Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hun har følt så lenge hun kan huske, verdiløs, avist, manglende tilhørlighet, utestenkt. Dette er blitt forsterket opp gjennom tiden gjennom mange hendelser og sityasjone. Selv så mener hun at det er skjedd noe allerede i morsliv, at hun var egentlig uønsket.

Hun er ikke antisosial, men rett for å bli avist. Hun bruker utrykket, redd for å bli avslørt at hun er verdiløs ?

Hva slaks hjelp kan være best for henne, og kan en sette et navn på en slik lidelse ?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Er denne "hun" deg selv? Er det deg selv du skriver om her?

Vet ikke hva slags lidelse dette kan være, men symptomene du beskriver vitner vel om at hun/du har hatt det svært tøft.

Håper hun/du har noen å snakke med hvor tanker og følelser kan få utløp og at hun/du får støtte til å klare hverdagen bedre.

Skrevet

Er denne "hun" deg selv? Er det deg selv du skriver om her?

Vet ikke hva slags lidelse dette kan være, men symptomene du beskriver vitner vel om at hun/du har hatt det svært tøft.

Håper hun/du har noen å snakke med hvor tanker og følelser kan få utløp og at hun/du får støtte til å klare hverdagen bedre.

Nei, det er ikke meg, aldri hatt sånne plager, men har andre ting å slite med. Noen ganger når hun blir oversett, så blir hun fryktelig såret, og så sint. Det kan det bare være at en har glemt å ta henne i betraktning ,som hun ellers ikke har noe konflikt med. Da gjenopplever hun en avisning, en verdiløshet som ikke er i relasjon til vireligheten, der og da.

Skrevet

Med forbehold om at jeg kan være helt på jordet...

Noe av løgnen i hennes liv er kankje at veien ut av elendigheten går gjennom andre og ikke henne selv.

Om noen bare virkelig viste at de aksepterte henne, elsket henne og brydde seg om henne. Om noen gav henne tilbake for alt hun hadde tapt, alt hun hadde blitt såret, all urett. Kan hende synes hun at hun har krav på det. Kan hende tildeler hun stadig nye mennesker denne frelserrollen og blir selvsagt skuffet og såret hver gang.

Det hun sannsynligvis ikke ser er at hele avvisningsopplegget er som et sort hull i verdensrommet. Samme hvor mye som puttes inn i det blir det aldri fullt og reflekterer aldri noe tilbake.

Veien ut er å slippe hele kravet på den ulitimate anerkjennelsen, innkluderingen og 'aksepteringen'. Det finnes ikke noe eller noen som kan gi henne de opplevelsene og de følelsene hun er ute etter. I jakten på dette skremmer hun sikkert bort mange.

Om hun klarte å akseptere at avvisning, utestegning, ensomhet og isolasjon er noe hun må leve med, vil hun etter hvert oppleve langt mindre av det. Og langt mer av det hun lengter etter.

Å rette opp den type feilprogrammering du beskriver, er en møysommelig prosess følelsesmessig, mentalt og praktisk. Men fullt ut mulig. Den største kneiken er vanligvis å erkjenne at man faktisk tar fryktelig feil i sin grunnleggende forståelse av både seg selv og andre.

mvh

Skrevet

Med forbehold om at jeg kan være helt på jordet...

Noe av løgnen i hennes liv er kankje at veien ut av elendigheten går gjennom andre og ikke henne selv.

Om noen bare virkelig viste at de aksepterte henne, elsket henne og brydde seg om henne. Om noen gav henne tilbake for alt hun hadde tapt, alt hun hadde blitt såret, all urett. Kan hende synes hun at hun har krav på det. Kan hende tildeler hun stadig nye mennesker denne frelserrollen og blir selvsagt skuffet og såret hver gang.

Det hun sannsynligvis ikke ser er at hele avvisningsopplegget er som et sort hull i verdensrommet. Samme hvor mye som puttes inn i det blir det aldri fullt og reflekterer aldri noe tilbake.

Veien ut er å slippe hele kravet på den ulitimate anerkjennelsen, innkluderingen og 'aksepteringen'. Det finnes ikke noe eller noen som kan gi henne de opplevelsene og de følelsene hun er ute etter. I jakten på dette skremmer hun sikkert bort mange.

Om hun klarte å akseptere at avvisning, utestegning, ensomhet og isolasjon er noe hun må leve med, vil hun etter hvert oppleve langt mindre av det. Og langt mer av det hun lengter etter.

Å rette opp den type feilprogrammering du beskriver, er en møysommelig prosess følelsesmessig, mentalt og praktisk. Men fullt ut mulig. Den største kneiken er vanligvis å erkjenne at man faktisk tar fryktelig feil i sin grunnleggende forståelse av både seg selv og andre.

mvh

Takk for mange interessante tanker. Men hun har tidligere fått diagnosen Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Men vet ikke i dag hvor mye dette virker inn på livet hennes.

Men du sa noe som jeg bet meg spesielt merke i, og det var at "Om noen bare virkelig viste at de aksepterte henne, elsket henne og brydde seg om henne. Om noen gav henne tilbake for alt hun hadde tapt, alt hun hadde blitt såret, all urett. Kan hende synes hun at hun har krav på det. Kan hende tildeler hun stadig nye mennesker denne frelserrollen og blir selvsagt skuffet og såret hver gang"

Ja det virker som hun ikke klarer denne oppgaven alene.

Skrevet

Takk for mange interessante tanker. Men hun har tidligere fått diagnosen Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Men vet ikke i dag hvor mye dette virker inn på livet hennes.

Men du sa noe som jeg bet meg spesielt merke i, og det var at "Om noen bare virkelig viste at de aksepterte henne, elsket henne og brydde seg om henne. Om noen gav henne tilbake for alt hun hadde tapt, alt hun hadde blitt såret, all urett. Kan hende synes hun at hun har krav på det. Kan hende tildeler hun stadig nye mennesker denne frelserrollen og blir selvsagt skuffet og såret hver gang"

Ja det virker som hun ikke klarer denne oppgaven alene.

Problemet er at hun sannsynligvis har lagt listen for å virkelig vise at man bryr seg etc. så høyt at ingen kommer over den.

Dermed sliter hun ut mennesker til de føler seg tvunget til å trekke seg unna henne.

mvh

Skrevet

Problemet er at hun sannsynligvis har lagt listen for å virkelig vise at man bryr seg etc. så høyt at ingen kommer over den.

Dermed sliter hun ut mennesker til de føler seg tvunget til å trekke seg unna henne.

mvh

Nei hun er ikke akkurat slik, slik jeg oppfatter henne. hun har mye omsorg å gir mye mer av seg selv en hun venter tilbake. Hun syntes lett synd på folk, føler fort medfølelse med dem, men hun sliter med følelsemessig problemer, og føler seg lett utestenkt sosialt

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...