Hvor lenge...

[Gjest Har jo ikke hele livet..]

skal man "vente" på en mann når man er 40? Har datet en mann i et års tid. Han har hele tiden sagt han vil bruke lang tid, være sikker osv. Vi har begge barn

Vi har vært en del sammen i helgene og når vi ikke har ungene, men jeg føler mer og mer på at det er jeg som tar initiativ til samvær osv.

Vi har kjøpt hvert vårt hus som vi begge må pusse opp.. Jeg tenker litt langsiktig i forhold til at han kanskje kan flytte til meg etterhvert.. når han snakker om sin bolig, sier han at han på sikt vil gjøre 2. etg om til bolig for barnet sitt, og kun ha 1.etg selv.. Hans barn er nå 5 år, og da føler ikke jeg at han har meg så veldig med i sin planlegging..

Hva skal jeg tro?

1. han ringer sjelden

2. sender sjelden sms

3. kommer til meg i helgene når han har barnefri

4. har ikke fortalt sitt barn om oss

5. har ikke invitert meg med ut

6. tar meg ikke med i fremtidsplaner

7. treffer meg ikke når vi har ungene (vil vente)

8. sier det er koselig når jeg kommer på besøk

9. virker ikke veldig intr. i meg og mitt liv.. sier ofte "interessant" når jeg forteller noe, på en ironisk måte..

Vi er rund 40 begge to. Er dette en jeg skal vente på, eller skal jeg droppe ham? Har blitt veldig glad i ham, men kjenner at dette sliter meg.. Han sier jo ingen ting.. :-( Uff.. jeg har vel egentlig svarene her, men vil høre om det er verd å vente og se an litt til..

Han er et brent barn og vil være sikker. Jeg har heller ikke vært alene mer enn i et par år..

[PieLill]

Har dere de samme langsiktige planene for forholdet?

Ønsker f.eks. han også at dere skal bo sammen i felles bolig?

En ting er å vente på noe man er rimelig sikker på kommer til å skje. Noe annet å vente på noe som aldri vil komme.

Kan noen av hans 'vent' egentlig bety at han ikke er så lysten på en slik løsning, men ikke orker konflikten?

Den beste måten å finne ut hva han vil er kanskje å være litt mindre ivrig selv og litt mindre tilgjengelig. Hvordan vil han reagere om han merker at han ikke kan ta din interesse og oppmerksomhet som en selvfølge.

Jeg sikter ikke til skuespill og manipulasjon, men å rett og slett vente for å gi ham tid til og ta inisiativ.

mvh

[fyrlykt]

Hvis du ser for deg samboerskap eller ekteskap kan det hende du blir skuffet. På den annen side, man behøver jo ikke å bo sammen for å være kjærester.

Gjør dere ting sammen eller er det stort sett bare sex det dreier seg om når dere treffes?

[Gjest bare magefølelsen min]

Min første tanke? Han er faktisk ikke interessert, eller som det engelske versjoner heter:

"He's just not that into you"

[Gjest Har jo ikke hele livet]

Hvis du ser for deg samboerskap eller ekteskap kan det hende du blir skuffet. På den annen side, man behøver jo ikke å bo sammen for å være kjærester.

Gjør dere ting sammen eller er det stort sett bare sex det dreier seg om når dere treffes?

''Gjør dere ting sammen eller er det stort sett bare sex det dreier seg om når dere treffes?''

Vi har veldig mye sex når vi er sammen.. -men har ikke gjort veldig mye annet sammen, dessverre..

Dette er en av grunnene til at jeg stusser.. (skal sies at han er uten jobb nå og forsiktig med økonomien..).

Vi snakker om løst og fast, men ikke veldig mye om oss.. Det eneste han sa for en måneds tid siden var at "dette går vel rette veien"...

Magefølelsen har vel adri vært så ambivalent...

[Gjest Har jo ikke hele livet..]

Min første tanke? Han er faktisk ikke interessert, eller som det engelske versjoner heter:

"He's just not that into you"

Har begynt å tenke det samme...

[Gjest Har jo ikke hele livet...]

Har dere de samme langsiktige planene for forholdet?

Ønsker f.eks. han også at dere skal bo sammen i felles bolig?

En ting er å vente på noe man er rimelig sikker på kommer til å skje. Noe annet å vente på noe som aldri vil komme.

Kan noen av hans 'vent' egentlig bety at han ikke er så lysten på en slik løsning, men ikke orker konflikten?

Den beste måten å finne ut hva han vil er kanskje å være litt mindre ivrig selv og litt mindre tilgjengelig. Hvordan vil han reagere om han merker at han ikke kan ta din interesse og oppmerksomhet som en selvfølge.

Jeg sikter ikke til skuespill og manipulasjon, men å rett og slett vente for å gi ham tid til og ta inisiativ.

mvh

''Har dere de samme langsiktige planene for forholdet?''

