Likegyldighet, depresjon?

[Gjest twilight]

Jeg har i noen få måneder hatt angst som er kommet og gått litt. Gått over en 3 måneder, og har aldri hindret meg i gjøre de mest nødvendige ting som å gå i skolen og på arbeid, men i det siste har det satt en sosial stopper for meg.

Jeg vil helst være alene, eller sammen med min kjæreste. Gidder ikke noe annet. Så for en uke siden ca. så forsvant angsten plutselig igjen. Nå føler jeg bare at min følelsesliv er avflatet, og jeg blir litt deppa fordi jeg ikke føler "gleden", eller kanskje heller "intensiteten" i livet.

Jeg føler meg likegyldig til verden.

Men ikke spesielt trist, bare litt nedfor.

Kanskje 60 % av dagen føler jeg meg litt, noe eller ganske nedfor. Slik har det forsåvidt vært så lenge jeg kan huske, men da har det vært lyspunkter innimellom. Nå er det liksom litt tomt. Nå føler jeg det ikke lengre. Vart i ca. 1 uke.

Er litt redd for at jeg kan ha en depresjon. Var til legen og spurte litt rundt min angst for et par uker siden, men det skjedde ikke noe mer, enn at jeg fikk anbefalt en bok.

[Gjest sjøstjerna]

Du sier angst som kommer og går. Kan jeg spørre hva du mener med det? (Innser at jeg egentlig ikke helt vet hva som går inn under begrepet angst.)

[Gjest twilight]

Du sier angst som kommer og går. Kan jeg spørre hva du mener med det? (Innser at jeg egentlig ikke helt vet hva som går inn under begrepet angst.)

Angst som kommer og går:

Angsten kan være mer fremtredende en uke, for så å nesten forsvinne den neste. Det kan også variere hvor fremtrendende den er fra dag til dag. Jeg regner med at det har med stress, eller andre ytre påvirkninger å gjøre.

Angsten kan forekomme når jeg skal sette meg i klasserommet, eller når jeg går i butikken, men den er også tilstede når jeg er alene hjemme. Jeg kan for eksempel få ubehag i magen ved å åpne en bok/begynne å gjøre lekser. Kjenne meg "paralysert" og få trett sånn plutselig. Noen dager er ganske tunge, andre er dette nesten eller er helt borte.

[mommy3]

Angst som kommer og går:

Angsten kan være mer fremtredende en uke, for så å nesten forsvinne den neste. Det kan også variere hvor fremtrendende den er fra dag til dag. Jeg regner med at det har med stress, eller andre ytre påvirkninger å gjøre.

Angsten kan forekomme når jeg skal sette meg i klasserommet, eller når jeg går i butikken, men den er også tilstede når jeg er alene hjemme. Jeg kan for eksempel få ubehag i magen ved å åpne en bok/begynne å gjøre lekser. Kjenne meg "paralysert" og få trett sånn plutselig. Noen dager er ganske tunge, andre er dette nesten eller er helt borte.

Jeg hadde det sånn i mange år. Jeg var depremert (med visste ikke det). Jeg hadde også angst i perioder, og andre perioder var jeg full av energi. Så gikk de energeske periodene over. Og alt var en slitt - men jeg fortsatt gikk på jobb og følgte opp ungene (men nesten som en robot). Men hadde meste lyst å gjemme meg i sofakrokken, og var ikke med på sosiale ting. Jeg gikk til legen om og om igjen, og til psykomotorisk fysioterapi i et år. Dette hjalp litt. Jeg også oppdaget at astma medisinen "Singulair" lagde angsten og depresjonene verre. Sånn at jeg sluttet å ta dem. Men hadde enda angst periodene. Og nedturene. Jeg nylig tok blodprøve og det visste seg at jeg hadde jernmangel og lav blodprosent/trykk. Jeg begynte å ta jerntabletter - og etter det har jeg MYE sjeldrene sånne perioder. Vet ikke om min historie gir deg noen tips eller tanker. Og det kan være at dine problemer er annerledes?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er nok depresjon. Det er fullt mulig å ha en depresjon uten særlig tristhet.

[Gjest twilight]

Jeg hadde det sånn i mange år. Jeg var depremert (med visste ikke det). Jeg hadde også angst i perioder, og andre perioder var jeg full av energi. Så gikk de energeske periodene over. Og alt var en slitt - men jeg fortsatt gikk på jobb og følgte opp ungene (men nesten som en robot). Men hadde meste lyst å gjemme meg i sofakrokken, og var ikke med på sosiale ting. Jeg gikk til legen om og om igjen, og til psykomotorisk fysioterapi i et år. Dette hjalp litt. Jeg også oppdaget at astma medisinen "Singulair" lagde angsten og depresjonene verre. Sånn at jeg sluttet å ta dem. Men hadde enda angst periodene. Og nedturene. Jeg nylig tok blodprøve og det visste seg at jeg hadde jernmangel og lav blodprosent/trykk. Jeg begynte å ta jerntabletter - og etter det har jeg MYE sjeldrene sånne perioder. Vet ikke om min historie gir deg noen tips eller tanker. Og det kan være at dine problemer er annerledes?

Takk for svar til dere alle.

Jeg var til legen for ca. 3 uker siden, og fikk tatt en test, trodde kanskje at jeg hadde jernmangel også, siden jeg var trett og sådan. Jeg fant ut at jeg hadde mangel på D- vitamin, noe jeg leste at også kunne forårsake tretthet og deprisjon.

Jeg går nå på 3 mg d vitamin om dagen, foreløpig ingen bedring, men det kommer kanskje. Skal tilbake om en måned for ny måling.

Det kan jo være at det er en viktig faktor i dette. Ellers har også mitt selværd alltid vært dårlig, og desto værre etter at ekskjæresten min var utro og slo opp med meg. Det er etter dette jeg har begynt å få angst.

Jeg tenker på å gå til legen igjen. Men har vært der en gang med m.h til angsten, og fikk som sagt ikke noe videre hjelp.

Hadde kanskje forventet at legen ville foreta noen deprisjonstester eller lignende. Men jeg antar at man må spørre om dette selv.

Er glad du har det bedre mommy3.

[marlenexxx27]

Dette er nok depresjon. Det er fullt mulig å ha en depresjon uten særlig tristhet.

Må hun på død og liv "lide" av noe? Er det ikke en del av det å være menneske, at man i perioder føler seg "litt nedfor 60% av tida", og ikke akkurat er lykkelig? Jeg trodde det skulle mer til for å være klinisk deprimert.