Jeg prøver og prøver - men ingen svar

[annerledes]

Hei,

jeg har ved flere anledninger prøvd å skrive innlegg i dette forumet uten at noen svart/kommentert innlegget. Unnskyld, men er dette forumet kun for de som kjenner hverandre eller er det også for andre? Når jeg leser de forskjellige innleggenne så virker det slik på meg at de forslkjellige kjenner hverandre godt og har funnet tonen og det synes ikke jeg er noe negativt i det! Men jeg hadde håpet på å kanskje få litt respons for å få ut noe av det jeg sliter med og har slitt med i flere år!

Det er først det siste året jeg virkelig har klart å sette ord på en del ting. For all del ikke misforstå mitt innlegg - behold tonen - men jeg håper vi andre også slipper til!

annerledes

[DIXI]

Hei på deg!

Om du får svar eller ei kan være tilfeldigheter, det har i hvert fall IKKE noe med deg å gjøre! Av og til er det veldig stille her inne, det kan bl.a. skyldes ferier, valg av temaer, noen blir slitne innimellom og tar pause etc.

Du er flink til å svare på andres innlegg og komme med oppmuntrende svar til andre har jeg sett! Da er det helt klart sårende når man føler at andre ikke svarer på ens egne kommentarer og refleksjoner. Men du har da fått et par svar også?

Selv rekker jeg dessverre ikke å svare på alles innlegg (ikke har jeg meninger om alt heller!), sånn er det når man jobber idealistisk. Man slites mellom alt man skulle ønske at man kunne få gjort, og alt det man er pent nødt til å gjøre. Dessverre er ikke det alltid de samme tingene.

Det er fint at du sier fra på denne måten. Så kan vi være litt obs på dette alle sammen.

Klem fra Grete :-)

[ScarTissue]

kjære annerledes!

Det gjør meg vondt å se at du føler det slik... Jeg håper at du ikke kommer til å slutte å skrive her...

Som Grete sier er det mange tilfeldigheter som gjør til at man ikke får så mange svar alltid.

Personlig svarer jeg på det jeg føler jeg _kan_ svare på.. mange ganger finner jeg ikke de rette ordene til de rette situasjonene osv.. Men! Det er ikke alltid det er så mange ord som skal til, en liten oppmuntring, en liten klem er ofte nok.. og det kan vi nok bli flinkere på alle sammen..

Selvsagt er det en del her inne som kjenner hverandre bedre osv. Det er veldig naturlig.. ettersom noen har væt her lengre osv. Jeg håper inderlig at du også etterhvert finner deg til rette, og føler deg mer komfortabel. Det tok en stund før jeg følte meg "inne" her.. men, det var verdt sin tid!!

Som sagt, jeg håper du vil fortsette å prøve, annerledes!

*varm klem*

[maxime]

kjære annerledes!

Det gjør meg vondt å se at du føler det slik... Jeg håper at du ikke kommer til å slutte å skrive her...

Som Grete sier er det mange tilfeldigheter som gjør til at man ikke får så mange svar alltid.

Personlig svarer jeg på det jeg føler jeg _kan_ svare på.. mange ganger finner jeg ikke de rette ordene til de rette situasjonene osv.. Men! Det er ikke alltid det er så mange ord som skal til, en liten oppmuntring, en liten klem er ofte nok.. og det kan vi nok bli flinkere på alle sammen..

Selvsagt er det en del her inne som kjenner hverandre bedre osv. Det er veldig naturlig.. ettersom noen har væt her lengre osv. Jeg håper inderlig at du også etterhvert finner deg til rette, og føler deg mer komfortabel. Det tok en stund før jeg følte meg "inne" her.. men, det var verdt sin tid!!

Som sagt, jeg håper du vil fortsette å prøve, annerledes!

*varm klem*

heisann!

jeg skjønner det godt,jeg...men her er min forklaring; flere ganger har jeg ønsket å svare folk sine innlegg,men jeg har ikke orket,fordi det er veldig vanskelig og tungt å "finne de rette ordene" som kan støtte og hjelpe dem..andre ganger er det innlegg som jeg ikke KAN svare på fordi jeg ikke "kan" noe om emnet,jeg vet ikke hva jeg skal skrive....dessuten er det ofte innlegg som strider meg midt i mot,og da er det bedre å ikke svare,enn å såre (uten vilje)...personen som allerede sliter...

