ECT og hukommelse - NHD

[Gjest alexandrax]

Jeg er 28 år og har vært deprimert i mange år. I våres fikk jeg ECT-behandling. Med vedlikeholdsbehandlinger fikk jeg nærmere 30 behandlinger. Det hjalp meg en periode, men så ble jeg like deprimert igjen.

Jeg visste før behandlingen at jeg ville kunne slite med hukommelsen en periode, men nå er det 4 måneder siden siste behandling og jeg har fremdeles store problemer med hukommelsen. Hele våren er borte (dvs. de månedene behandlingen varte), men jeg har funnet ut at det ikke bare er våren som er borte, men ca. de 2 siste årene i livet mitt (jeg har også litt dårlig hukommelse for tiden før det også). Hukommelsen for den tiden etter ECT er bedre, men absolutt dårligere enn den var før. Dvs. at korttidshukommelsen også er dårlig. Men mest plagsomt er det at en stor del av livet mitt er borte.

Eksempler på ting jeg har glemt: Veien til tannlegen som jeg har gått til i mange år, veien til venninner som har bodd på samme sted i mange år og hvordan det ser ut hjemme hos dem, ferieturer og besøk de siste 2 år, hvor lenge egg skal koke, at jeg kjøpte ny PC for noen måneder siden. Jeg gikk i gruppeterapi med 5 andre i et halvt år og da vi møttes etter sommerferien hadde en av dem sluttet. De andre snakket om hvor trist det var og jeg ante ikke hvem hun var... Jeg glemmer også når jeg møtte folk sist så jeg tror hele tiden at det er veldig lenge siden jeg møtte noen også forteller de meg at de var på besøk hos meg for 2 mnd siden og jeg kan ikke huske at de har vært hos meg i det hele tatt.

Et av de største problemene er nok det å finne frem til steder fordi jeg glemmer hvor lege, tannlege, psykolog, venninner, busstopp, apotek og alt er.

Jeg vet at man kan få dårlig hukommelse av å slite psykisk, men jeg slet i mange år før jeg fikk ECT uten å ha problemer med hukommelsen.

Er dette vanlig 4 mnd etter siste behandling? Kan jeg forvente at det vil bli bedre eller er jeg en av de uheldige som har fått varig hukommelsestap? Er det noe jeg kan gjøre selv for å få tilbake hukommelsen?

[Gjest trist jente]

Linken til bladet er nederst

fra psykisk helse:

Hukommelsessvikt regnes fortsatt som en vanlig bivirkning av ECT-behandling. Omtrent 30 prosent av dem som har fått ECT, oppgir at de sliter med hukommelsen. Men om det er en varig skade eller ikke, og om årsaken er ECT eller selve den psykiske lidelsen, er det uenighet om.

Anne Vedlog har fått nesten 40 ECT-behandlinger og har mistet deler av hukommelsen. De siste fire årene før ECT-behandlingen er helt borte fra hukommelsen. Dessuten har hun glemt viktige hendelser som ligger lenger tilbake i tid.

– Det er ikke så lett å vite hva jeg har glemt, for jeg husker det ikke. Nesten ukentlig dukker det opp hendelser som familie og venner snakker om, som jeg ikke husker, forteller hun.

ALVORLIG DEPRESJON Anne Vedlog (46) er ergoterapeut av yrke og arbeider i dag i en tyve prosents stilling på Ressurssenter for psykisk helse på Vinderen distriktspsykiatriske senter i Oslo. Da hun var 37 år gammel, fikk hun alvorlig depresjon. Hun hadde mann og to barn, og full jobb.

– Jeg hadde aldri hatt depresjon før, men en høst fikk jeg søvnproblemer og begynte å isolere meg. Jeg var utmattet og sliten og ble frustrert over småting. Dette har jeg lest om i journalen min, og mannen min har fortalt at jeg også hadde symptomer på psykose, forteller Vedlog.

Selv husker hun ingenting av dette. Hun er blitt fortalt i ettertid at hun hadde fått tabletter av fastlegen, men at behandlingen ikke virket. Etter omtrent tre måneders sykmelding ble hun innlagt på sykehus. Ifølge journalen ga hun samtykke til ECT-behandling, det som før ble kalt elektrosjokk. Først fikk hun 19 behandlinger.

