Prøver å unngå dragsuget

[Gjest Svarttrost_bipolar 0 0]

I det ene øyeblikket føler jeg meg ganske så herlig gira, i det neste hikster jeg av ustoppelig gråt. Det blir lengre og lengre mellom de gode stundene.

Tre veldig vonde ting har hendt meg i løpet av en uke, og jeg merker at det er vanvittig vanskelig å ikke bli dratt med i dragsuget, på vei nedover. Ofte er det vanskelige utenforliggende ting (trenger ikke å være så store, fungerer bare som en trigger) som starter mine store langvarige depresjoner.

Derfor er jeg redd nå, men jeg tenker at jo reddere jeg blir, dess vanskeligere blir det. Så jeg prøver å puste rolig, prøver å få litt søvn hver natt (selv om jeg stort sett ligger og griner).

En av de tingene som har hendt er en ulykke som har påført meg store hodesmerter, og det sliter så utrolig på kreftene.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, føler meg bare så ensom og redd oppi alt sammen, uten noen å dele med. Det var vel det som fikk meg til å skrive. Takk for at du leste.

[Gondor 4 750 517]

Høres ut som en god ide å gråte. Det virker alltid som en ventil. Hva er det som har skjedd deg?

[Gjest Svarttrost_bipolar 0 0]

Høres ut som en god ide å gråte. Det virker alltid som en ventil. Hva er det som har skjedd deg?

ulykken mener du? Trafikkulykke. Har nettopp kommet hjem fra sykehuset. Skjelettet er intakt, men jeg har konstante nakke- og hodesmerter. Legene sier det skal gå over, håper inderlig det. Jeg klarte å holde humøret oppe i et par dager men etter det ble det vanskelig. Og så kom det et par veldig triste ting på toppen

[Gondor 4 750 517]

ulykken mener du? Trafikkulykke. Har nettopp kommet hjem fra sykehuset. Skjelettet er intakt, men jeg har konstante nakke- og hodesmerter. Legene sier det skal gå over, håper inderlig det. Jeg klarte å holde humøret oppe i et par dager men etter det ble det vanskelig. Og så kom det et par veldig triste ting på toppen

Det var det jeg tenkte på. De andre tingene. Men jeg skal ikke snoke. Ikke rart du er deprimert når slike ting skjer! En ulykke kan jo sette hvem som helst helt ut. Du er bipolar ikke sant? Da er man jo mer sårbar.

[Gjest Svarttrost_bipolar 0 0]

Det var det jeg tenkte på. De andre tingene. Men jeg skal ikke snoke. Ikke rart du er deprimert når slike ting skjer! En ulykke kan jo sette hvem som helst helt ut. Du er bipolar ikke sant? Da er man jo mer sårbar.

De andre tingene? En som står meg svært nær er veldig syk, jeg er redd vedkommende skal dø, og jeg føler meg (pga ulykken) ikke i stand til å reise den lange veien dit nå. Noe jeg aller helst ville gjort, om bare for å holde i hånden.

Det andre er en annen som har stått meg nær i flerfoldige år som nå har snudd det onde øyet til meg, av årsaker det ikke er hold i. Men denne personene skifter aldri menng når h*n først har bestemt seg for noe. Flere rundt vedkommende har forsøkt å få h*n til å se hvordan det hele egentlig henger i hop, men det nytter ikke. Jeg føler meg dypt krenket og dolket i ryggen, hvordan kan noen tro noe sånt om meg??? Det er ganske opplagt at jeg aldri mer vil kunne ha noe kontakt med denne personen, ennå både jeg og h*n har sett på hverandre som nære familiemedlemmer, med alt som hører til av (spesielt) gleder. Det er dessverre ikke opp til meg å forsones. Jeg bor på et lite sted, og nå er jeg redd for å møte h*n, jeg vet jeg vil føle stor skam og sorg. I kjølvannet av dette mister jeg sannsynligvis kontakt med et par andre også, personer jeg er veldig glad i. Korthus... Takler bare ikke dette på toppen.

[Gondor 4 750 517]

De andre tingene? En som står meg svært nær er veldig syk, jeg er redd vedkommende skal dø, og jeg føler meg (pga ulykken) ikke i stand til å reise den lange veien dit nå. Noe jeg aller helst ville gjort, om bare for å holde i hånden.