[rafiki]

Hei igjen, Annerledes!

...heldigvis er vi alle annerledes - ingen av oss er jo like!

Det gleder meg å se at du har fått 3 svar i løpet av like mange timer! og jeg kan bare henge meg på det de andre sier - det er ikke alltid lett å finne ord, så det er enklest å svare der vi føler vi har noe å "komme med".

Jeg er temmelig "fersk" her inne selv, og føler ikke at det er naturlig å svare så mye, da jeg ikke har personlig erfaring med overgrep. Imidlertid leser jeg her daglig, og har en enorm sympati for dere alle!!

Når jeg ser innlegg som ikke har fått svar så håper jeg alltid at noen snart svarer, men synes ofte at jeg ikke har noe godt svar selv...

Når et innlegg har fått mange svar, tenker jeg at da trenger ikke jeg svare...men det er kanskje feil - det kan vel ikke bli for mye oppmuntring!?

Håper du har "kommet videre" med 'hjernekrymperen' siden sist!!?

[annerledes]

Hei på deg!

Om du får svar eller ei kan være tilfeldigheter, det har i hvert fall IKKE noe med deg å gjøre! Av og til er det veldig stille her inne, det kan bl.a. skyldes ferier, valg av temaer, noen blir slitne innimellom og tar pause etc.

Du er flink til å svare på andres innlegg og komme med oppmuntrende svar til andre har jeg sett! Da er det helt klart sårende når man føler at andre ikke svarer på ens egne kommentarer og refleksjoner. Men du har da fått et par svar også?

Selv rekker jeg dessverre ikke å svare på alles innlegg (ikke har jeg meninger om alt heller!), sånn er det når man jobber idealistisk. Man slites mellom alt man skulle ønske at man kunne få gjort, og alt det man er pent nødt til å gjøre. Dessverre er ikke det alltid de samme tingene.

Det er fint at du sier fra på denne måten. Så kan vi være litt obs på dette alle sammen.

Klem fra Grete :-)

Hei, til Rafiki, ScarTissue, Maxime og DIXI - jeg takker så mye på respons på mitt hjetesukk og er veldig glad for den responsen jeg fikk! Det kan oftest føles slik at man sitter alene med problemene og at det er ingen som skjønner noe som helst - ifølge de svarene jeg fikk så fikk jeg belyst en god del slik at det er lettere å forstå i ettertiden hvorfor det ikke er slik at det alltid er like lett å svare på et innlegg.

Jeg har imidlertid et dikt som jeg har lyst å skrive - ikke fordi jeg føler jeg suicidal for tiden men fordi jeg føler at livet har vært utrolig vanskelig i noen sammenheng.

"Hvorfor lever jeg så lenge? Hvorfor får jeg ikke dø?

Andre mennesker elsker livet men likevel må de forlate det lenge før de bør!

Hvorfor er det slik at noen må kjempe for å leve, mens andre må kjempe for å dø?"

Takk for svarene og jeg kommer tilbake med flere innlegg og forhåpentligvis noe positivt til de som måtte trenge det!

annerledes.

[ScarTissue]

Hei, til Rafiki, ScarTissue, Maxime og DIXI - jeg takker så mye på respons på mitt hjetesukk og er veldig glad for den responsen jeg fikk! Det kan oftest føles slik at man sitter alene med problemene og at det er ingen som skjønner noe som helst - ifølge de svarene jeg fikk så fikk jeg belyst en god del slik at det er lettere å forstå i ettertiden hvorfor det ikke er slik at det alltid er like lett å svare på et innlegg.

Jeg har imidlertid et dikt som jeg har lyst å skrive - ikke fordi jeg føler jeg suicidal for tiden men fordi jeg føler at livet har vært utrolig vanskelig i noen sammenheng.

"Hvorfor lever jeg så lenge? Hvorfor får jeg ikke dø?

Andre mennesker elsker livet men likevel må de forlate det lenge før de bør!

Hvorfor er det slik at noen må kjempe for å leve, mens andre må kjempe for å dø?"

Takk for svarene og jeg kommer tilbake med flere innlegg og forhåpentligvis noe positivt til de som måtte trenge det!

annerledes.

Kjære annerledes!

Glad for at du blir her sammen med oss!

*klem*

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det diktet! Jeg har følt det sånn maaange ganger..

Du er flink!!

Ønsker deg en flott kveld!

*varm klem*

[maxime]

Kjære annerledes!

