Melde bekymring for min fars helse?

[Kvinna]

Min far er noen og seksti år, og er pensjonist, og har vært enkemann i vel to år.

Han har et lite sosialt nettverk, og jeg er den nermeste og eneste som "tar meg av han". Etter min mors død har han "satt seg ned", og tar ikke lenge særlig vare på seg selv.

Han benekter at han er deprimert når jeg spør han. Han snakker med meg eller mannen min hver dag på telefon. Da snakker han alltid om div. fysiske plager, samtidig som han hardnakket hevder at han er i SÅ fin form. Og at han har det SÅ bra, og at han koser seg. Det er jo hyggelig, men det blir litt krampeaktig i måten han gjentar det...

Han er svært overvektig, røyker masse, og sitter i ro hele dagen. Har hatt høyt BT i hvertfall 20 år. Mer eller mindre vel-regulert.

Fysisk er han tilsynelatende dårlig. Han har (store)ødemer i bena - opp til knærne. Han blir tungpusten av å reise seg opp fra stolen. Blir lett leppecyanotisk når han går i trapper, og selv svært små anstrengelser gjør han _grå_blek i ansiktet. Jeg er redd deter noe galt med hjertet hans.

Jeg har sagt at jeg bekymrer meg for han. At jeg ønsker at han skal gå til en lege. - Jeg ser jo at han ikke har det bra.

Desverre er legen hans av den typen som skriver ut hva det skal være av medisiner per telefon. Min far bruker en del medisiner for blodtrykk (inkl. diuretika Dichlotride). Allikevel har han ikke vært til kontroll hos denne legen på snart to år.

Nå har han pånytt fått en sending med tabletter. Han lovte for en stund siden å bestille legetime nestegang han skulle ha medisiner. Det har han ikke gjort. Jeg blir skuffet og sint - og bekymret.

Det jeg tenker på nå er at jeg kanskje skal ringe legen hans, og melde min bekymring. Eller er det å gå for langt?

Faren min er jo en voksen mann, men det er jo ingen tvil om at mamma "passet godt på han" da hun levde.

Jeg skulle så gjerne ønske at han tok litt vare på seg selv. Det er vanskelg å føle så stort ansvar for en forelder!

Desverre er det en klar forventning til meg, fra familien rundt oss, at JEG skal GJØRE noe(de tar intet initiativ til noe i den retning.) Dette gjør at jeg er redd noe "galt skal skje" med han - sånn at jeg får "skyld" for det.

Kan antideppressiva kanskje hjelpe han? Til å orke å ta litt mer vare på seg selv? I alle fall sånn at han orker å stå opp om morgenen og holde et minimum av personlig hygiene?

Er det rimlig å be om en cardiologisk utredning mtp hjertesvikt?

Hvor mye skal jeg ta på meg ansvar?

Skal jeg "slå meg hard" og la han seile sin egen sjø? Han er jo voksen og må jo få leve sånn som han ønsker?

Hva synes dere jeg skal gjøre? (også postet på psykiatri pga anti-depp spm.)

Litt hjelpesløs og trist hilsen fra

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes absolutt du skal kontakte fastlegen hans og fortelle hvordan det står til.

Du bør insistere på at hen tar din far inn til en undersøkelse.

Resultatene av denne undersøkelsen vil avgjøre videre utredning og behandling.