Å ta opp noe vanskelig..

[Gjest Martine79]

Hei Jeg har et problem med en venn som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal angripe. Problemet er at hun lyver hele tiden angående ganske alvorlige ting. Det kan være for eksempel at hun har en livstruende sykdom, at hun har opplevd noe veldig traumatisk, psykisk sykdom, skader eller sykdom i nærmeste familie. Hver gang det kommer opp noe slikt (som er tilnærmet kontinuerlig, det ene avløser det andre) kommer hun til meg og samboeren min og krever trøst og oppmerksomhet. Til og begynne med ble jeg rørt og reagerte med å stille opp så godt jeg kunne, men etterhvert som jeg forsto at alt var oppspinn har jeg forsøkt å trekke meg tilbake men det er ikke så lett. Hun har til og med truet med å skade seg selv dersom vi ikke stiller opp for henne når hun sier hun trenger det. Dessverre er det helt sikkert at hun lyver, det er veldig mange brister historiene hennes og de varierer gjerne fra gang til gang. Noen ganger har hun også skader som jeg har mistanke om at hun kanskje har påført seg selv (gjerne ganske usannsynlige forklaringer på disse skadene, og de dukker opp veldig ofte). Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal angripe dette her. Jeg er på en måte provosert fordi jeg føler meg at hun manipulerer meg, men på den andre siden syns jeg synd på henne. Jeg kan snart ikke høre på flere utrolige historier og agere medfølende, jeg er nødt til å si eller gjøre noe. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gripe dette an. Håper jeg kan få noen råd her..

[ariadne]

Se her:

http://www.aftenposten.no/nettprat/article3350862.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3349917.ece

[Gjest trist jente]

Jeg tror jeg ville valgt den vanskligste løsningen - tatt det opp med henne.

Uansett hvordan du velger å gjøre det vil det bli en vanskelig samtale. Men dersom du sier rett ut at historiene hennes ikke henger sammen og at du ser det som svært sannsylig at mye er oppfunnet, men samtidig åpner opp for at det du tror det er en grunn til at hun har behov for å finne på historier.

Hvis du klarer å formidle at du gjerne vil være hennes venninne (hvis du vil det) men at det da må være på ærlige premisser. Vær åpen og gi henne muligheten til å kanskje klare å forklare hvorfor hun stadig finner på historier. For det er en grunn. Kanskje vil hun komme rett i forsvar og videre samtale akkurat da har ingenting for seg, men gi henne en åpning i nær fremtid (om du ønsker).

Om det er vanskelig å snakke kan hun kanskje forklare via et brev?

Eller du kan gi henne et brev hvor du konfronterer henne med usanne historier og at du ikke aksepterer det. Et evt. viderer vennskap må baseres på ærlighet. Spør om en forklaring og vær åpen for at du forstår at det sikkert er grunner for at hun har funnet opp disse historiene og at du er villig til å høre den sanne versjonen.

Mine tanker om et vanskelig tema. Kanskje faller det helt utenfor for deg.

[Lillemus]

Hva om du rett og slett setter foten ned og sier til henne at du vet at dette er bare tull og oppspinn og at hun lyver og at du ikke orker høre på dette våset hennes lenger. Hva skjer da?

Om hun truer med å skade seg om du ikke stiller opp får du bruke NHDs råd om å si at du ikke kan ta noe ansvar for om hun skader seg eller ikke, det er helt og holdent hennes eget ansvar.

[Gjest Martine79]

Hva om du rett og slett setter foten ned og sier til henne at du vet at dette er bare tull og oppspinn og at hun lyver og at du ikke orker høre på dette våset hennes lenger. Hva skjer da?

Om hun truer med å skade seg om du ikke stiller opp får du bruke NHDs råd om å si at du ikke kan ta noe ansvar for om hun skader seg eller ikke, det er helt og holdent hennes eget ansvar.

Ja, det er vel noe slikt jeg må gjøre. Likte tanken på å skrive et brev, det er kanskje litt smart i og med at jeg ikke er så flinkt til å forklare ting bestandig. Akkurat nå er både sambo og jeg ganske slitne av hele situasjonen. Hun kommer og overnatter stadig vekk, og det er ikke lett å si nei når hun sier hun ikke greier å være alene.

Jeg lurer på om jeg kanskje burde be henne til å oppsæke litt mer profesjonell hjelp. Det virker til at hennes problemer er både større og mer sammensatt enn hva jeg greier og orker å hamle opp med.

