Gjest Blæææh Skrevet 12. november 2009 Skrevet 12. november 2009 Jeg har erfart at ting ikke alltid er slik det ser ut som! De siste dagene har min samboer måttet være hjemme med barnet vårt fordi jeg har vært for syk til å ta meg av det. Utad ser dette ut som: Å for en snill mann, som tar seg av barnet sitt mens moren er syk! Det ville jeg også ha tenkt..før! Nå så ser jeg hvor mye som skal til før han gjør det, føler at jeg nærmest må be på mine knær og gråte før han tar meg på alvor. Han verker etter å komme tilbake på jobb og snakker om hvordan ting blir gjort når han ikke gjør det og at han gruer til å ta det igjen. Jeg prøvde i det lengste å holde ut med plagene mine for at han skulle slippe å være hjemme fra jobb. Jeg er så lei meg, fordi jeg kommer sist i rekken. Før ville jeg vært glad for å få mat på senga og en mann som ordner barna når jeg syk. Men jeg har nå innsett at det er jo ikke meg han gjør det for! Det er jo barna!! Jeg blir så lei meg når jeg tenker på hvor alene jeg var når jeg var gravid, kjærtegn må jeg be om. Jeg takker for alle synspunkter i den tidligere tråden min, det har hjulpet meg å få opp øynene, og jeg sier ikke at jeg ikke er skyld i at ting har blitt sånn. Jeg skal gjøre mitt for at det skal bli bedre, men denne gangen klarer jeg ikke gjøre det alene! 0 Siter
Liliaceae Skrevet 12. november 2009 Skrevet 12. november 2009 Jeg har fulgt med på den andre tråden din. Ønsker bare å vise medfølelse og gi deg en god klem... 0 Siter
Gjest Blæææh Skrevet 12. november 2009 Skrevet 12. november 2009 Jeg har fulgt med på den andre tråden din. Ønsker bare å vise medfølelse og gi deg en god klem... Tuuusen takk for klemmen, sender en tilbake jeg ) 0 Siter
Liliaceae Skrevet 12. november 2009 Skrevet 12. november 2009 Tuuusen takk for klemmen, sender en tilbake jeg ) Tusen takk :-) 0 Siter
Lillemus Skrevet 12. november 2009 Skrevet 12. november 2009 Jeg håper virkelig dere får til en endring i forholdet deres, det høres ikke ut som du har det bra. Jeg får vondt av deg. *Klem* 0 Siter
Gjest sjøstjerna Skrevet 12. november 2009 Skrevet 12. november 2009 Synd du har det slik. Når ga du selv din mann et kjærtegn? Sa noen pene ord? eller kom til han med et glass vin og stort smil? Man kan ikke kreve. Men man kan gi. Ofte sår dette et ønske hos den andre i å gi noe igjen. 0 Siter
trollemor;o) Skrevet 13. november 2009 Skrevet 13. november 2009 Å for en snill mann som tar seg av barnet sitt???? Skulle bare mangle!! 0 Siter
Gjest Nickløsheletia Skrevet 13. november 2009 Skrevet 13. november 2009 Er det lov å være borte fra jobb pga. syk kone? Det har jeg aldri hørt om eller noen gang praktisert. 0 Siter
Lillemus Skrevet 13. november 2009 Skrevet 13. november 2009 Er det lov å være borte fra jobb pga. syk kone? Det har jeg aldri hørt om eller noen gang praktisert. ''Er det lov å være borte fra jobb pga. syk kone?'' Jada - om mor er hjemmeværende med barn og blir syk har man lov til å ta ut sykt-barn-dag, de gjelder nemlig for barn _eller_ barnepassers sykdom og barnepasser i dette tilfellet er mor. ) 0 Siter
Gjest Nickløsheletia Skrevet 13. november 2009 Skrevet 13. november 2009 ''Er det lov å være borte fra jobb pga. syk kone?'' Jada - om mor er hjemmeværende med barn og blir syk har man lov til å ta ut sykt-barn-dag, de gjelder nemlig for barn _eller_ barnepassers sykdom og barnepasser i dette tilfellet er mor. ) Dette burde jeg ha visst for lenge siden. Begynner å bli litt i seneste laget for min del:-) 0 Siter
Gjest Blæææh Skrevet 15. november 2009 Skrevet 15. november 2009 Synd du har det slik. Når ga du selv din mann et kjærtegn? Sa noen pene ord? eller kom til han med et glass vin og stort smil? Man kan ikke kreve. Men man kan gi. Ofte sår dette et ønske hos den andre i å gi noe igjen. Å gi et kjærtegn er for ham å invitere han til sex og det er da han kan gi meg kjærtegn også. Nei jeg gidder ikke ha sex med en som ikke kan gi meg mer i hverdagen, og som sovner med en gang etterpå! 0 Siter
Gjest sjøstjerna Skrevet 15. november 2009 Skrevet 15. november 2009 Å gi et kjærtegn er for ham å invitere han til sex og det er da han kan gi meg kjærtegn også. Nei jeg gidder ikke ha sex med en som ikke kan gi meg mer i hverdagen, og som sovner med en gang etterpå! Jeg har ikke lyst å forsvare din mann. Slik du beskriver situasjonen som kommer ikke han heldig ut. Men hva vil du gjøre med det? Leve i irritasjon videre slik det er nå? Forlate han og få en irritasjonsmoment mindre? Forsøke å komme han i møte i håp om at han også nærmer seg deg igjen? 0 Siter
Gjest Blæææh Skrevet 16. november 2009 Skrevet 16. november 2009 Jeg har ikke lyst å forsvare din mann. Slik du beskriver situasjonen som kommer ikke han heldig ut. Men hva vil du gjøre med det? Leve i irritasjon videre slik det er nå? Forlate han og få en irritasjonsmoment mindre? Forsøke å komme han i møte i håp om at han også nærmer seg deg igjen? Jeg vil gjøre alt jeg kan for at dette skal vare, jeg vet at det er han jeg vil dele mitt liv med. Men akkurat nå klarer jeg ikke se så mye positivt. 0 Siter
Gjest sjøstjerna Skrevet 16. november 2009 Skrevet 16. november 2009 Jeg vil gjøre alt jeg kan for at dette skal vare, jeg vet at det er han jeg vil dele mitt liv med. Men akkurat nå klarer jeg ikke se så mye positivt. Håper du får mulighet til å få hvilt deg litt. Og at du og din mann for mulighet til å gjøre noe positivt sammen. Dette kan gi påfyll for dere begge i ønske om å glede hverandre. :-) 0 Siter
PieLill Skrevet 19. november 2009 Skrevet 19. november 2009 Dette burde jeg ha visst for lenge siden. Begynner å bli litt i seneste laget for min del:-) Om jeg ikke husker helt feil var mor/far utelatt fra syk-barnepasser-ordningen i starten. mvh 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.