hvem kan avgjøre om noen er psykisk ustabil?

[Gjest studenten2]

Universitetet i Oslo har lenge hatt et skjema hvor de kan krysse av for om folk som ringer inn og klager på at de ikke har fått opptak er i psykisk ubalanse.

Men kan ufaglærte vurdere dette ut fra en samtale med en frustrert person?

Jeg tror de har sluttet med dette skjema-opplegget nå men jeg stusser over kulturen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

De alvorligste tilfellene er åpenbare og kan avgjøres av de fleste. Det finnes også tilfeller som er mindre åpenbare og hvor det trengs mer kompetanse for å avgjøre dette spørsmålet.

[Gjest studenten2]

De alvorligste tilfellene er åpenbare og kan avgjøres av de fleste. Det finnes også tilfeller som er mindre åpenbare og hvor det trengs mer kompetanse for å avgjøre dette spørsmålet.

Mener du altså at det er lett å høre forskjell på et menneske som er rasende og sier stygge ting og en person som har en psykisk lidelse i utgangspunktet? Hvor sint er det lovlig å bli?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mener du altså at det er lett å høre forskjell på et menneske som er rasende og sier stygge ting og en person som har en psykisk lidelse i utgangspunktet? Hvor sint er det lovlig å bli?

Det er forskjell på å konstantere at en person er psykisk ustabil i øyeblikket og det å stille en psykiatrisk diagnose. Det er vel det første det er snakk om her?

[Gjest studenten2]

Det er forskjell på å konstantere at en person er psykisk ustabil i øyeblikket og det å stille en psykiatrisk diagnose. Det er vel det første det er snakk om her?

ok, kanskje det er noe jeg ikke har forstått men jeg konkluderte med at hvis man først var psykisk ustabil så hadde man også en diagnose?

[PieLill]

Det er forskjell på å konstantere at en person er psykisk ustabil i øyeblikket og det å stille en psykiatrisk diagnose. Det er vel det første det er snakk om her?

Så 'psykisk ustabil' er bare en distansert måte å si ting som 'rasende', 'opprørt' eller fortvilt?

mvh

[PieLill]

Det du beskriver bærer i mine øyne preg av en hersketeknikk.

Om jeg karakteriserer en annen person som sint, skuffet, trist etc. kan årsaken for disse sinnstemningene være hos meg. Altså vedkommende hadde berettiget grunn til å føle som h*n gjorde.

Det øyeblikket jeg kommer trekkende med 'diagnoser' som psykisk ustabil, har jeg distansert meg og satt meg over den jeg bedømmer. Jeg har også fraskrevet meg (det/de jeg representerer) et hvert ansvar for vedkommendes ubalanse.

Folk kan hisse seg ganske kraftig opp på telefon, ikke minst om de har en berettiget klage og ikke kommer noen vei, uten at man genrelt kan påstå at de er i psykisk ubalanse.

mvh

[Gjest Nickløsheletia]

Det du beskriver bærer i mine øyne preg av en hersketeknikk.

Om jeg karakteriserer en annen person som sint, skuffet, trist etc. kan årsaken for disse sinnstemningene være hos meg. Altså vedkommende hadde berettiget grunn til å føle som h*n gjorde.

Det øyeblikket jeg kommer trekkende med 'diagnoser' som psykisk ustabil, har jeg distansert meg og satt meg over den jeg bedømmer. Jeg har også fraskrevet meg (det/de jeg representerer) et hvert ansvar for vedkommendes ubalanse.

Folk kan hisse seg ganske kraftig opp på telefon, ikke minst om de har en berettiget klage og ikke kommer noen vei, uten at man genrelt kan påstå at de er i psykisk ubalanse.

mvh

''Det øyeblikket jeg kommer trekkende med 'diagnoser' som psykisk ustabil, har jeg distansert meg og satt meg over den jeg bedømmer''

Ikke nødvendigvis. Det hender at det er åpenbart.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Så 'psykisk ustabil' er bare en distansert måte å si ting som 'rasende', 'opprørt' eller fortvilt?

mvh

For diagnose kreves det vanligvis også noe om varighet. Opplevelsen i telefonen er jo kun et øyeblikksbilde.

Sansynligvis er det betydelig samsvar mellom den som er ustabil i form av å skjelle ut en tilfeldig person i telefonen og diagnoser.

Fra min virkelighet: For et par år siden skulle vi ansette legevikarer/studenter med lisens for sommeren. En mannlig medisinstudent som ikke nådde opp i konkurransen, ringte til vår sekeretær og skjelte ut henne på det groveste. Kom med trusler og også at det var en kampanje rettet mot han. Navn ble selvsagt notert. Han vil aldri få jobb hos oss - ikke bare på psykiatrisk klinikk, men i hele HNT.

[PieLill]

''Det øyeblikket jeg kommer trekkende med 'diagnoser' som psykisk ustabil, har jeg distansert meg og satt meg over den jeg bedømmer''

Ikke nødvendigvis. Det hender at det er åpenbart.

Om man har et skjema man skal krysse av på, kan det virke som man er vel ivrig med diagnostiseringen.

mvh

[PieLill]

For diagnose kreves det vanligvis også noe om varighet. Opplevelsen i telefonen er jo kun et øyeblikksbilde.

Sansynligvis er det betydelig samsvar mellom den som er ustabil i form av å skjelle ut en tilfeldig person i telefonen og diagnoser.

Fra min virkelighet: For et par år siden skulle vi ansette legevikarer/studenter med lisens for sommeren. En mannlig medisinstudent som ikke nådde opp i konkurransen, ringte til vår sekeretær og skjelte ut henne på det groveste. Kom med trusler og også at det var en kampanje rettet mot han. Navn ble selvsagt notert. Han vil aldri få jobb hos oss - ikke bare på psykiatrisk klinikk, men i hele HNT.

Selvsagt vil man merke seg en person som i ditt eksempel.

Men det går også an å bruke det å diagnostisere andre som et maktmiddel til for å dekke over egne feil.

F.eks. er jeg ganske sikker på at en del svært tålmodige og avbalanserte personer kan ha blitt karakterisert som psykisk ustabile av NAV.

Det virker betenkelig om man skal sitte å krysse av på et skjema for ens egen mer eller mindre subjektive oppfatning av avdre.

mvh