Hun er jo ei flott jente og jeg vil gjerne ha henne som venn slik som hun er når hun ikke lyver, men jeg vet ikke om jeg er den rette til å hjelpe henne gjennom hva det nå enn er hun egentlig sliter med.

Det må jo være en grunn til at hun oppfører seg slik..

[Gjest Martine79]

Jeg tror jeg ville valgt den vanskligste løsningen - tatt det opp med henne.

Uansett hvordan du velger å gjøre det vil det bli en vanskelig samtale. Men dersom du sier rett ut at historiene hennes ikke henger sammen og at du ser det som svært sannsylig at mye er oppfunnet, men samtidig åpner opp for at det du tror det er en grunn til at hun har behov for å finne på historier.

Hvis du klarer å formidle at du gjerne vil være hennes venninne (hvis du vil det) men at det da må være på ærlige premisser. Vær åpen og gi henne muligheten til å kanskje klare å forklare hvorfor hun stadig finner på historier. For det er en grunn. Kanskje vil hun komme rett i forsvar og videre samtale akkurat da har ingenting for seg, men gi henne en åpning i nær fremtid (om du ønsker).

Om det er vanskelig å snakke kan hun kanskje forklare via et brev?

Eller du kan gi henne et brev hvor du konfronterer henne med usanne historier og at du ikke aksepterer det. Et evt. viderer vennskap må baseres på ærlighet. Spør om en forklaring og vær åpen for at du forstår at det sikkert er grunner for at hun har funnet opp disse historiene og at du er villig til å høre den sanne versjonen.

Mine tanker om et vanskelig tema. Kanskje faller det helt utenfor for deg.

Tusen takk for svar, det er kjempefint å få litt flere synspunkter. Jeg likte veldig godt ideen med å skrive brev. Kanskje jeg kan legge med nummeret til en psykolog eller noe slikt, jeg tror kanskje hun trenger å snakke med noen som kan hjelpe henne å forstå hvorfor hun oppfører seg slik.

[Gjest omsorgssyk]

Ja, det er vel noe slikt jeg må gjøre. Likte tanken på å skrive et brev, det er kanskje litt smart i og med at jeg ikke er så flinkt til å forklare ting bestandig. Akkurat nå er både sambo og jeg ganske slitne av hele situasjonen. Hun kommer og overnatter stadig vekk, og det er ikke lett å si nei når hun sier hun ikke greier å være alene.

Jeg lurer på om jeg kanskje burde be henne til å oppsæke litt mer profesjonell hjelp. Det virker til at hennes problemer er både større og mer sammensatt enn hva jeg greier og orker å hamle opp med.

Hun er jo ei flott jente og jeg vil gjerne ha henne som venn slik som hun er når hun ikke lyver, men jeg vet ikke om jeg er den rette til å hjelpe henne gjennom hva det nå enn er hun egentlig sliter med.

Det må jo være en grunn til at hun oppfører seg slik..

Å finne trygghet og egenomsorg i eget sinn kan føre en på ville veier.

Jeg har litt kjennskap til hvordan hun har det. Det vil ikke hjelpe med å si at hun skal holde opp, at du vet hun lyver eller lignende. Da vil hun kanskje gå til mer desperate skritt.

Du kan ikke hjelpe henne med problemet hennes, men hun trenger absolutt hjelp.

Snakk rolig med henne om at er glad i henne, bryr deg om henne, og at du vil hjelpe henne fordi du tror hun har noe hun trenger ryddehjelp til i hodet (eller noe sånt...). Og for all del, la henne få vite dette på en måte så hun skjønner at hun virkelig betyr noe for deg, enten det er sant eller ikke.

Kanskje (ganske sannsynlig) ønsker hun kontakt m lege og helsevesen, for med det følger også omsorg. Viktig å ordlegge seg riktig her.

Kanskje kan du følge henne til legen for å be om hjelp? Det kan være et stort hinder for mange. Behandling må proffene ta seg av, du kan bare støtte henne så godt du kan.

Kanskje dere etter hvert kan lage avtaler for når/hvor ofte hun kan komme på besøk? Så blir det ikke så slitsomt, og sjansen for at vennskapet overlever øker. Men alt dette er jo avhengig av om hun erkjenner et behov for help eller ei.

Håper du får dette til for henne.