Når noen blir viktige for meg blir jeg så redd

[Gjest EUPFER4]

Jeg er så lei av dette problemet. Jeg vet at det er en risiko en må ta ved å knytte seg til noen.Mennesker kan forsvinne , avvise en , de kan dø etc. Rasjonelt så ser jeg dette. Men så er det disse følelsene som tar sånn overhånd da. Jeg går i terapi og det er det grunnleggende temaet som jeg fortsatt strever med. Har jeg kjæreste og ting er veldig bra er jeg livredd for at det skal bli slutt. Om jeg og faren min har hatt en veldig bra helg og jeg føler meg ekstra knyttet til han blir jeg livredd for at han skal dø.

Nå har jeg knyttet meg til terapeuten og er livredd at han skal avvise meg. Dette er utrolig slitsomt for meg og ødelegger livet mitt rett og slett. kanhende løsningen min må bli og ikke knytte seg til andre.

Men så har jeg jo behov for det også.

[Gjest høstlyng]

Hm, dette er sikkert veldig vanskelig for deg. Jeg tenker sånn at om det verste skjer så vil jeg sikkert overleve på et vis. Om far dør, så har jeg jo andre mennesker som jeg er glad i osv. Forlater mannen min meg så greier jeg faktisk å bo alene, eller det finnes veldig mange menn i denne verden. De gangene jeg har mistet noen har det vært veldig trist, men jeg overlever. Vet ikke om dette ga noe positivt for deg, men sånn jeg tenker :-)

[Gjest xbellax]

Alt du sier stemmer jo; mennesker vil dø, de vil avvise oss, forlate oss, de vil svikte og forsvinne; -å være redd for dette vil jo bare si at du bruker hodet ditt, ..riktignok litt mer enn hva godt er. Istede for å ty til løsningen om at du ikke skal knytte deg til noen (logisk tenkning forøvrig) så se heller på hvordan du kan leve med det. Jeg tviler at løsningen ligger andre steder enn å fokusere på å bli bedre generellt sett, jeg mener: den angsten vil alltid være der og den er i høyeste grad reell, men den vil ikke bli bedre ved å fokusere på den. Bruk den som en påminnelse til å ta vare på det du har men. Når angsten tar fullstendig overhånd så tving deg selv til å flytte fokus, gjør noe med kroppen din -tren, kom deg ut, gjør noe annet enn å tenke på dette. Jeg vet ikke om du har få eller mange i ditt nettverk, har du få -utvid, treff nye mennesker, fordel angsten din over flere mennesker (høres helt merkelig ut når jeg skriver det ser jeg..). Minn deg selv på alt du sier i begynnelsen; -mennesker dør, de forlater oss og svikter oss, slik er livet, men tar man ikke sjansen og våger har man egentlig allerede tapt.