt å gjøre, og jeg tror jeg hadde visnet innvendig hvis jeg ble gående hjemme. Trygd bør være for dem som har prøvd alt og som helt mangler mugliheter eller vilje til å jobbe.

[Gjest Maniana]

''Hvorfor vil noen absolutt ut i arbeidslivet, hvis en er kvalifisert til å ha trygd , når de får betalt for å ikke gå i full stilling ?'

Det er mye som spiller inn. For min del vil jeg ha en normal hverdag,og klare meg selv. Det hadde gjort så mye med selvbildet også..."Hvorfor være uføretrygdet når man også kvalifiserer seg til å jobbe"?

[FGT]

''Hvorfor vil noen absolutt ut i arbeidslivet, hvis en er kvalifisert til å ha trygd , når de får betalt for å ikke gå i full stilling ?'

Det er mye som spiller inn. For min del vil jeg ha en normal hverdag,og klare meg selv. Det hadde gjort så mye med selvbildet også..."Hvorfor være uføretrygdet når man også kvalifiserer seg til å jobbe"?

Ja en kan se det slik også, selvfølgelig. Jeg tok opp disse spørsmålene fordi at det er folk som går rundt å har unødvendig problemer med at de ikke er ute i arbeidslivet, når det har rett til full trygd

[Gjest MedicNerd]

''Det er ingen som trenger deg mer en barna dine, men en skal jo ha noe å leve av også, men nå vet jeg ikke om du har en mann som også er med som å forsørger ? Er situasjonen for deg slik, at du kan velge om du vil gå på trygd eller gå ut i full jobb ?''

Mannen min er i full jobb, og ja - jeg har faktisk det valget (om jeg vil jobbe eller gå på trygd). Mitt valg har falt på tre års uførestønad mens jeg jobber med meg selv i terapi slik at jeg kan komme sterkere tilbake og håndtere skole/jobb på et tilfredsstillende nivå.

Det er mye man kan spørre om når det gjelder dette med uføretrygd, følelser, grunner til hva folk gjør, hvorfor man kan tjene 1 G.

Til det med å tjene en G vil jeg si at det er snakk om en svært laqv arbeidsmengde - for tjener du ei krone over grunnbeløpet trekker de i trygda og arbeidsenven din kan bli revurdert. Man kan jobbe mindre enn 50% på full uførepensjon. Det vil si at man kanskje faktisk kan ha en arbeidsevne på 20% da. En jeg kjenner har en liten sesongjobb hun tjener noen kroner på ved siden av trygda, men da jobber hun noen timer en dag i uka. Jeg regner også med at den G-en er det du kan tjene brutto. Man blir trukket 36% skatt, så det er virkelig ikke mye man skal jobbe for de ekstra kronene.

Dessuten er det for vi som er trgydede (i alle fall i følge min saksbehandler på NAV) kun vernede bedrifter man kan få såkalt varig tilrettelagt arbeid ved. Noen kan nok trives på sånne bedrifter. Jeg føler meg totalt ikke hjemme på sånne steder. De er mer tilrettelagt etter hva folk har av utrustning i hodet enn de som heller bare vil jobbe noen få timer for å ha et nyttig livsinnhold. Jeg er ikke dum i hodet, men jeg har en rekke problemer som bla. gjør at jeg ikke kan jobbe lenge av gangen, ikke stressende arbeid, ikk starte for tidlig på dagen.

Når det gjelder mine følelser rundt det at jeg har endt opp på full uføretrygd i min unge alder, så sitter jeg inne med mye bitterhet. Ofte kan jeg kjøre meg fast i tanker om eksistensens mening når man bare lever på skattebetaleres penger. Endatil må man akseptere at man har de problemene, at man faktisk er ufør. Det er ikke intelligensen min det er noe galt med, men flere kroniske sykdommer og en funksjonshemming. Jeg har virkelig vært igjennom hele mølla. Attføring til forskjellige tiltak, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad og nå varig uførepensjon. Det er surt, men jeg har prøvd. Situsjonen min er sur; jeg har vært uheldig i livet. Jeg velger for min del å kalle det et "nødvendig onde i tilværelsen."

Det skal vel også nevnes at det nok er veldig mange trygdede som gjør en del frivillig arbeid for å få et livsinnhold.

[FGT]

Som jeg skulle sagt det selv! Jeg har vært der, ikke pga psyken, men på grunn av en alvorlig skade. De nærmest presset på meg uføretrygd, men jeg nektet å godta at det var sånn livet mitt skulle bli. Jeg ville føle meg nyttig og hadde mange drømmer igjen jeg ville oppfylle, så jeg stod på mitt og kjempet meg tilbake. Noen justeringer måtte til for at jeg skulle fungere videre i jobben min, men det gikk. Jeg har hatt ti gode år etter ulykken, og jeg har en jobb jeg stortrives med. Jeg ser ikke ned på folk som går på trygd, men jeg kan ikke se meg selv som en av dem. Jeg trenger noe meningsfylt å gjøre, og jeg tror jeg hadde visnet innvendig hvis jeg ble gående hjemme. Trygd bør være for dem som har prøvd alt og som helt mangler mugliheter eller vilje til å jobbe.

"Jeg trenger noe meningsfylt å gjøre, og jeg tror jeg hadde visnet innvendig hvis jeg ble gående hjemme."

Ja, det trenger de fleste om de har trygd eller ikke. Men igjen, systemet er vel med på å avgjøre hva som er menningsfullt, Det er ille hvis folk blir preget av den holdning at en kan ikke gjøre noe meningsfullt, hvis en har trygd. Jeg trenger ikke å gå hjemme å visne fordi en går på trygd. Har mange spendende oppgaver både utenfor blant folk og innenfor husets fire vegger. Driver også et lite firma, eller et enmannsforetagende som en heller kaller det som jeg interesser meg for, men selvfølgelig med en beskjeden inntekt.

[FGT]

Ja, jeg synes også at det er rart at det er lov til å jobbe 1G som tilsvarer rundt 70 000 i året ved siden av uføretrygden.

Har man kapasitet til å gjøre det, hva skal man da med full trygd?

Mange har svært lave trygdeinntekter som gjør det vanskelig for å det til å gå rundt. Det kan bety mye med litt ekstra inntekt, og at en samtidig holder på med noe som en kan trives med. En skal jo ikke gjøre det tungre en det er for at det kan kunne fungere for de trygdede også.