Det andre er en annen som har stått meg nær i flerfoldige år som nå har snudd det onde øyet til meg, av årsaker det ikke er hold i. Men denne personene skifter aldri menng når h*n først har bestemt seg for noe. Flere rundt vedkommende har forsøkt å få h*n til å se hvordan det hele egentlig henger i hop, men det nytter ikke. Jeg føler meg dypt krenket og dolket i ryggen, hvordan kan noen tro noe sånt om meg??? Det er ganske opplagt at jeg aldri mer vil kunne ha noe kontakt med denne personen, ennå både jeg og h*n har sett på hverandre som nære familiemedlemmer, med alt som hører til av (spesielt) gleder. Det er dessverre ikke opp til meg å forsones. Jeg bor på et lite sted, og nå er jeg redd for å møte h*n, jeg vet jeg vil føle stor skam og sorg. I kjølvannet av dette mister jeg sannsynligvis kontakt med et par andre også, personer jeg er veldig glad i. Korthus... Takler bare ikke dette på toppen.

Oi. Det var mye på en gang. Ikke rart du reagerer. Er det maktesløsheten du kjenner på? Klarer du å gi opp? La ting være som de er? Uff, det høres ut som en forferdelig belastende situasjon. Skulle ønske jeg var sammen med deg nå så kunne jeg ha stelt og puslet for deg og kanskje gjort ting litt lettere. Men det kan jeg altså ikke. Av og til blir ord fattige,

[Detaind 114 0]

Noen gode tips ang nakke og hode, sånn nakkekrage du får på apoteket. Gikk med den noen timer hjemme hver dag når jeg ble sliten i nakken.

Eller så fikk jeg også noe som het tramadol, tar det som eventuelt. eneste som hjelper når hodepinen virkelig slår inn, eller nakken krangler.

Er ett eller annet med at når du skader nakken så trenger den mye hvile for viss ikke så spenner den seg og da blir alt verre. Derfor tar jeg medisiner som forebyggende i det lange løp.

Forstår veldig godt at du blir sliten, husk bare å ta vare på deg selv oppi alt. Vet jo ikke om du er kvinne eller mann, men gjør noe godt for deg selv.

Jobb og studier kan holde deg gående, godt å ha noe å gjøre om dagene. Men det viktigste jeg har lært i det siste er at enten så stopper man seg selv, eller så stopper kroppen din deg og da sier det seg selv at det er vanskeligere å reise seg.

Godt du prøver å få sove litt, godt at du griner og får ventilert. Prøv også å i deg litt mat og kanskje bare gå litt tur, frem og tilbake til postkassa kan være en bra start.

[Gondor 4 750 517]

Oi. Det var mye på en gang. Ikke rart du reagerer. Er det maktesløsheten du kjenner på? Klarer du å gi opp? La ting være som de er? Uff, det høres ut som en forferdelig belastende situasjon. Skulle ønske jeg var sammen med deg nå så kunne jeg ha stelt og puslet for deg og kanskje gjort ting litt lettere. Men det kan jeg altså ikke. Av og til blir ord fattige,

Jeg må gå å legge meg. Er stuptrett. Håper morgendagen blir lettere for deg!

[Gjest Svarttrost_bipolar 0 0]

Oi. Det var mye på en gang. Ikke rart du reagerer. Er det maktesløsheten du kjenner på? Klarer du å gi opp? La ting være som de er? Uff, det høres ut som en forferdelig belastende situasjon. Skulle ønske jeg var sammen med deg nå så kunne jeg ha stelt og puslet for deg og kanskje gjort ting litt lettere. Men det kan jeg altså ikke. Av og til blir ord fattige,

Tusen takk for trøstende ord, det varmer.

[Gjest Svarttrost_bipolar 0 0]

Noen gode tips ang nakke og hode, sånn nakkekrage du får på apoteket. Gikk med den noen timer hjemme hver dag når jeg ble sliten i nakken.

Eller så fikk jeg også noe som het tramadol, tar det som eventuelt. eneste som hjelper når hodepinen virkelig slår inn, eller nakken krangler.