Jeg vet ikke, for han sier ikke noe direkte..

''Ønsker f.eks. han også at dere skal bo sammen i felles bolig?''

Vi har snakket om andre, som har flyttet sammen etter veldig kort tid.. er enige om at man skal bruke laaang tid når det er barn med i bildet.. Har ikke snakket direkte om oss nei..

''En ting er å vente på noe man er rimelig sikker på kommer til å skje. Noe annet å vente på noe som aldri vil komme.''

Er dette jeg tenker mye på.. om det er "Waist of time"..

''Kan noen av hans 'vent' egentlig bety at han ikke er så lysten på en slik løsning, men ikke orker konflikten?''

Ja, det kan det være..

''Den beste måten å finne ut hva han vil er kanskje å være litt mindre ivrig selv og litt mindre tilgjengelig. Hvordan vil han reagere om han merker at han ikke kan ta din interesse og oppmerksomhet som en selvfølge.''

Skal prøve dette.. har gjort det tidligere, før jeg ble så følelsesmessig engasjert selv.. han tok gjerne kontakt da.. De siste månedene har jeg vel så og si aldri gitt ham en sjanse til å rekke å ta initiativ.. men har jeg ikke meldt ham en dag, har ikke han gjort det heller...

Jeg sikter ikke til skuespill og manipulasjon, men å rett og slett vente for å gi ham tid til og ta inisiativ.

[jubalong70]

Hmmmm, ut i fra det du sier, så virker han strengt tatt ikke så veldig interessert i å være med deg

Tror det er på sin plass å ta en prat med ham om hva han egentlig vil.

[PieLill]

''Har dere de samme langsiktige planene for forholdet?''

Jeg vet ikke, for han sier ikke noe direkte..

''Ønsker f.eks. han også at dere skal bo sammen i felles bolig?''

Vi har snakket om andre, som har flyttet sammen etter veldig kort tid.. er enige om at man skal bruke laaang tid når det er barn med i bildet.. Har ikke snakket direkte om oss nei..

''En ting er å vente på noe man er rimelig sikker på kommer til å skje. Noe annet å vente på noe som aldri vil komme.''

Er dette jeg tenker mye på.. om det er "Waist of time"..

''Kan noen av hans 'vent' egentlig bety at han ikke er så lysten på en slik løsning, men ikke orker konflikten?''

Ja, det kan det være..

''Den beste måten å finne ut hva han vil er kanskje å være litt mindre ivrig selv og litt mindre tilgjengelig. Hvordan vil han reagere om han merker at han ikke kan ta din interesse og oppmerksomhet som en selvfølge.''

Skal prøve dette.. har gjort det tidligere, før jeg ble så følelsesmessig engasjert selv.. han tok gjerne kontakt da.. De siste månedene har jeg vel så og si aldri gitt ham en sjanse til å rekke å ta initiativ.. men har jeg ikke meldt ham en dag, har ikke han gjort det heller...

Jeg sikter ikke til skuespill og manipulasjon, men å rett og slett vente for å gi ham tid til og ta inisiativ.

God plan.

Etter hvert kan det kanskje også være en idé å gi hverandre rene ord for pengene i forhold til forventninger og langsiktige mål.

Antagelser er no' dritt. Blir bare bråk av slikt.

mvh

[Gjest Ulvinnen]

''skal man "vente" på en mann når man er 40?''

Det er ikke alderen din som har betydning i denne saken. Du skal ikke gjøre ting hverken raskere eller langsommere enn du ville tidligere. Ikke kast deg hodestups inn i noe fordi du føler alderen tynge.

Vurder heller ut i fra kjemien mellom dere. Og den ser ikke ut til å være allverden. Men det virker også som om du invaderer han litt.

Jeg tror rådet om å roe ned så han oppdager at han ikke kan ta deg for gitt er lurt. Da finner du ut hvor interessert han er. Ut i fra det du forteller virker det dessverre som om du vil ha en samboer, mens han vil ha en særboer han kan få sex av når han vil.

[Gjest Linnea79]

Kan virke som han ser på deg som en elskerinne.

[Gjest Linnea79]

BARE ser på deg som en elskerinne mente jeg å skrive.

Dere treffes jevnlig, men kun for sex og kos.

Virker heller ikke som han respekterer deg særlig når han håner det du forteller ham i en ironisk tone..

