Folk som er veldig kritiske til omverdenen.

[Gjest again 0 0]

Hva tenker dere om slike?

Er det et tegn på refleksjon og karakter, eller er det et tegn på missnøye, kanskje begge deler?

Grunnen til at jeg spør er at jeg nylig er blitt sammen med en fyr som er slik. Fint nok at han tenker slike tanker, men han kan ikke la være med å si dem. Hele tiden.

Han har også mange fordommer. Som for eksempel at norskstuderende er en gjeng evneveike mennesker.

Vi er begge i midten av tyveårene og studenter.

Har det kjempefint sammen når det bare er vi to hjemme, men i skolesammenheng synes jeg det er vanskelig å omgås ham sammen med andre. Fordi jeg rett og slett blir flau. Han skal kritisere så mye, og snakker på en intens og nedlatende måte om mye. Jeg har prøvd å hinte til ham. Han bekrefter at han har mange fordommer, men det virker som om han ikke har tenkt til å forandre seg.

Jeg har store følelser for ham, og han er jo egentlig et veldig følsomt menneske, men jeg vet rett og slett ikke om jeg kan forholde meg til hans måte å se verden på.

Han er i tilleg veldig analytisk, og jeg vil si, veldig lite naiv.

Han er manisk depressiv, men holder sykdommen i sjakk ved å unngå visse matvarer/drikkevarer som han får det værre av.

Kan jeg si noe til han? Er redd for å tråkke over hans grenser, det er jo tross alt hans personlighet.

[blanke ark 464 0]

Vet vel egentlig for lite til å gi noen råd. Men jeg fikk visse assosiasjoner til innlegget ditt.

I studietida var jeg sammen med en fyr med verdens flaueste vitser, og som var overfokusert på et spesielt interesseområde. Han var ok på tomannshånd, men sammen med andre håpet jeg ofte at den berømte luka i gulvet skulle åpne seg under meg. Jeg reagerte på det fra første stund, men til å begynne med ble det veiet opp av de positive opplevelsene.

Det medførte etterhvert at jeg unngikk sosiale sammenhenger og dyrket den mer uproblematiske tosomheten. Og sånn gikk det dessverre et par år, før jeg lagde meg ei liste og fant ut at det balanserte ikke. Og det holdt ikke i lengden.

Men det var min opplevelse. Ikke din. Det eneste rådet jeg kan gi er at du kan ikke regne med at han skal forandre seg, eller at du skal kune plukke av han noe av det du ikke trives med. Du får det du ser om du velger han. Og han fortjener også å bli satt pris på som den han er, ikke som den han kunne ha vært... Ikke lett, men lykke til.

[Gjest golo 0 0]

Selv om dette skulle være en del av hans personlighet, så vil han vel være i stand til å kunne legge litt lokk på seg selv? Du sier at han sagt at han har mye fordommer, det for meg ville vært nok til at jeg hadde tatt en prat med han. Han er neppe klar over i hvilken grad dette påvirker deg, de fleste av oss er ikke tankelesere

[Gjest imzedimze 0 0]

han burde ta medisiner mot manien sin, så han ikke vil blamere seg selv sosialt på den måten. å holde seg unna matvarer og drikkevarer hjelper ikke mot mani.

=)

[Gjest noen tanker på morgenkvisten 0 0]

Jeg ser på dette som en dårlig vane, en uvane som det går an å kvitte seg med. Jo mer man tar denne måten å se på som en naturlig del av ens liv, jo mer surmaget ender en til slutt opp som.

Det er en måte å redigere verden på som er lite hensiktsmessig for alle. Det kan være lært, men det kan avlæres. Det sies at en ikke skal ha for store forhåpninger rundt endring av partner, men dette kan en forandre på, så sant det ikke er en stor del av denne personens menneskesyn og perosonen selv får påpekt hva han gjør. Menneskesyn er en faktor her, men jeg tror det ofte er noe som kan plukkes bort. Min far hadde en periode hvor han hele tiden kommenterte vekt, klesvalg av de han så på tv. Betraktninger som utviklet seg i negativ retning. Det fikk vi plukket av han med litt påpekning:o)

Men rasistiske undertoner i bemerkningene, er vanskeligere å forholde seg til, da de kan stikke dypere som en del av et mer uforanderlig mennskesyn.

[Gjest Slik er det her også 0 0]

Min mor er akkurat som han som beskrives her...det ble til at jeg måtte kutte henne ut fordi jeg syntes hele forholdet ble for plagsomt...

Det er mange i familien som har måtte trukket seg unna pga hennes væremåte...men i hennes øyne er det alle de andre som det er noe galt med...

Trist at hele familien blir splittet pga slike ting...

[Gjest marasa 0 0]

Vi trenger ca 10 prosent som er kritiske av natur her i samfunnet. Uten kritikere stanser også utviklingen? Men han kan jo godt være kritisk på en måte som ikke er så negativ.