nhd - eller andre som kan hjelpe..

[Gjest sliten_så_sliten]

Det har vært en heilt forjævlig dag i dag! Det som begynte med å være litt på skeive, sklei rett til helvete. Det er så låkt å ha det slik. Timen hos psykologen vart som jeg trodde. Slettes ikke gode. Det er låkt og det låser seg når jeg føler meg fastlåst. Når han setter meg opp mot et hjørne og skal få meg til å tenke på hva som virkelig plager meg. Da trykker det i brystet og jeg får det grusomt. Gikk litt greier mot slutten da han snakket om det som vi har prata om tidligere. At når jeg får litt for mye å gjer, ja så låser det seg og jeg ser ikke klart. Hodet surra så klart bra da jeg dro der i fra, men jeg pusta hvertfal… var sliten…

Men så skjære det seg fullstendig. Min kjære forteller at han skal på jobb igjen på mandag. Da skal han til Mongstad igjen. Jeg gikk rett i kne innvendig. Prøvde meg på en liten spaser tur, men det hjalp ikke. Jeg knakk sammen. Klare ikke tanken på å måtte være alene hjemme i så lang tid. Korsen skal jeg klare dette? Korsen skal jeg overleve? Korsen skal jeg komme meg gjennom dette? Orker ikke mat for tida, og det blir bare værre og værre. Tørr ikke gå på badevekta lengre. Er livredd for å legge på meg. er redd for mat...Skal til og med på skolen ei uke.. det kommer ikke til å gå. Jeg gikk rett utføre bakken med et smell. No orker jeg ikke mer. Hva kan jeg gjøre for å ha mannen min hjemme? En kniv hadde vært tingen. Få slutt på det meste eller bare rippe så jeg har enda en grunn til å være hjemme. Korfor må det være slik?

Har hatt en lang prat i kveld med en venn som er lege. Måtte bare få tømme meg til han. Klarte å fortelle han litt om missbruket som jeg har opplevd... han er så god å ha..Kan ringe til han i morga om mannen min virkelig må dra. Han skal snakke med jobben i morga. Kan ikke dra no. Det bare går ikke. Da blir det svart. Skikkelig svart… orker ikke mer,,,,

[frosken]

Jeg tror du er inne på feil spor når du vil nekte mannen din å dra på jobb. Tror det er viktig at du tar ansvar for deg og dine følelser, og at han lever et normalt liv til tross for all din psykiske smerte.

Kanskje du ville hatt nytte av litt oppfølgning fra kommunens psykiatritjeneste siden du sliter så mye akkurat nå?