[Gjest Jorun39]

Dette må jeg bare svare på, fordi jeg kjenner meg sånn igjen. Dette er akkurat slik jeg føler det i et forhold jeg er i. Jeg er selv snart 40 og har et forhold til en mann på samme alder. Han bor for seg selv og har barn som bor hos sin mor. Jeg fikk ikke hilse på familie eller venner før det var gått lang tid. Jeg var sammens med han i et år og begynte da å hinte. Det han plutselig da gjorde var å gjøre det slutt uten noen grunn. Han beholdt litt kontakt med meg og etter hvert tok han mer og mer kontakt. Etter 4 mnd. møttes vi igjen og jeg gav klar beskjed om at skulle dette fortsette, så måtte ting endres uten å si hva. Da ble jeg etterhvert presentert for flere familiemedlemmer. Det var det eneste som endret seg, men jeg tenkte også på flere ting som eks. flytte sammens. Alikevel så har jeg ikke det så ille som deg, fordi jeg kan svre slik på dine punkter.

1. Han ringer av og til 2. Sender sms av og til 3. Vi er hos både meg og han 4. Etter et år og ha gjort det slutt, så ville han plutselig ha meg tilbake etter noen mnd. og da fikk familien vite om meg. 5. Det er jeg som inviterer han med meg ut som regel, men da spanderer han som oftest. 6. Helt enig- sånn føler jeg at han behandler meg også. Jeg føler meg ikke inkludert 7.Sånn var det før og er sånn enda når han har ungehelg 8. Min sin sier ingenting til meg når jeg kommer på besøk 9. Joda, han er greit nok interessert i mitt liv, men etter min mening treffes vi for sjeldent.

Hvor interessert han egentlig er har jeg alltid lurt på......

"Brent barn" skriver du? Hvor lenge siden er det? Jeg tror nemelig min sin også er det. Et samboerskap tok slutt et år før han traff meg. Han sa det ble slutt i fellesskap, mens i ettertid viser det seg at han har løyet om det. Det kan kanskje være noe av grunnen til "laidback" oppførsel, men det er snart 3 år siden da....

[juks]

kom deg ut av det du blir bare lei, sliten og frustrert.

[Gjest Jorun39]

''Gjør dere ting sammen eller er det stort sett bare sex det dreier seg om når dere treffes?''

Vi har veldig mye sex når vi er sammen.. -men har ikke gjort veldig mye annet sammen, dessverre..

Dette er en av grunnene til at jeg stusser.. (skal sies at han er uten jobb nå og forsiktig med økonomien..).

Vi snakker om løst og fast, men ikke veldig mye om oss.. Det eneste han sa for en måneds tid siden var at "dette går vel rette veien"...

Magefølelsen har vel adri vært så ambivalent...

Hmmm..... Har han vært uten jobb hele tiden som dere har kjent hverandre? Uansett så skulle vel ikke det være til hinder for å gjøre ting sammens. Det finnes jo ting man kan finne på som ikke koster alt for mye (gå tur, leie en film, sykkel/skitur osv.). Vi gjør da i det minste ting sammens. Kanskje han er en type som ikke tar noe særlig intiativ, men om du gjør det så blir han med? Du kan eventuelt sjekke ut responsen ved å invitere han med på noe som ikke koster alt for mye.

[Gjest Har jo ikke hele livet..]

Hmmm..... Har han vært uten jobb hele tiden som dere har kjent hverandre? Uansett så skulle vel ikke det være til hinder for å gjøre ting sammens. Det finnes jo ting man kan finne på som ikke koster alt for mye (gå tur, leie en film, sykkel/skitur osv.). Vi gjør da i det minste ting sammens. Kanskje han er en type som ikke tar noe særlig intiativ, men om du gjør det så blir han med? Du kan eventuelt sjekke ut responsen ved å invitere han med på noe som ikke koster alt for mye.

Fint å ha noen å identifisere seg med, Jorun39.. -Og fint med såpass respons!

Jeg ba ham med på et lokalt arrangement forleden, og da ble han med. Han var mye ute og festet det første halve året vi hang sammen, uten å be meg med.. Nå har vi stort sett tilbringet frihelgene sammen.. Jeg tror mye av grunnen til dette er at han ikke har råd til å gå ut på fest..

Vi ser film sammen og slike ting, men det er stror sett jeg som tar initiativ til ting..

Det er 4 år siden han flyttet fra sin eks, etter en del år med "helvete".. Hun har ikke mye å være stolt over den eks-damen.. men men.. Han er i allefall redd for å brenne seg igjen og redd for å dra barnet inn i noe som ikke varer..

Jeg synes derimot at han ikke gjør mye innsats selv, bortsett fra å være snill og god når vi er sammen..

Han hadde også akkurat blitt dumpa fra et ca 4 mnd langt forhold da vi begynte å henge sammen.. Jeg hadde også suset litt med en annen da, så det var vel ikke forelskelse fra noen av oss..

Jeg har blitt fryktelig glad i ham nå, men føler ikke vi kommer noe lenger..

Kanskje har han såpass mange bekymringer at han ikke orker å vie meg oppmerksomhet..

Han gir sjelden komplimenter, men kan spøke om mine små "skavanker"... han er en humørgutt...

