Når holde seg hjemme fra jobb?

[Gjest huldrepuldre]

Jeg har veldig lite overskuddsenergi da jeg i et års tid har gått ned 20 kilo og sliter med å få i meg mat, samtidig som jeg har drevet meg hardt med jobbing og gårdsarbeid.

For tre uker siden gikk jeg på en real smell som endte i en søvnløs uke og helt jævlig psykose. Nå har jeg begynt på jobb igjen, men jeg sliter med svimmelhet, når det er mye lyd rundt meg mister jeg all konsentrasjon og greier ikke skrive en gang. Så går jeg ut i 10 minutt, tar meg en røyk for å få tilbake konsetrasjonen. Jeg prøver å være rolig, ikke prate og le så mye som jeg bruker, selv om det er vanskelig.

Jeg er allergisk mot dyrene i fjøsen, men tar allergimedisiner og astmamedisin hver dag for å holde allergien i sjakk. Den fjerner 80 prosent av plagene, men morgene er jeg ganske syltet og tett før det bedrer seg.

Jeg tenkte på det i dag. Tre uker etter en psykose, og 2 dager etter utrskrivelse fra psykiatrisk er jeg på jobb igjen. Legen sa ikke noe på å friskemelde meg.

Jeg har ingen grenser for når jeg bør kaste inn håndkle. Ber om råd og noen med lignende erfaringer. Nevner til slutt at jeg stortrives på jobb.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes det var noen dager for kort sykemelding. Dessuten ville jeg sykemeldt deg minst 50% den første måneden.

[Gjest huldrepuldre]

Jeg synes det var noen dager for kort sykemelding. Dessuten ville jeg sykemeldt deg minst 50% den første måneden.

Jobber 60 prosent da... Men de andre dagene jeg har fri går også stort sett til forfallende gårdsarbeid, husarbeid o.s.v

Jeg kan fint diagnosere meg selv som atypisk anorketiker, ustabil og alkoholiker. Går til en psykolog 2-3 ganger i måneden, men alle fulltidsinnleggelser eller full fokus på å bli frisk og hel er vanskelig grunnet alle pliktene mine. Jobber 60 prosent fast stilling, driver gård med 20 små og store dyr som krever sitt hver dag + styrearbeid, familie og alt for mange venner og frelancearbeid i en avis og barneepass i helger, bokprosjekt. Alt er kjekt, men en kan vel slite seg ut på kjekt arbeid også... Alt er tonet ned de siste ukene til bare det mest nødvendigste, men nå er jeg spekkfull av energi i sjeln, men ikke i hodet og kropp. Men hvor går grensen? Noen sier at jeg skal lytte til kroppen, men i følge kroppen burde jeg da være uføretrygdet, men da hadde jeg trolig kjedet meg sykere. Pliktene holder meg også i ørene til en viss grad...

[Gjest Svarttrost]

Om kroppen er sliten men sjela i fullgir er det kanskje lurt å roe ned sjela? Kroppen blir jo ikke mindre sliten av at du fortsetter, og det er grenser for oss alle..

Få tak i en avløser (eller hva) og reis bort/hold deg helt unna en stund , legg deg på ryggen og hør på god ei god lydbok (kan på det sterkeste anbefale "Miraklene i Santo Fico" av D.L. Smith).

Du setter selv spørsmålstegn ved hardkjøret ditt, og det skjønner jeg godt. Både mht manglende sykemelding (betyr vel ingenting hvor stor stilling du hadde før, poenget må være at det er mindre nå!), og verv.

Lag deg en liste over hva du ABSOLUTT IKKE kan klare deg uten, og begynn å stryke over...

Stell fint med deg selv!

ps! jeg elsker også jobben min, trodde ikke jeg kunne klare meg uten. Etter noen uker innså jeg at sykemeldingen faktisk var til det bedre, og jeg ble flink til å finne andre ting å gjøre. Det beriker livet det også, og heler sjelen.

[Gjest huldrepuldre]

Om kroppen er sliten men sjela i fullgir er det kanskje lurt å roe ned sjela? Kroppen blir jo ikke mindre sliten av at du fortsetter, og det er grenser for oss alle..

Få tak i en avløser (eller hva) og reis bort/hold deg helt unna en stund , legg deg på ryggen og hør på god ei god lydbok (kan på det sterkeste anbefale "Miraklene i Santo Fico" av D.L. Smith).

Du setter selv spørsmålstegn ved hardkjøret ditt, og det skjønner jeg godt. Både mht manglende sykemelding (betyr vel ingenting hvor stor stilling du hadde før, poenget må være at det er mindre nå!), og verv.

Lag deg en liste over hva du ABSOLUTT IKKE kan klare deg uten, og begynn å stryke over...

Stell fint med deg selv!

ps! jeg elsker også jobben min, trodde ikke jeg kunne klare meg uten. Etter noen uker innså jeg at sykemeldingen faktisk var til det bedre, og jeg ble flink til å finne andre ting å gjøre. Det beriker livet det også, og heler sjelen.

Takk for mange gode råd. Jeg er veldig glad i å reise og prøver å overtale en venn til å bli med på sydentur i desember. Er det en plass jeg nyter livet så er det i syden. Det var så deilig i sommer sist vi var på tur. Jeg måtte selvsagt ringe hjem å høre hvordan det sto til, men gården og jobben var langt unna. Dermed kunne jeg nyte god mat og drikke, en annen kultur og landskap, bade og dykkeliv, båtturer...

Nei, må komme meg til syden igjen.

En annen utfordring er det store nettverket mitt. Liksom alltid dårlig samvittighet for at jeg ikke har stillt opp for noen som ikke har det så lett eller som det er evigheter siden jeg har besøkt.