– Ifølge journalen forsvant de psykotiske symptomene etter runden med ECT, men depresjonen var der fortsatt. Det står i journalen at jeg etter hver behandling klaget over hukommelsessvikt. Da endret de litt på hvor elektrodene ble satt på hodet mitt. Tre ganger ukentlig i seks uker fikk jeg ECT. Siden depresjonen ikke forsvant, satte man i gang med en ny runde på 20 behandlinger etter en tre ukers pause. Først ut på høsten det året ble ECT-behandlingen sluttført. Etter at den var over, husker jeg alt, sier Vedlog.

MINNER OM BARNA Men hva som skjedde i de fire årene før hun tok ECT-behandling, husker hun ikke. Hun har to barn som var fem og åtte år gamle da hun fikk depresjonen.

– Det såreste er at jeg ikke husker ting rundt barna i de fire årene forut for ECT-behandlingen. Jeg husker ikke deres første skoledager. Heldigvis hadde vi videokamera da barna var små, så jeg har en følelse av at jeg husker. Man venner seg til det, sier hun.

Det har også oppstått pinlige episoder i forhold til tidligere kolleger og venner.

– Jeg fant ikke veien til en venninne som jeg hadde besøkt hundrevis av ganger før. Og en gang møtte jeg to som jeg hadde jobbet tett sammen med, men som jeg ikke kjente igjen. For meg var de helt fremmede, forteller Vedlog.

BARE FORTSATTE Anne Vedlog forteller i en saklig og nøktern tone, og understreker at hun ikke er kategorisk motstander av ECT-behandling. Hun vil bare at informasjonen som gis i forkant av ECT-behandlingen, blir endret og at de som klager over hukommelsesproblemer, blir trodd.

– Jeg har noen venner som har hatt god hjelp av ECT. En av dem ble bra etter fire behandlinger. Det jeg reagerer på, er at sykehuset pøste på med ECT enda de så at det ikke virket mot depresjonen, og enda jeg klagde over hukommelsessvikt. I journalen står det at jeg var kraftig forvirret de tre-fire første timene etter ECT-behandlingen. Det står også at jeg klaget over store problemer med hukommelsen, men at det var en viss effekt på stemningsleiet. For selv om det var klart at jeg fortsatt var alvorlig deprimert, var jeg uten psykotiske symptomer.

Anne Vedlog ble på sykehuset til april året etter, altså nesten ett år til sammen. Senere har hun hatt noen korte sykehusinnleggelser på grunn av psykisk lidelse.

– Det som hjelper meg, er samtaleterapi som varer i lang tid, og at terapien ikke blir avsluttet selv om jeg blir bedre av den. Jeg går fortsatt i terapi selv om jeg har det mye bedre nå.

LANG LISTE Psykiatere som leder ECT-behandling, har hevdet offentlig at minner som har stor personlig betydning, ikke forsvinner for pasienter som har fått ECT-behandling. Anne Vedlogs historie viser det motsatte.

– Jeg har en lang liste over hva jeg har glemt i livet mitt: skolejubileet for min klasse på barneskolen, at mannen min ble hjerteoperert og at moren min hadde kreft. At jeg deltok på en partnerskapsfest hos gode venner. Barnas første skoledager. Og at jeg har flyttet flere ganger i mitt voksne liv. Dessuten har det vært vanskelig å orientere seg i Oslo. Jeg som er født og oppvokst på Bøler, jeg fant ikke fram på Lambertseter da jeg skulle besøke en venninne!

Familien hadde vært på sommerferie på Kreta i 1998. Jeg husket ingenting av det etter ECT-behandlingen i år 2000. Vi dro tilbake i 2002 til det samme hotellet. Vertskapet på hotellet kjente oss igjen med en gang. Jeg husket ikke at jeg hadde vært der før.

– Hvordan har barna dine reagert på at du har glemt så mye?

– I starten var de frustrerte fordi jeg spurte så mye. Nå er det ikke noe problem lenger. Det er ni år siden det skjedde. Jeg har brukt mye tid på å se på bilder og videoer.

REGISTRERING Vedlog opplever at hukommelsessvikt blir avfeid som varig bivirkning.