Er ett eller annet med at når du skader nakken så trenger den mye hvile for viss ikke så spenner den seg og da blir alt verre. Derfor tar jeg medisiner som forebyggende i det lange løp.

Forstår veldig godt at du blir sliten, husk bare å ta vare på deg selv oppi alt. Vet jo ikke om du er kvinne eller mann, men gjør noe godt for deg selv.

Jobb og studier kan holde deg gående, godt å ha noe å gjøre om dagene. Men det viktigste jeg har lært i det siste er at enten så stopper man seg selv, eller så stopper kroppen din deg og da sier det seg selv at det er vanskeligere å reise seg.

Godt du prøver å få sove litt, godt at du griner og får ventilert. Prøv også å i deg litt mat og kanskje bare gå litt tur, frem og tilbake til postkassa kan være en bra start.

Skal følge opp rådet ditt om krage. Tremadol, er det på resept eller?

Det jeg fikk med meg fungerer ikke, jeg merker ingen lindring. Angående det du skriver om hvile,- det forverrer seg om kvelden, men det er som regel om natta og morgenen det er verst, skjønner meg ikke på det. Og det er også om kvelden, når ungene har lagt seg, at knotten for alvor begynner å svive

Og i morgen skal de til papaen sin, da er jeg og tankene mine helt alene her i en uke. Sikkert ikke det beste i verden.

[Gjest Svarttrost_bipolar 0 0]

Noen gode tips ang nakke og hode, sånn nakkekrage du får på apoteket. Gikk med den noen timer hjemme hver dag når jeg ble sliten i nakken.

Eller så fikk jeg også noe som het tramadol, tar det som eventuelt. eneste som hjelper når hodepinen virkelig slår inn, eller nakken krangler.

Er ett eller annet med at når du skader nakken så trenger den mye hvile for viss ikke så spenner den seg og da blir alt verre. Derfor tar jeg medisiner som forebyggende i det lange løp.

Forstår veldig godt at du blir sliten, husk bare å ta vare på deg selv oppi alt. Vet jo ikke om du er kvinne eller mann, men gjør noe godt for deg selv.

Jobb og studier kan holde deg gående, godt å ha noe å gjøre om dagene. Men det viktigste jeg har lært i det siste er at enten så stopper man seg selv, eller så stopper kroppen din deg og da sier det seg selv at det er vanskeligere å reise seg.

Godt du prøver å få sove litt, godt at du griner og får ventilert. Prøv også å i deg litt mat og kanskje bare gå litt tur, frem og tilbake til postkassa kan være en bra start.

Finner ikke Tremadol i felleskatalogen, har du skrevet det riktig?

[Detaind 114 0]

Skal følge opp rådet ditt om krage. Tremadol, er det på resept eller?

Det jeg fikk med meg fungerer ikke, jeg merker ingen lindring. Angående det du skriver om hvile,- det forverrer seg om kvelden, men det er som regel om natta og morgenen det er verst, skjønner meg ikke på det. Og det er også om kvelden, når ungene har lagt seg, at knotten for alvor begynner å svive

Og i morgen skal de til papaen sin, da er jeg og tankene mine helt alene her i en uke. Sikkert ikke det beste i verden.

Tramadol kommer på hvit resept, men de er ikke dyre. Det er et B preparat, samme klasse som paralgin forte. Men de fungerer helt forskjellig.

http://www.felleskatalogen.no/felleskatalogen/?mainpage=/felleskatalogen/show.do%3Ffilename%3D/content/preparat-register/T/Tramadol_ratiopharm_84357.html

At det blir verre på kvelden er forståelig siden man er anspent hele dagen og endelig slapper av litt senere.

Har du vondt om morgen så har du for mange puter, var ivertfall det jeg fikk beskjed om. Hodet skal ligge flatest mulig, ligger du med bøyd nakke om natta. Så får jo ikke hodet og nakken hvile.

Samtidig er det viktig at man tar pause 1 gang i timen, uansett hva man driver med. 5 min pause for hver time, men den er ikke enkel å følge opp.

Du har ikke prøvd å se på film eller en tv serie. Bare for å okkupere knotten. Musikk kan skape mye i knotten av egne tanker og følelser. Det opplever jeg ikke med film, det er en egen verden.