Glad for at du blir her sammen med oss!

*klem*

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det diktet! Jeg har følt det sånn maaange ganger..

Du er flink!!

Ønsker deg en flott kveld!

*varm klem*

heisann!!

kjekt å få skrøyt

har også følt mange ganger at alle kjenner hverandre her inne-og bare svarer "nett-vennene" sine,men det er ikke slik....kjempeflott dikt det der,tror det er mange her inne som kjenner seg igjen her inne...fortsett å skrive her,du...så kan vi bli nettvenner

[Ritva]

Hei annerledes,

Du har fått mange og gode svar på ditt innlegg "jeg prøver og prøver"... En ting jeg ofte gjør er faktisk at jeg ikke ser at det har byttet side til nyere innlegg. Da jeg ikke er innom hver dag og innimellom i full fart i en aktiv hverdag. Kanskje det er flere som meg, men nå er jeg litt rar da:)

Jeg skulle egentlig svare på ditt hjertesukk ang. helgen. Du har tydeligvis en aktiv hverdag, mens helgen blir altfor lang til ettertanke... For meg så ser det ut som du løper og løper unna i hverdagen og dermed ikke får tid til å tenke "problemer" og får en nedtur når endelig stillheten senker seg over deg i weekenden. Men kanskje du ikke skulle løpe så mye...men heller konfrontere det som gjør vondt. Verken aktiv hverdag eller høy musikk kan overdøve det du sliter med inni deg.

Klart du klarer å gå ut og gjøre noe morsomt. Hvem hindrer deg fra å gjøre det? Noen ganger må vi jo ta initiativ selv..invitere venner på besøk og gjør bare naboene "gærne" på høy musikk...foreslå selv noe morsomt i weekenden du har lyst til å gjøre..ikke vent at andre skal gjøre det...Men et godt råd, tror jeg, konfronter det som gjør vondt...gjør noe med det..for da blir både hverdag og weekend så mye koseligere:)

[Gjest nyco]

hei.jeg kan bare snakke for meg selv, men grunnen til at det er vanskelig å svare på ting på dette forumet er at man føler seg så liten på en måte, ovenfor mennesker som virkelig sliter. blir så redd for å gjøre vondt verre om du skjønner.har en del opplevelser selv så jeg kan godt sette meg inn i forskjellige ting her, men føler alikevel at jeg må være forsiktig med å uttale meg, fordi min måte å takle problemene på slett ikke blir rett for alle andre, dermed er det lett å få såret noen uten å ville det.og å såre noen som allerede sliter tror jeg ikke jeg hadde følt meg særlig vel med...

[annerledes]

Hei annerledes,

Du har fått mange og gode svar på ditt innlegg "jeg prøver og prøver"... En ting jeg ofte gjør er faktisk at jeg ikke ser at det har byttet side til nyere innlegg. Da jeg ikke er innom hver dag og innimellom i full fart i en aktiv hverdag. Kanskje det er flere som meg, men nå er jeg litt rar da:)

Jeg skulle egentlig svare på ditt hjertesukk ang. helgen. Du har tydeligvis en aktiv hverdag, mens helgen blir altfor lang til ettertanke... For meg så ser det ut som du løper og løper unna i hverdagen og dermed ikke får tid til å tenke "problemer" og får en nedtur når endelig stillheten senker seg over deg i weekenden. Men kanskje du ikke skulle løpe så mye...men heller konfrontere det som gjør vondt. Verken aktiv hverdag eller høy musikk kan overdøve det du sliter med inni deg.

Klart du klarer å gå ut og gjøre noe morsomt. Hvem hindrer deg fra å gjøre det? Noen ganger må vi jo ta initiativ selv..invitere venner på besøk og gjør bare naboene "gærne" på høy musikk...foreslå selv noe morsomt i weekenden du har lyst til å gjøre..ikke vent at andre skal gjøre det...Men et godt råd, tror jeg, konfronter det som gjør vondt...gjør noe med det..for da blir både hverdag og weekend så mye koseligere:)

Hei Ritva,

jeg leste ditt innlegg og er helt enig med deg i ditt resonnement. Men problemet mitt ligger i at jeg har for store "terskler/dørstokker" til å tørre å gjøre det jeg egentlig har lyst til! Jeg føler meg som fanget i et "edderkoppnett" hvor jeg ikke klarer å bryte ut å tørre å gjøre noe som virkelig kunne ha blitt en opplevelse eller noe positivt. Jeg ser også selv at jeg "løper" fra en del av de problemene jeg sliter med, men noen ganger blir de for vanskelige å takle og da må jeg ty til noe, som musikk, medikamenter eller "andre ting" som jeg føler meg "tøff og trygg på". Disse andre tingene vil jeg helst ikke komme inn på fordi det går mye på det vi kaller "ekstreme aktiviteter" som ikke er til å anbefale noen, men som for meg er nødvendig for å få ut noe av jeg ikke klarer å uttrykke. Håper du forstår - takk for svar - annerledes.