– Jeg står fram med min historie fordi vi er mange som deler denne erfaringen. Det er ikke laget et system som registrerer bivirkninger. Det synes jeg er alvorlig. Jeg har aldri hørt om noen som har fått så mange ECT-behandlinger som meg. Jeg fikk til sammen 39 behandlinger i løpet av fire måneder. Det er spesielt å ikke bli trodd når jeg forteller om hukommelsessvikten. I stedet forklares den med at jeg hadde en depresjon og at depresjonen i seg selv fører til problemer med hukommelsen, sier Vedlog, som ønsker aksept for at hun har fått hukommelsessvikt av ECT. Hun ønsker også at det lages et sentralt register hvor man fører inn bivirkninger som pasienter oppgir.

Psykisk helse 3/09

http://www.bladet.psykiskhelse.no/index.asp?id=29411

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er langt mer enn dat som er vanlig. Jeg ville forvente at det gradvis ble bedre.

Disse bivirkningene må tas med i vurdering før det evt gis flere behandlinger.

[Gjest alexandrax]

Dette er langt mer enn dat som er vanlig. Jeg ville forvente at det gradvis ble bedre.

Disse bivirkningene må tas med i vurdering før det evt gis flere behandlinger.

Takk for svar. Det er ikke aktuelt med flere behandlinger for meg. Både fordi psykiateren mener at bedringen ikke var lang nok og fordi jeg selv ikke ønsker pga. hukommelsen.

[Gjest alexandrax]

Linken til bladet er nederst

fra psykisk helse:

Hukommelsessvikt regnes fortsatt som en vanlig bivirkning av ECT-behandling. Omtrent 30 prosent av dem som har fått ECT, oppgir at de sliter med hukommelsen. Men om det er en varig skade eller ikke, og om årsaken er ECT eller selve den psykiske lidelsen, er det uenighet om.

Anne Vedlog har fått nesten 40 ECT-behandlinger og har mistet deler av hukommelsen. De siste fire årene før ECT-behandlingen er helt borte fra hukommelsen. Dessuten har hun glemt viktige hendelser som ligger lenger tilbake i tid.

– Det er ikke så lett å vite hva jeg har glemt, for jeg husker det ikke. Nesten ukentlig dukker det opp hendelser som familie og venner snakker om, som jeg ikke husker, forteller hun.

ALVORLIG DEPRESJON Anne Vedlog (46) er ergoterapeut av yrke og arbeider i dag i en tyve prosents stilling på Ressurssenter for psykisk helse på Vinderen distriktspsykiatriske senter i Oslo. Da hun var 37 år gammel, fikk hun alvorlig depresjon. Hun hadde mann og to barn, og full jobb.

– Jeg hadde aldri hatt depresjon før, men en høst fikk jeg søvnproblemer og begynte å isolere meg. Jeg var utmattet og sliten og ble frustrert over småting. Dette har jeg lest om i journalen min, og mannen min har fortalt at jeg også hadde symptomer på psykose, forteller Vedlog.

Selv husker hun ingenting av dette. Hun er blitt fortalt i ettertid at hun hadde fått tabletter av fastlegen, men at behandlingen ikke virket. Etter omtrent tre måneders sykmelding ble hun innlagt på sykehus. Ifølge journalen ga hun samtykke til ECT-behandling, det som før ble kalt elektrosjokk. Først fikk hun 19 behandlinger.

– Ifølge journalen forsvant de psykotiske symptomene etter runden med ECT, men depresjonen var der fortsatt. Det står i journalen at jeg etter hver behandling klaget over hukommelsessvikt. Da endret de litt på hvor elektrodene ble satt på hodet mitt. Tre ganger ukentlig i seks uker fikk jeg ECT. Siden depresjonen ikke forsvant, satte man i gang med en ny runde på 20 behandlinger etter en tre ukers pause. Først ut på høsten det året ble ECT-behandlingen sluttført. Etter at den var over, husker jeg alt, sier Vedlog.

MINNER OM BARNA Men hva som skjedde i de fire årene før hun tok ECT-behandling, husker hun ikke. Hun har to barn som var fem og åtte år gamle da hun fikk depresjonen.

– Det såreste er at jeg ikke husker ting rundt barna i de fire årene forut for ECT-behandlingen. Jeg husker ikke deres første skoledager. Heldigvis hadde vi videokamera da barna var små, så jeg har en følelse av at jeg husker. Man venner seg til det, sier hun.

Det har også oppstått pinlige episoder i forhold til tidligere kolleger og venner.

