Epikrise

[Gjest Rystet og knust]

Etter å ha gått til psykolog i ett år, bestemte vedkommende seg for å avslutte kontakten med meg brått og brutalt, uten å ha forberedt meg i det hele tatt med tanke på avslutting.

Nå har jeg lest epikrisen h*n har skrevet. Har et par spørsmål angående epikrisers innhold generelt - med min epikrise som utgangspunkt for min undring.

-Er det vanlig (eller for den sakens skyld "greit") at det i epikrisen lanseres to nye mulige diagnoser (i tillegg til de to jeg allerede er diagnostisert med)? Psykologen har aldri nevnt disse nye diagnosene for meg, ei heller har h'n diagnostisert meg ordentlig i forhold til dem - men nevner sin "mistanke" som eget avsnitt midt i epikrisen? Skal ikke pasienten være informert om slikt?

-Skal det ikke skrives noe i epikrisen om hvilke metoder, teknikker osv. som er brukt i løpet av terapien? Epikrisen min består av 3 sider der innholdet kun går ut på årsaken til den plutselige avsluttingen - ikke ett ord om hva vi har jobbet med og hvordan. Hadde tilsammen 44 timer hos psykolgen, så _noe_ må vi jo ha gjort i løpet av denne tiden...

[Carwing]

Tre sider (!) om hvorfor det ble en brå avslutning. Interessant. Hvorfor ble det avsluttet?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Å drøfte differensialdiagnoser i epikrisen er helt ok. Det bør til og med gjøres om en ikke har nådd målet med behandlingen.

En bør fortelle kort hva en har gjort. Epikrisen skal i tillegg inneholde "medisiner ved avslutning", og plan for hav som skal skje videre.

[Gjest Rystet og knust]

Å drøfte differensialdiagnoser i epikrisen er helt ok. Det bør til og med gjøres om en ikke har nådd målet med behandlingen.

En bør fortelle kort hva en har gjort. Epikrisen skal i tillegg inneholde "medisiner ved avslutning", og plan for hav som skal skje videre.

Ok - takk for svar.

Det var noe overraskende å lese om diagnoser som psykologen aldri hadde drøftet med meg.

[Gjest sjøstjerna]

Ok - takk for svar.

Det var noe overraskende å lese om diagnoser som psykologen aldri hadde drøftet med meg.

Kanskje han kom på ting når han skrev epikrisen? Og at det er derfor han ikke hadde nådd drøfte det med deg?

Kanskej du kan ringe å snakke med han?