Gjest profile Skrevet 4. november 2009 Skrevet 4. november 2009 Hei, Jeg sliter med at jeg er nedstemt på en måte, jeg kan prøve å beskrive det som å surre rundt inne i en tåkeverden, jeg føler ikke at jeg får kontakt med omgivelsene, at det jeg gjør ikke har noe formål, at jeg bare surrer rundt uten noen mål og mening og ikke klarer å påvirke livet mitt i særlig grad. Jeg er på en måte prisgitt omstendighetene. Tenker at uansett hva jeg gjør så kan ikke livet bli bedre og at jeg bare må holde ut til jeg dør. Lurer på om det er depresjon, men jeg er ikke spesiellt trist, har ikke nedsatt aktivitetsnivå, men manglende evne til å glede meg eller more over ting. Har ikke konkrete planer om å ta mitt eget liv eller noe slikt heller. Er dette depresjon eller hva er det, og ikke minst er det noe jeg kan gjøre med det? Har forsøkt flere typer SSRI, Anafranil Aurorix, Effexor uten at det har hatt noe særlig innvirkning på tilstanden. (Sliter også mye med angst og litt med tvangslidelse.) 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 5. november 2009 Skrevet 5. november 2009 Dette _kan_ være en depresjon. Jeg synes at før en går videre med nye behandlingsforsøk, bør diagnostikken være skikkelig på plass. Du bør diagnostiseres av en spesialist. 0 Siter
FGT Skrevet 5. november 2009 Skrevet 5. november 2009 Jeg har fått diagnosen "dystymi" som de mener ikke regnes som ordentlig depresjon. Jeg kjenner noe igjen av det du beskriver, spesielt det at jeg ikke føler meg egentlig trist. Når og hvordan begynte denne tilstanden hos deg ? 0 Siter
Gjest profile Skrevet 5. november 2009 Skrevet 5. november 2009 Dette _kan_ være en depresjon. Jeg synes at før en går videre med nye behandlingsforsøk, bør diagnostikken være skikkelig på plass. Du bør diagnostiseres av en spesialist. Med spesialist mener du vilken som helst psykolog eller psykiater? 0 Siter
Gjest profile Skrevet 5. november 2009 Skrevet 5. november 2009 Jeg har fått diagnosen "dystymi" som de mener ikke regnes som ordentlig depresjon. Jeg kjenner noe igjen av det du beskriver, spesielt det at jeg ikke føler meg egentlig trist. Når og hvordan begynte denne tilstanden hos deg ? Jeg har hatt den følelsen lenge i strørre eller mindre grad (år), men har gått i bølger. Følte meg bedre en god stund, men så begynnte det å bli værre i sommer (tror jeg) og utover høsten. 0 Siter
FGT Skrevet 5. november 2009 Skrevet 5. november 2009 Jeg har hatt den følelsen lenge i strørre eller mindre grad (år), men har gått i bølger. Følte meg bedre en god stund, men så begynnte det å bli værre i sommer (tror jeg) og utover høsten. Hva kan ha utløst det, tror du ? Husker du om det kan ha begynt i forbindelse med forandringer i livet ditt ? Har du fått en grundig fysisk undersøkelser, stoffskifte, tatt div. blodprøver ol.? 0 Siter
Gjest profile Skrevet 7. november 2009 Skrevet 7. november 2009 Hva kan ha utløst det, tror du ? Husker du om det kan ha begynt i forbindelse med forandringer i livet ditt ? Har du fått en grundig fysisk undersøkelser, stoffskifte, tatt div. blodprøver ol.? Vet ikke hva som kan ha utløst det da det pleier å komme ganske gradvis og "snikende". Tror ikke det har vært noe spesiellt. Tror jeg sleit med noe lignende da jeg var i tenårene, men er så lenge siden så mye er jo forandret at jeg ikke kan si at det var det samme. 0 Siter
FGT Skrevet 7. november 2009 Skrevet 7. november 2009 Vet ikke hva som kan ha utløst det da det pleier å komme ganske gradvis og "snikende". Tror ikke det har vært noe spesiellt. Tror jeg sleit med noe lignende da jeg var i tenårene, men er så lenge siden så mye er jo forandret at jeg ikke kan si at det var det samme. Slik var det også hos meg, før jeg fikk en plutselig depresjon. Da var det nok situasjonen som kunne gjøre med depressiv, kjedet meg eller noe sånt. Hvordan fungerer di sosialt eller i nære forhold til en, eller flere mennesker ? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.