– Jeg fant ikke veien til en venninne som jeg hadde besøkt hundrevis av ganger før. Og en gang møtte jeg to som jeg hadde jobbet tett sammen med, men som jeg ikke kjente igjen. For meg var de helt fremmede, forteller Vedlog.

BARE FORTSATTE Anne Vedlog forteller i en saklig og nøktern tone, og understreker at hun ikke er kategorisk motstander av ECT-behandling. Hun vil bare at informasjonen som gis i forkant av ECT-behandlingen, blir endret og at de som klager over hukommelsesproblemer, blir trodd.

– Jeg har noen venner som har hatt god hjelp av ECT. En av dem ble bra etter fire behandlinger. Det jeg reagerer på, er at sykehuset pøste på med ECT enda de så at det ikke virket mot depresjonen, og enda jeg klagde over hukommelsessvikt. I journalen står det at jeg var kraftig forvirret de tre-fire første timene etter ECT-behandlingen. Det står også at jeg klaget over store problemer med hukommelsen, men at det var en viss effekt på stemningsleiet. For selv om det var klart at jeg fortsatt var alvorlig deprimert, var jeg uten psykotiske symptomer.

Anne Vedlog ble på sykehuset til april året etter, altså nesten ett år til sammen. Senere har hun hatt noen korte sykehusinnleggelser på grunn av psykisk lidelse.

– Det som hjelper meg, er samtaleterapi som varer i lang tid, og at terapien ikke blir avsluttet selv om jeg blir bedre av den. Jeg går fortsatt i terapi selv om jeg har det mye bedre nå.

LANG LISTE Psykiatere som leder ECT-behandling, har hevdet offentlig at minner som har stor personlig betydning, ikke forsvinner for pasienter som har fått ECT-behandling. Anne Vedlogs historie viser det motsatte.

– Jeg har en lang liste over hva jeg har glemt i livet mitt: skolejubileet for min klasse på barneskolen, at mannen min ble hjerteoperert og at moren min hadde kreft. At jeg deltok på en partnerskapsfest hos gode venner. Barnas første skoledager. Og at jeg har flyttet flere ganger i mitt voksne liv. Dessuten har det vært vanskelig å orientere seg i Oslo. Jeg som er født og oppvokst på Bøler, jeg fant ikke fram på Lambertseter da jeg skulle besøke en venninne!

Familien hadde vært på sommerferie på Kreta i 1998. Jeg husket ingenting av det etter ECT-behandlingen i år 2000. Vi dro tilbake i 2002 til det samme hotellet. Vertskapet på hotellet kjente oss igjen med en gang. Jeg husket ikke at jeg hadde vært der før.

– Hvordan har barna dine reagert på at du har glemt så mye?

– I starten var de frustrerte fordi jeg spurte så mye. Nå er det ikke noe problem lenger. Det er ni år siden det skjedde. Jeg har brukt mye tid på å se på bilder og videoer.

REGISTRERING Vedlog opplever at hukommelsessvikt blir avfeid som varig bivirkning.

– Jeg står fram med min historie fordi vi er mange som deler denne erfaringen. Det er ikke laget et system som registrerer bivirkninger. Det synes jeg er alvorlig. Jeg har aldri hørt om noen som har fått så mange ECT-behandlinger som meg. Jeg fikk til sammen 39 behandlinger i løpet av fire måneder. Det er spesielt å ikke bli trodd når jeg forteller om hukommelsessvikten. I stedet forklares den med at jeg hadde en depresjon og at depresjonen i seg selv fører til problemer med hukommelsen, sier Vedlog, som ønsker aksept for at hun har fått hukommelsessvikt av ECT. Hun ønsker også at det lages et sentralt register hvor man fører inn bivirkninger som pasienter oppgir.

Psykisk helse 3/09

http://www.bladet.psykiskhelse.no/index.asp?id=29411

Takk for interessant link! Kjenner meg dessverre veldig igjen...

[Gjest trist jente]

Takk for interessant link! Kjenner meg dessverre veldig igjen...

Anne Vedlog som er intervjuet er veldig aktiv i psykisk helse og jeg tror ikke hun ville hatt noe imot om du kontaktet henne om du ville følt det som en hjelp. Hun vil nok gjerne dele erfaringer, og være behjelpelig med hvordan du kan gå frem dersom du ønsker å klage. Eller bare en å snakke/maile med.