OCD tvangstanker?

[Jenta3333]

Hei er ei jente på 31 år. Har sosial og helse angst. Men lurer nå på om jeg kan ha ett snev av OCD. Tok meg selv i dag , da jeg skulle sette inn bestikket etter oppvasken.Da tok jeg meg selv i det (At dette ikke kunne være helt normalt) jeg la di skarpe knivene (di som er skarp på tuppen,sånn spiss) å la dem i skuffen under det andre bestikket, å la noe av di andre tingene i skuffen slik som auser, visper over knivene. Pga jeg er redd for at min sønn eller samboer ,skal kan skade hverandre med dem. (Helt idiotisk tanke, di har jo aldri gjort noe slikt) Men allikevell så legger jeg den under for da føler jeg meg tryggere, da det vil være vankeligere for dem å nå den. Om di skulle miste kontrollen. Dette har jeg gjort noen ganger i det siste. En annen ting er att, av å til når jeg legger meg så må jeg sjekke tauet i vinduet, da vi har et tau festet i det .Tilfelle det blåser mye å det kan smeller mot veggen. Men over til det jeg skulle fram til, att noen ganger når jeg legger meg å vil ha vinduet åpent så må jeg sjekke at det er godt festet i fall jeg skulle finne på å gå i søvne å hoppe ut. (Går ikke søvne) . Har til tider ,at jeg teller feks hvor mange ganger jeg skyller vannglasset, detter er ikke noe jeg gjør ofte da. Samt en annen gang for ikke så lenge siden skulle jeg til tannlegen, så hadde jeg tatt med en sobril som jeg hadded delt opp, da jeg ikke alltid tar en hel en. Å da hadde jeg en til liten del av sobrilen som lå i vesken fra før. Så når jeg skulle ta noen av disse delen så begynte jeg å bli nervøs for att det kanskje ikke var en rest av sobril men en rest av Ritalin. (har en sønn med adhd, som tar ritalin ,oppevarte da en ritalin der, for ett år siden ca da vi skull på besøk, slik at vi hadde det med i fall han trengte det.men uansett så hadde jeg den ikke i vesken lenger) Men allikevel begynte jeg å bekymre meg mye for det, da jeg redd jeg skull få det i meg. Men så tenkte jeg *att jeg måtte jammen ta meg sammen.* Så tok jeg tre små biter av sobrilen, å det gikk jo bare bra. Men jeg ser dette er masse unødvendige grublinger å bekymringer som til og med ikke er rasjonelle. Men alikevell tviler jeg sterkt å vil være på den sikre siden når jeg er i det. Skal inn til pykolog snart i forbindelse med angsten som jeg har hatt siden jeg var lite.Å tenkte jeg muligens skal ta dette opp med henne. Har også hatt tanker tidligere , hvor jeg tenker, tenk om jeg får angst å dryler babyen ut av hended i panikk . Noe som jeg aldri ville gjort, forferdelig tanke. Dette tenkte jeg da jeg holdt tantebarnet mitt. Har ikke turt å nevne det til noen . Har å hatt tanker før hvor jeg er redd for å si noe forferdelig sårende til sønnen min, eller gjøre ham vondt. Noe jeg på ingen måter ønsker eller kunne tenkte meg, da prøver jeg a undertrykke tanken ,riste den ut av hodet å prøve fokusere på noe annet. Er veldig plagsomt å ekkelt. Når man får slike tanker. Tanker som feks: redd for att man skal miste kontrollen å hoppe framfor en bil. Å da blir det til ,at man passer ekstra godt på å gå så langt til siden i veien som man kan. Samt har jeg hatt noen uønskede seksuelle tanker å som jeg skjemmes for mye av å si, men som jeg ABSOLUTT ikke kunne tenkt å gjort i virkeligheten. Husker å ,da jeg var i tennårene da pannikangsten begynte, med hyperventilering å besvimelse..er en lang historie. Men da hadde jeg i perioder bilder jeg så mentalt..ikke som hallusinasjoner, men som tanke bilder som presset seg på: ett av dem var hvor jeg så ett bilde av flere ansikter som gapet å så ordentlig sjokkerte ut. Å dette tanke bilde var utrolig ubehagelig å fikk det nesten ikke ut av hodet...skjønner liksom ikke hva som var så ekkelt med det nå, da det var bare gapende ansikter..men uansett så skapte det sterkt ubehag føltes ut som et påtrengende bilde, ett annet tankebilde å følelse var av en for som lignet på ett firkantet hviskelær, å den formen a tanken på å klemme rundt det var veldig ubehagelig. Men det var liksom bare di to påtrengende bildene jeg kan huske fra tennårene som plagde meg. Dette er vel tvilsomt helt normalt? Har nesten alle opplevd å tenke slike tanker en eller annen gang eller mere? kan detter være en form for tvangstanker eller OCD ? Er det noe jeg burde dele med psykologen jeg skal gå til? Eventuelt hva er dine tanker på dette? ville blitt glad for svar unasett hva det blir. Har ikke snakket om ALT dette til noen, bare noe av det i å med att jeg skjemmes å er litt redd di skal tro jeg er gal. Mvh

[marlenexxx27]

Høres ut som tvang. Det bør du snakke med psykologen om.