tvangstanker/angst/psykose?

[Gjest prinsesse vilikke]

Jeg er ei jente på 24år. Jeg har mange diagnoser opp gjennom årene i psykiatrien. Hoveddiagnosene er emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, ptsd, sosial angst, agorafobi, spiseforstyrrelse og dissosiering. Det jeg nå lurer på er om jeg har angst, tvangstanker/handlinger eller psykose. Saken er den at jeg har lest om det og jeg vet at de har prøvd å utrede meg for det-uten at jeg har villet samarbeide noe særlig. Og jeg synes også at de diagnosene har ganske like symptomer. Jeg har de siste månedene ikke klart å leve "normalt"-altså som før. Jeg har sagt at det er pga angst, men jeg er usikker. Jeg er redd for at noen skal skade meg om jeg går ut blant folk. Jeg er redd for å skade kattene mine i søvne-jeg elsker de over alt på jord. Jeg har mange tanker om at tenk om det begynner å brenne, har jeg låst døren, er vinduene lukket, er ovnen skrudd av, er stikkontaktene dratt ut av veggen osv. Jeg har de samme tankene om og om igjen. Og jeg må alltid sjekke flere ganger. Jeg er redd brannalarmen skal gå. Og hører at den går og piping som er forvarslet hører jeg hele tiden.. Men ingen andre hører det. Jeg er redd for ting som jeg vet er urealistisk at skal skje. Jeg er redd for å være alene eller sammen med flere mennesker. Jeg tenker mye på om det skal begynne å brenne, eller blir innbrudd eller noe skal skje med meg sånn at kattene mine kan bli skadet. Jeg er redd hele tiden. Har gått på flere medisiner over lengre tid men jeg slutta på alt for en mnd siden. Har tatt truxal når jeg blir ekstra redd, men det hjelper ingenting. Redselen gir utslag både psykisk men også fysisk. Kvalm, vondt i magen, svimmel, skjelven, hetetokter...Jeg har vært inne så å si hele tiden de siste mnd. Jeg tør ikke gå ut alene. Og ihvertfall ikke i butikken eller kiosken. Jeg kan klare det med følge. Men sjansen er liten. Jeg har ingen energi lengre, orker ingenting, ingen matlyst og et mye større kontrollbehov dersom jeg skal spise. Å gå på vekta er det viktigste hjelpemiddlet jeg har nå for tida. Jeg trenger å ha kontroll over mat og vekt for å ha kontroll over noe. Jeg skriver alltid lange lister om ting jeg "må" få gjort. Klarer aldri hele lista, men nå de siste mnd har jeg ikke 1/10del engang.Jeg klarer ikke å få gjort de praktiske tingene som jeg vanligvis gjør iløpet av en uke. Ingen konsentrasjon og dissosierer mer enn vanlig.. Og får en "dette er ikke virkelig" følelse. Jeg har ikke klart å følge opp faste avtaler på dps eller når det gjelder den fysiske helsa. Så jeg har slutta der. Men har fortsatt litt kontakt med de. Jeg skal legges inn nå iløpet av kort tid. Det burde nok skjedd tidligere, men jeg ville ikke og mente at jeg hadde kontroll. Jeg skjønte etterhvert at det hadde jeg ikke helt lengre. Det jeg har skrevet her er noe av det jeg sliter med hele tiden hver dag for tida. Vurderer om jeg skal snakke om dette, eller om jeg skal holde meg til "at alt er bare angst". Det er kjempe flaut å snakke om og jeg vil helst bare være alene. Men jeg merker at for hver dag som går så blir det vanskeligere å holde ut. Å jeg må jo holde ut, for kattene sin skyld.

[Gjest xbellax]

Du må bestemme deg for om du egentlig vil bli bedre eller om du vil leve i det helvete du gjør. Vil du bli bedre blir du nødt til å gi fra deg litt av kontrollen til mennesker som faktisk er spesialister på det du strever med. Å gi fra seg kontroll i den formen du er i vil jeg tro er uhyre vanskelig, men minn deg selv på at det må gjøres skal du bli bedre. Du må samarbeide med dem, om ikke kaster du bort uker og år av livet ditt, og akkurat nå lever du ikke engang halvveis. Det skal bli bedre enn dette her, men våg å vis hva du faktisk sliter med og våg å ta imot hjelp.