[Ritva]

Hei Ritva,

jeg leste ditt innlegg og er helt enig med deg i ditt resonnement. Men problemet mitt ligger i at jeg har for store "terskler/dørstokker" til å tørre å gjøre det jeg egentlig har lyst til! Jeg føler meg som fanget i et "edderkoppnett" hvor jeg ikke klarer å bryte ut å tørre å gjøre noe som virkelig kunne ha blitt en opplevelse eller noe positivt. Jeg ser også selv at jeg "løper" fra en del av de problemene jeg sliter med, men noen ganger blir de for vanskelige å takle og da må jeg ty til noe, som musikk, medikamenter eller "andre ting" som jeg føler meg "tøff og trygg på". Disse andre tingene vil jeg helst ikke komme inn på fordi det går mye på det vi kaller "ekstreme aktiviteter" som ikke er til å anbefale noen, men som for meg er nødvendig for å få ut noe av jeg ikke klarer å uttrykke. Håper du forstår - takk for svar - annerledes.

hei igjen annerledes,

Jeg forstår...men kanskje du kan definere "ekstreme aktiviteter" litt nærmere..for kanskje de ikke er så eksteme som du selv tenker og føler..for Intet er nytt under solen:) Så hva er det du har lyst til å gjøre som du ikke tørr? Kanskje det er mange her inne som kan gi deg impulser til å takle det annerledes..finne veier som kanskje ikke er så ekstreme...

Kanskje du har satt "terskelen" for høyt i første omgang? Jeg tror nok alle her inne vet hva det vil si å "løpe"...jeg har selv løpt mange mil og i mange avkroker..men til slutt kommer det til en grense, kondisen tar slut:) Vi blir slitne...medikamenter, rus- og alkohol, selvskading, som vi kan ty til for det er der vi føler oss trygge i en periode...men gjør også at vi blir utrygge...og da må vi "face"..jeg tror nok at alle som har "facet" kan bekrefte at livet etter blir så mye bedre!

[annerledes]

hei igjen annerledes,

Jeg forstår...men kanskje du kan definere "ekstreme aktiviteter" litt nærmere..for kanskje de ikke er så eksteme som du selv tenker og føler..for Intet er nytt under solen:) Så hva er det du har lyst til å gjøre som du ikke tørr? Kanskje det er mange her inne som kan gi deg impulser til å takle det annerledes..finne veier som kanskje ikke er så ekstreme...

Kanskje du har satt "terskelen" for høyt i første omgang? Jeg tror nok alle her inne vet hva det vil si å "løpe"...jeg har selv løpt mange mil og i mange avkroker..men til slutt kommer det til en grense, kondisen tar slut:) Vi blir slitne...medikamenter, rus- og alkohol, selvskading, som vi kan ty til for det er der vi føler oss trygge i en periode...men gjør også at vi blir utrygge...og da må vi "face"..jeg tror nok at alle som har "facet" kan bekrefte at livet etter blir så mye bedre!

Hei Ritva - del 2/helgesukk,

takk for svar. Du går "right to the point" og beskriver det jeg også selv har vært/er i perioder i gjennom. Når jeg snakker om ekstreme aktiviteter så går det på å søke en utfordring enten jeg kjører bil, er ute i båt eller svømmer alene i et eller annet skogstjern for å så om jeg klarer det/overlever. Som en sa som jeg gikk i gruppe med for noen år siden: "vi som sliter med psykiske problemer er som regel født med en stålkonstruksjon og et galvanisert indre"! For meg så går my av frustrasjonen på at jeg "tåler/har tålt alt" uten å bukke under. Forøvrig har du igjen et logisk/riktig resonnement i det å "face" problemet, men hvordan "facer" man et "monster" av mange og vanskelige opplevelser som i seg selv grunnen til et ønske om å dø? Et "monster" som har tatt mesteparten av mine år og kun gir tilbake mareritt, angst og lav selvfølelse.

