Sur på psykiatrien

[tjohei]

Jeg er sur på at psykiatrien ikke har greid å hjelpe meg til tross for 11 år i behandling (personlighetforstyrrelse, blandet: paranoid og schizoid). Burde det ikke være en slags kvalitetssikring i psykiatrien som andre steder. Har man ingen rettigheter som pasient. Dersom man ikke har noe utbytte av behandling burde de som behandler si dette eller anbefale noe annet.

[Gjest MedicNerd]

Hvis du føler at du ikke kommer noen vei med psykiateren din, så ville jeg anbefale å ta det direkte opp.

Å få godt virksom behandling for kronisk sykdom er dessverre vanskelig både i psykiatrien og somatikken .

[tjohei]

Hvis du føler at du ikke kommer noen vei med psykiateren din, så ville jeg anbefale å ta det direkte opp.

Å få godt virksom behandling for kronisk sykdom er dessverre vanskelig både i psykiatrien og somatikken .

Jeg ser ingen annen utvei enn at jeg må innrette livet mitt etter begrensingene mine. Det vanlige arbeidslivet blir for tøft for meg. Da gjenstår å skaffe seg et meningsfylt liv som ufør.

[Orio]

Har du over hodet ikke hatt utbytte av behandlingen? Eller er det "bare" det at den ikke har hjulpet så mye som du ønsket/håpet? Uansett bør du ta det opp med behandleren din. Kanskje finnes det andre ting dere/du kan prøve. Etter 11 års behandling bør du enten ha utbytte av den, eller avslutte behandlingen. Men husk at et viktig utbytte av forhandlingen kan være stabilitet, ikke bare det vi lett kaller "fremgang".

Har du gått til samme behandler hele tiden?

Alle må i en eller annen grad innrette livet etter sine begrensninger, for noen er det dessverre sånn at begrensningene er så store at det vanlige arbeidslivet er utelukket. Da er det viktig å finne et meningsfylt liv som ufør.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg forstår din surhet. selvsagt burde det vært kvalitetskontroll på all behandling.

[marlenexxx27]

11 år i ineffektiv behandling?! Hvorfor slutta du ikke etter ett år?!

Du spør om du ikke har rettigheter. Vel, det er vel derfor du har fått all denne "behandlingen" i årevis. Har man det ille nok, har man rett til å få "hjelp".

Du spør også etter kvalitetssikring. Det kan vel hende at kvaliteten på tilbudet ditt er på toppnivå. Men det er jo ingen garanti for at det er nyttig for akkurat deg. Behandling som er "kvalitetssikra", og "effektiv" i følge en drøss av forskningsrapporter, kan jo godt være totalt effektløs for den enkelte.

Man kan jo lure på om det psykisk helsevern av og til ødelegger mer for folk enn de hjelper. Hvis du ikke hadde gått i behandling, måtte du ha lidd med dine personlighetsforstyrrelser. Nå må du lide med dine personlighetsforstyrrelser OG være skuffa og sur for at psykiatrien ikke har hjulpet deg.

[tjohei]

Jeg forstår din surhet. selvsagt burde det vært kvalitetskontroll på all behandling.

Jeg føler det nesten slik: de er fornøyd og har fått lønna si, mens jeg er like langt.

[tjohei]

Jeg forstår din surhet. selvsagt burde det vært kvalitetskontroll på all behandling.

Behandlere jeg har møtt i ettertid sier jeg har fått feil behandling. Da blir jeg enda surere. Hvordan skal jeg som pasient vite hva som er riktig for meg. Jeg stoler jo på at andre vet hva de gjør!

[Orio]

Behandlere jeg har møtt i ettertid sier jeg har fått feil behandling. Da blir jeg enda surere. Hvordan skal jeg som pasient vite hva som er riktig for meg. Jeg stoler jo på at andre vet hva de gjør!

Jeg er i samme situasjon som deg. I flere år fikk jeg behandling som jeg i ettertid har fått vite er helt feil for meg, og som rett og slett gjorde meg dårligere.

Jeg velger da å tenke at det betyr at det fortsatt er håp for meg, bare jeg får riktig behandling. Det at jeg har fått vite at den behandlingen jeg fikk rett og slett gjorde meg dårligere har, på en litt skrudd måte, gjort at jeg har fått større håp om å bli bedre.

*positiv tenkning*

[Orio]

11 år i ineffektiv behandling?! Hvorfor slutta du ikke etter ett år?!

Du spør om du ikke har rettigheter. Vel, det er vel derfor du har fått all denne "behandlingen" i årevis. Har man det ille nok, har man rett til å få "hjelp".

Du spør også etter kvalitetssikring. Det kan vel hende at kvaliteten på tilbudet ditt er på toppnivå. Men det er jo ingen garanti for at det er nyttig for akkurat deg. Behandling som er "kvalitetssikra", og "effektiv" i følge en drøss av forskningsrapporter, kan jo godt være totalt effektløs for den enkelte.

Man kan jo lure på om det psykisk helsevern av og til ødelegger mer for folk enn de hjelper. Hvis du ikke hadde gått i behandling, måtte du ha lidd med dine personlighetsforstyrrelser. Nå må du lide med dine personlighetsforstyrrelser OG være skuffa og sur for at psykiatrien ikke har hjulpet deg.

''11 år i ineffektiv behandling?! Hvorfor slutta du ikke etter ett år?!''

Jeg kan bare snakke for meg selv. Og min situasjon er selvfølgelig ikke en eksakt kopi av tjohei sin, men jeg gikk over ganske lang tid i behandling hos en inkompetent behandler som faktisk gjorde meg dårligere.

Det er en del mekanismer inne i bildet som kan være vanskelige å få øye på. Du oppsøker hjelp fordi du tror andre kan klare å hjelpe deg med det du ikke klarer alene, så allerede i utgangspunktet har du en innstilling om at den andre vet best.

Du kan også være rimelig desperat og villig til å "prøve alt".

Jeg hadde ikke særlig tro på det opplegget jeg ble anbefalt, men ble presset inn i det. Når jeg etter hvert tok opp med behandler at jeg ikke syntes det hjalp fikk jeg til svar at det var psykdommen min som gjorde det, at jeg ikke turde innrømme at jeg ble bedre, at jeg ble bedre, men ikke kunne merke det selv. Resultatet ble at jeg til slutt trodde på det selv, at det var behandler og ikke jeg som visste hvordan jeg hadde det.

Når jeg snakket med andre om min tvil (fastlege og folk innen den kommunale psykiatrien), støttet de behandler, det var jo behandler som var eksperten, det var behandler som la føringen og de andre bare fulgte opp. Og der sto jeg, alene mot hele ekspertisen, ble mer og mer tvilende til om det jeg opplevde var virkelig. Kanskje det jeg opplevde virkelig var normalt? Kanskje jeg hadde det bra? (Ble ikke lenge etter innlagt og fikk diagnosen alvorlig depresjon med psykotiske symptomer.)