Kjærlighetssorg - skal det aldri gå over?

[Gjest er så trist og lei:( vil bare sove]

Jeg er ei jente på 28 år. I januar ble det slutt mellom meg og kjæresten min gjennom 7 år. Det var han som gjorde det slutt og jeg skjønte ingenting av det da det skjedde. Hadde ikke sett det komme i det hele tatt. Nå har det gått snart 10 mnd og jeg er fortsatt ikke over han. Går innerst inne og håper/tror at han skal innse at vi hrer sammen og komme tilbake til meg. Jeg trener og gjr meg fin osv også bare for dette. Ja jeg vet det er patetisk Opp i dette kommer alle de vonde tankene Han var den eneste jeg turdte å være meg selv m, m all angst og depresjon og vonde tanker. Jeg har i perider slitt m sterk angst og dype depresjoner. Jeg VET at det ble for mye for han og at d nok var en av grunnene til at han gjorde det slutt. Jeg har så skyldflelse for dette og tenker på alt jeg kunne gjort annerledes. Efexoren tok dessuen fra meg sexlysten så d ble lite sex også.. Selv er han en positiv person.. Jeg er så redd for at jeg aldri kommer til å finne noen igjen som vil være sammen med meg selv om jeg har angst og depresjon. Den eneste som har sett den virkelige meg ville jo ikke ha meg. Han sa til og med at han var lykkeligere uten meg og at de som kjente han også bemerket at han virket gladere... Jeg er helt knust. Er så deprimert og har så angst. Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjre Jeg er overbevist om at han er min livs kjærlighet og noe sånn går det vel ikke ann å komme over?? Alle forventer jo at jeg bør begynne å komme over han nå.. Beklager rotete innlegg. Jeg klarer ikke samle tankene

[Lillemus]

Sikker på at du ikke dyrker denne kjærlighetssorgen nå? At du har dannet deg et drømmebilde av hvordan du husker at han var og ikke ser at han nok hadde sine ikke så gode sider han også.

Det er godt mulig at han var ditt livs kjærlighet, men du var ikke hans. Sånn er det bare. Ville du vært i et forhold med en du ikke hadde noen varme følelser for fordi vedkommende elsket deg og trodde h*n ikke kunne leve uten deg?

[Gjest trådstarter453]

Sikker på at du ikke dyrker denne kjærlighetssorgen nå? At du har dannet deg et drømmebilde av hvordan du husker at han var og ikke ser at han nok hadde sine ikke så gode sider han også.

Det er godt mulig at han var ditt livs kjærlighet, men du var ikke hans. Sånn er det bare. Ville du vært i et forhold med en du ikke hadde noen varme følelser for fordi vedkommende elsket deg og trodde h*n ikke kunne leve uten deg?

Nei jeg vil jo selvfølgelig ikke det, men jeg håper vel innterst inne at han en eller

annen gang skal innse at jeg er hans livs kjærlighet..

Jeg vet det er patetisk

Jeg har virkelig prøvd alt for å komme over han, og i peroder går d bra--

men så kommer alt over meg igjen

Særlig i perioder hvor psyken er dårligere som feks v mensen og når jeg er syk

[Lillemus]

Nei jeg vil jo selvfølgelig ikke det, men jeg håper vel innterst inne at han en eller

annen gang skal innse at jeg er hans livs kjærlighet..

Jeg vet det er patetisk

Jeg har virkelig prøvd alt for å komme over han, og i peroder går d bra--

men så kommer alt over meg igjen

Særlig i perioder hvor psyken er dårligere som feks v mensen og når jeg er syk

Jeg tror du bare må innse at han ikke kommer til å komme tilbake til deg og slutte å håpe på det.

Konsentrer deg om andre ting i livet - venner, hobbyer, trene, lese, filmer - slike ting. Er det ikke noe du har hatt lyst til å begynne med som du nå kan gjøre for å få tankene over på noe annet?

[Gjest trådstarter453]

Jeg tror du bare må innse at han ikke kommer til å komme tilbake til deg og slutte å håpe på det.

Konsentrer deg om andre ting i livet - venner, hobbyer, trene, lese, filmer - slike ting. Er det ikke noe du har hatt lyst til å begynne med som du nå kan gjøre for å få tankene over på noe annet?

jo,men jeg har prøvd alt d der:(

og d gikk fint en stund..men alle er jo så opptatt m seg og kjærestene sine osv

[FGT]

Nei jeg vil jo selvfølgelig ikke det, men jeg håper vel innterst inne at han en eller

annen gang skal innse at jeg er hans livs kjærlighet..

Jeg vet det er patetisk

Jeg har virkelig prøvd alt for å komme over han, og i peroder går d bra--

men så kommer alt over meg igjen

Særlig i perioder hvor psyken er dårligere som feks v mensen og når jeg er syk

"men jeg håper vel innerst inne at han en eller annen gang skal innse at jeg er hans livs kjærlighet"

Kanskje at han heller innser at han ikke han klarer å leve i noen forhold pr. i dag. Syntes det er en ærlig sak. Du må ikke presse han til noe han ikke klarer.

Jeg syntes at du gjør deg veldig ubetydelig i forhold til han. Det er han som må avgjort gjøre noe som fortjener "din" kjærlighet. Sikker på at du kan være mer betydningsfull for en annen, en som virkelig viser at du er det

Det ikke lett å bygge et forhold på å håpe hva den andre skal gjøre, en blir slave ut av slikt.

Hvordan kan du være overbevist om at du er hans livs kjærlighet ? Hvem er ditt livs største kjærlighet ? Det burde vel ha kommet frem etter 10 mnd ?