i krise

[hu']

Etter mage år med store utfofdringer,med alvorlig psyksk og somatisk sykdom, i tillegg til store problemer med barna, har det nå eskslert. Nå er det så alvorlig at barnevern,bup og politi er i bilde. Jeg vet at de vil hjelpe oss, mem jeg klarer ikke å se håpet.

Nå har jeg tatt en sovedose for å gi meg et pusterom. Men tanken om å ta noe mer er forlokkede.

Men jeg føler at jeg må holde ut å klare å stå i dette, men jeg er så langt nede at jeg ikke ser noen utvei. Sitter nå og venter på effekten av medisinene. Livredd for at jeg i desperasjon hiver i meg mer.

Hvordan skal jeg klale dette? Bør jeg ble om hjelp nå? Men vil så gjene klare det. Men en overdose nå, er det siste familien treger.

Kan noen komme med,noen gode råd?

[Gjest mora2]

Søk hjelp.

[løvinne71]

Hvis du er suicidial og usikker på hva du kan finne på å gjøre, så bør du snarest ta kontakt med "virkelige" personer som kan komme deg til unnsetning!

Slektninger, venner eller krisetelefon for folk som sliter psykisk!

Du trenger folk du kan TREFFE eller SNAKKE med! Ikke bare anonyme skriverier på et nettforum.

[mariaflyfly]

Gå og legg deg til å sove.

[signaturløs]

I tillegg til at barna dine får hjelp med sine ting må du være ærlig og be om hjelp til dine.

Hjelpeapparat i form av Bup, barnevern og politi er kommet inn i bildet for barna dine. Fastlege og voksenpsykiatri bør vel komme inn i bildet når det gjelder deg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå bør du legge deg ned for å sove.

I morgen tidlig bør du ringe fastlegen din for å drøfte hvordan du skal takle dette både på kort og lang sikt.

[Gjest Maniana]

Det finnes hjelp for deg også,og jeg er sikker på at de invollverte instansene bare vil hjelpe,selv om det i seg selv er en påkjenning.

Lykke til ;-)

[Gjest trist jente]

Søk hjelp.

Barnevern kan høres veldig skremmende ut. Vi hører så masse skremselspropaganda i media, men barnevernet er her for å hjelpe. Vi hører om alle sakene der barnevernet "urettmessig" tar barna, men faktum er at det skal meget mye til før barnevernet overtar omsorgen. Loven sier klart at barnet (familien) så langt det er mulig skal hjelpes i hjemmet.

At barnevernet er kommet inn i bildet behøver ikke være negativt i det hele tatt. Det er veldig mye de kan stille opp med, alt etter situasjon og behov. Eksempler kan være veiledning, besøkshjem, barnehageplass(BV kan dekke dette), plass på SFO (BV kan dekke dette), støttekontakt, plass på familieavdeling. Det er egentlig bare kreativiteten som setter grenser. Jeg vil oppfordre deg til å være så ærlig som mulig med barnevernet, de er der for å hjelpe, deres mål er ikke å frata deg dine barn. Kom gjerne selv med egne forslag.

I media hører vi bare om alt det gale barnevernet gjør (selvfølgelig skjer det feil der som i alle andre profesjoner), men ingen ringer VG for å fortelle hvor fornøyde de er med barnevernet og hvor god hjelp de har fått (dette hadde vel sikkert heller ikke solgt). Og alle skremselshistoriene som skrives - vi får bare høre den enes side. Barnevernet kan ikke gi kommentarer selv om foreldrene opphever taushetsplikten (av hensyn til barnet).

På BUP er det mange ressurssterke mennesker som jobber, og kan mye om ulik problematikk. Det er ofte lange ventelister på å få komme til BUP. Det kan være veldig bra at de er kommet på banen. Igjen - vær ærlig, de vil deg vel.

Skjønner på innlegget ditt verden har rast litt sammen, ikke bare litt heller, men kanskje det kan komme noe godt ut av dette? Ingen vil deg noe vondt.

Ta imot hjelp, både til deg selv og barna. Hvis du ikke er i behandling vil jeg råde deg til å kontakte fastlegen din imorgen (akuttime), evt kontakte behandler dersom du er i behandling. Det høres for meg ut som du trenger noen nå.

Om du har så mye å stri med at du føler at du trenger en pause for deg selv er det også lov. Du kan be barnevernet ta vare på barna dine en periode (uten å miste omsorgsretten), eller få hjelp av andre. Det er ingen skam å be om hjelp. Det er når du ber om hjelp du viser du er sterk og tar ansvar.

varme tanker sendes deg

[Gjest mora2]

Barnevern kan høres veldig skremmende ut. Vi hører så masse skremselspropaganda i media, men barnevernet er her for å hjelpe. Vi hører om alle sakene der barnevernet "urettmessig" tar barna, men faktum er at det skal meget mye til før barnevernet overtar omsorgen. Loven sier klart at barnet (familien) så langt det er mulig skal hjelpes i hjemmet.

At barnevernet er kommet inn i bildet behøver ikke være negativt i det hele tatt. Det er veldig mye de kan stille opp med, alt etter situasjon og behov. Eksempler kan være veiledning, besøkshjem, barnehageplass(BV kan dekke dette), plass på SFO (BV kan dekke dette), støttekontakt, plass på familieavdeling. Det er egentlig bare kreativiteten som setter grenser. Jeg vil oppfordre deg til å være så ærlig som mulig med barnevernet, de er der for å hjelpe, deres mål er ikke å frata deg dine barn. Kom gjerne selv med egne forslag.