Jeg har et dikt for dette:

A winner?

For years I've been fightening a battle only to survive! For more years I've fought to try to achieve confidence, a piece of trust or pride for my self-esteem!

I have lost and at last I must admit that I'm simply a looser!

Beklager dersom dette virker veeldig negativt og deprimerende - men jeg er inne i en slik periode nå. Jeg er ikke alltid slik og livet har sine lyse sider, bl.a. i alle de flotte tilbakemeldingene jeg har fått!

Jeg setter veldig stor pris på det og det betyr mye å vite, se og skjønne at andre også sliter!

Ha en kjempefin helg - annerledes.

[Hawkwind]

Hei Ritva - del 2/helgesukk,

takk for svar. Du går "right to the point" og beskriver det jeg også selv har vært/er i perioder i gjennom. Når jeg snakker om ekstreme aktiviteter så går det på å søke en utfordring enten jeg kjører bil, er ute i båt eller svømmer alene i et eller annet skogstjern for å så om jeg klarer det/overlever. Som en sa som jeg gikk i gruppe med for noen år siden: "vi som sliter med psykiske problemer er som regel født med en stålkonstruksjon og et galvanisert indre"! For meg så går my av frustrasjonen på at jeg "tåler/har tålt alt" uten å bukke under. Forøvrig har du igjen et logisk/riktig resonnement i det å "face" problemet, men hvordan "facer" man et "monster" av mange og vanskelige opplevelser som i seg selv grunnen til et ønske om å dø? Et "monster" som har tatt mesteparten av mine år og kun gir tilbake mareritt, angst og lav selvfølelse.

Jeg har et dikt for dette:

A winner?

For years I've been fightening a battle only to survive! For more years I've fought to try to achieve confidence, a piece of trust or pride for my self-esteem!

I have lost and at last I must admit that I'm simply a looser!

Beklager dersom dette virker veeldig negativt og deprimerende - men jeg er inne i en slik periode nå. Jeg er ikke alltid slik og livet har sine lyse sider, bl.a. i alle de flotte tilbakemeldingene jeg har fått!

Jeg setter veldig stor pris på det og det betyr mye å vite, se og skjønne at andre også sliter!

Ha en kjempefin helg - annerledes.

Greier du å erkjenne dine egne gode sider...dine egne sterke sider...eller er du evig selvkritiserende...den som aldri blir fornøyd med deg selv...?

Spørsmål til ettertanke fra

[annerledes]

Greier du å erkjenne dine egne gode sider...dine egne sterke sider...eller er du evig selvkritiserende...den som aldri blir fornøyd med deg selv...?

Spørsmål til ettertanke fra

Hei Hawkwind,

det var ord til ettertanke og faktisk så skjer det at jeg har klart å føle at noe av det jeg har gjort ikke har vært helt mislykket - men det er vel en slags forsvarsmekanisme hos meg som er høyt utviklet som sier når ting går galt så blir det som forventet - jeg slipper å bli så skuffet - tror jeg da!

annerledes

[Hawkwind]

Hei Hawkwind,

det var ord til ettertanke og faktisk så skjer det at jeg har klart å føle at noe av det jeg har gjort ikke har vært helt mislykket - men det er vel en slags forsvarsmekanisme hos meg som er høyt utviklet som sier når ting går galt så blir det som forventet - jeg slipper å bli så skuffet - tror jeg da!

annerledes

Det er nok ganske sikkert at du har mange fine mennesklige kvaliteter...erkjenn at du har en del av dem du...

Så får du heller ha en erkjennelse om at du også oftere enn andre rammes av Murphy's lov...

Vet av erfaring at det hjelper å utvikle lit sort humor og, dessuten :-)

Forsiktig klem fra

[annerledes]

Det er nok ganske sikkert at du har mange fine mennesklige kvaliteter...erkjenn at du har en del av dem du...

Så får du heller ha en erkjennelse om at du også oftere enn andre rammes av Murphy's lov...

Vet av erfaring at det hjelper å utvikle lit sort humor og, dessuten :-)

Forsiktig klem fra

Til Hawkwind,

ja, jeg kommer nok til erkjennelsen litt etter litt, og i mellomtiden så er jeg helt enig litt sort humor hjelper i mange stunder -

klem og god helg fra annerledes!