NHD, trenger hjelp

[Gjest Litt taus nå...]

Jeg er en kvinne med to fosterbarn.

Ting har ikke gått rette veien for meg og min mann, på en ganske lang stund.

Vi får mest sannsynlig adoptert eldstemann, og jeg er frikjøpt for å ta meg av siste tilskuddet.

Jeg er ikke lengre glad i min mann, han gir meg angst.

Jeg har et useriøst forhold på si, men som hjelper meg å holde meg oppe.

Har angst/depresjoner, men dette startet når han tok styring over livet mitt. (min mann altså).

Jeg burde føle meg fæl som drar til en annen for en armkrok, men når jeg ikke får det hjemme....jeg vetta f..

Jeg har aldri vært psykotisk, men det er en av de tingene jeg frykter (har angst for)...

Går på medisiner, men etter at de tok tester, så kunne jeg egentlig tatt mer...går på 40 mg cipralex. wellbrutin, samt vival når det røyner på...

Jeg er ufrivillig barnløs, mannen min kan få barn...jeg føler at jeg sitter i saksa....

Tror ikke jeg blir frisk før jeg kommer meg vekk....men hva kan jeg gjøre? Jeg risikerer å miste barna jeg har fostret opp osv...

Si noe.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du sier lite om hvordan barna har det. Du sier også lite om din omsorgsevne for barna - hva du har å gi dem.

Det er dette som er avgjørende i forhold til det du spør om og er redd for helt på slutten av innlegget ditt.

[Gjest fffsssssssssssssse]

Det finnes foreldre i den situasjon du beskriver som mister omsorgen for sine biologiske barn. Det høres ut som du først og fremst trenger noen å prate med, eller kanskje samlivsterapi? Du tar ansvar ved å søke hjelp, i stedetfor å la det gå så langt at du ikke greier å ta vare på deg selv og fosterbarna.