Dominerende mor

[Gjest Jeg blir så sliten av meg selv]

Min mor var veldig dominerende da jeg var liten,-noe som gjorde til at jeg ble veldig engstelig som barn..

Min mor er fortsatt veldig dominerende, men hun bor heldigvis langt unna nå.

Engsteligheten ble til at jeg ikke torde å motsi andre, jeg klarte aldri å hevde meg selv, jeg gikk i konstant angst for at jeg ikke var bra nok...og jeg trodde at alt jeg gjorde ble galt... Jeg ble veldig sky og hadde lite venner. Etterhvert fikk jeg liten tiltro til andre folk rundt meg...med det at jeg trodde at andre skulle svikte meg og at de løy for meg.

Jeg er nå voksen og sliter enda med engstelsen med at jeg ikke er bra nok...og uansett om jeg vet jeg gjør gode ting, så "inni hodet mitt" så gjør jeg fortsatt gale ting.

Jeg blir så sliten av meg selv...hva galt er det med meg?

[Gjest søk hjelp og ta et oppgjør]

Det er ikke noe galt med deg, men du er fortsatt preget av din oppvekst med din mor. En mors innflytelse på sitt jentebarn kan være noe av det mest seiglivede å jobbe med, men dette går det likevel an å gjøre noe med. Jeg skulle ønske du bodde i bergensdistriktet, så skulle du fått et tips om noen fantastiske gode terapeuter på denne problematikken. Gruppeterapi ekan være glimrende til relasjonsproblematikk.

[Gjest Jeg blir så sliten av meg selv]

Jeg har i tillegg stor skam og skyldfølelse ovenfor mine egne barn over hvordan jeg har påvirket dem med min væremåte...

Hvor ødelagt er mine barn av å ha en engstelig mor?

[FGT]

Jeg har i tillegg stor skam og skyldfølelse ovenfor mine egne barn over hvordan jeg har påvirket dem med min væremåte...

Hvor ødelagt er mine barn av å ha en engstelig mor?

Du har tydelig lært noe av det din mor har vært, og da hvordan hun burde være. Bruk det på barna dine, og la ikke det negative følelsene dominere deg, men at du kan gi fra deg noe annet en det din mor ga deg. Det vil også gi deg gode tilbakemeldninger fra dine barn, ja en terapi for deg også for å komme videre med deg selv.