I media hører vi bare om alt det gale barnevernet gjør (selvfølgelig skjer det feil der som i alle andre profesjoner), men ingen ringer VG for å fortelle hvor fornøyde de er med barnevernet og hvor god hjelp de har fått (dette hadde vel sikkert heller ikke solgt). Og alle skremselshistoriene som skrives - vi får bare høre den enes side. Barnevernet kan ikke gi kommentarer selv om foreldrene opphever taushetsplikten (av hensyn til barnet).

På BUP er det mange ressurssterke mennesker som jobber, og kan mye om ulik problematikk. Det er ofte lange ventelister på å få komme til BUP. Det kan være veldig bra at de er kommet på banen. Igjen - vær ærlig, de vil deg vel.

Skjønner på innlegget ditt verden har rast litt sammen, ikke bare litt heller, men kanskje det kan komme noe godt ut av dette? Ingen vil deg noe vondt.

Ta imot hjelp, både til deg selv og barna. Hvis du ikke er i behandling vil jeg råde deg til å kontakte fastlegen din imorgen (akuttime), evt kontakte behandler dersom du er i behandling. Det høres for meg ut som du trenger noen nå.

Om du har så mye å stri med at du føler at du trenger en pause for deg selv er det også lov. Du kan be barnevernet ta vare på barna dine en periode (uten å miste omsorgsretten), eller få hjelp av andre. Det er ingen skam å be om hjelp. Det er når du ber om hjelp du viser du er sterk og tar ansvar.

varme tanker sendes deg

Den skulle nok til trådstarter.

:0)

[Gjest trist jente]

Den skulle nok til trådstarter.

:0)

ja! - beklager.

Leste gjennom tråden før jeg svarte og da trykket jeg svar etter svaret ditt. Tenkte ikke på at jeg måtte klikke på trådstarters innlegg for at svaret skulle komme riktig sted. Ikke første gang jeg har rotet med det dessverre..

[Gjest mora2]

ja! - beklager.

Leste gjennom tråden før jeg svarte og da trykket jeg svar etter svaret ditt. Tenkte ikke på at jeg måtte klikke på trådstarters innlegg for at svaret skulle komme riktig sted. Ikke første gang jeg har rotet med det dessverre..

Det gjør ingenting. Jeg syns bare det var synd om trådstarter ikke skulle få svaret ditt.

:0)

[Gjest trist jente]

Det gjør ingenting. Jeg syns bare det var synd om trådstarter ikke skulle få svaret ditt.

:0)

Det var et poeng jeg ikke tenkte på. Takk!

Jeg kopierer det og poster det riktig

[Gjest trist jente]

Barnevern kan høres veldig skremmende ut. Vi hører så masse skremselspropaganda i media, men barnevernet er her for å hjelpe. Vi hører om alle sakene der barnevernet "urettmessig" tar barna, men faktum er at det skal meget mye til før barnevernet overtar omsorgen. Loven sier klart at barnet (familien) så langt det er mulig skal hjelpes i hjemmet.

At barnevernet er kommet inn i bildet behøver ikke være negativt i det hele tatt. Det er veldig mye de kan stille opp med, alt etter situasjon og behov. Eksempler kan være veiledning, besøkshjem, barnehageplass(BV kan dekke dette), plass på SFO (BV kan dekke dette), støttekontakt, plass på familieavdeling. Det er egentlig bare kreativiteten som setter grenser. Jeg vil oppfordre deg til å være så ærlig som mulig med barnevernet, de er der for å hjelpe, deres mål er ikke å frata deg dine barn. Kom gjerne selv med egne forslag.

I media hører vi bare om alt det gale barnevernet gjør (selvfølgelig skjer det feil der som i alle andre profesjoner), men ingen ringer VG for å fortelle hvor fornøyde de er med barnevernet og hvor god hjelp de har fått (dette hadde vel sikkert heller ikke solgt). Og alle skremselshistoriene som skrives - vi får bare høre den enes side. Barnevernet kan ikke gi kommentarer selv om foreldrene opphever taushetsplikten (av hensyn til barnet).

På BUP er det mange ressurssterke mennesker som jobber, og kan mye om ulik problematikk. Det er ofte lange ventelister på å få komme til BUP. Det kan være veldig bra at de er kommet på banen. Igjen - vær ærlig, de vil deg vel.

Skjønner på innlegget ditt verden har rast litt sammen, ikke bare litt heller, men kanskje det kan komme noe godt ut av dette? Ingen vil deg noe vondt.

Ta imot hjelp, både til deg selv og barna. Hvis du ikke er i behandling vil jeg råde deg til å kontakte fastlegen din imorgen (akuttime), evt kontakte behandler dersom du er i behandling. Det høres for meg ut som du trenger noen nå.

Om du har så mye å stri med at du føler at du trenger en pause for deg selv er det også lov. Du kan be barnevernet ta vare på barna dine en periode (uten å miste omsorgsretten), eller få hjelp av andre. Det er ingen skam å be om hjelp. Det er når du ber om hjelp du viser du er sterk og tar ansvar.

varme tanker sendes deg

[Gjest trist jente]

Hvordan går det med deg? Tenker på deg

[frosken]

Jeg har også lurt på hvordan det har gått; hu? Håper du ba om hjelp, og at du igjen erfarer et behandlingsapparat som er fleksibelt og hjelpsomt.