Den siste tiden har han sagt at jeg er ei snill og god jente.. "Det var vel hyggelig sagt av meg vel?" sier han gjerne etterpå...

Hans eks var aldri inne hos hans foreldre (på 8 år).. Han føler han har kastet bort mye tid.. Når jeg sier jeg vil hilse på familien hans, ler han det litt vekk..

Jeg vet at moren til barnet hans visste at han var i forholdet han hadde før meg.. Han har ikke sagt noe om oss, så vidt jeg vet.. Kanskje han er redd jeg skal dumpe ham.. og ta det som et nederlag? Kanskje han er redd for å virke desperat overfor sin eks? Aner ikke...

Jeg har vel kjent litt på følelsen av at "han har meg her i påvente av at noe bedre skal dukke opp".. -Likevel har han reagert med litt sjalusi i enkelte situasjoner..

Nei, jeg må vel forsøke å ligge litt lavt.. ikke sende meldinger osv..

Har meldt oss på julebord, men han virker ikke videre veldig engasjert.. tror derfor jeg dropper hele julebordet, eller reiser alene, så kan han sitte der.. Gidder ikke trygle ham om å bli med...

Uff, dette ble langt, men ...

[juks]

kom deg ut av det du blir bare lei, sliten og frustrert.

Hei, mitt første svar ble veldig kort, det var ikke meningen, men jeg har nettopp kommet ut av et lignende forhold som du og Jorun39 opplever - lite kontakt, fikk ikke hilse på familien eller bli kjent med barna. Var kjempe glad i ham og han bekreftet på alle måter at han var glad i meg. Men han greide ikke å rydde plass til meg i livet hans. Han er veldig arbeidsom og prioriterer jobb / andre fornuftige sysler. Han er også engasjert i alt mulig rart samt veldig oppfyllende mot familie og venner. Jeg kom nederst på prioriteringslisten. Jeg ble frustrert, såret og utrolig lei meg. Vi kom fram til at det ikke var plass til meg i livet hans. Jeg håper at han skal angre og komme tilbake. Han har ikke lovet meg noe,men jeg har et håp...som jeg egentlig ønsker å knuse før jeg blir helt utslitt. Jeg har bestemt meg for å ligge lavt en lengre periode og så ta kontakt i et håp om å få et klart ja eller nei....egentlig burde jeg bare gå videre men er desverre for forelsket i han til at jeg kan gi helt slipp.

[Gjest Har jo ikke hele livet..]

Hei, mitt første svar ble veldig kort, det var ikke meningen, men jeg har nettopp kommet ut av et lignende forhold som du og Jorun39 opplever - lite kontakt, fikk ikke hilse på familien eller bli kjent med barna. Var kjempe glad i ham og han bekreftet på alle måter at han var glad i meg. Men han greide ikke å rydde plass til meg i livet hans. Han er veldig arbeidsom og prioriterer jobb / andre fornuftige sysler. Han er også engasjert i alt mulig rart samt veldig oppfyllende mot familie og venner. Jeg kom nederst på prioriteringslisten. Jeg ble frustrert, såret og utrolig lei meg. Vi kom fram til at det ikke var plass til meg i livet hans. Jeg håper at han skal angre og komme tilbake. Han har ikke lovet meg noe,men jeg har et håp...som jeg egentlig ønsker å knuse før jeg blir helt utslitt. Jeg har bestemt meg for å ligge lavt en lengre periode og så ta kontakt i et håp om å få et klart ja eller nei....egentlig burde jeg bare gå videre men er desverre for forelsket i han til at jeg kan gi helt slipp.

Takk for din historie.. som er så altfor lik min..

Spurte ham for en tid siden ang. julebord.. om han vil være med meg og min jobb.. Han sa han skulle svare når fristen gikk ut..

-Jeg spurte igjen da og fikk til svar "du kan jo alltids melde på to...".

I går strøyk jeg han fra lista, men sa ingen tin til ham, før jeg nevnte betaling i en sms i går kveld.. I dag fikk jeg; Jeg har ikke hatt lyst til å gå på det julebordet i det hele tatt, og når jeg må betale det sjøl ble lysta helt borte så jeg melder pass.."

DA sprakk jeg.. så nå har jeg vel egentlig bestemt meg for å droppe ham..

Traff ham på butikken og var like blide begge, men jeg fikk sagt på en pen måte, at når jeg spør om noe han ikke vil, forventer jeg at han sier nei da og ikke kommer med sms om det i ettertid...

Argh!!!

[Gjest Jorun39]

Fint å ha noen å identifisere seg med, Jorun39.. -Og fint med såpass respons!

Jeg ba ham med på et lokalt arrangement forleden, og da ble han med. Han var mye ute og festet det første halve året vi hang sammen, uten å be meg med.. Nå har vi stort sett tilbringet frihelgene sammen.. Jeg tror mye av grunnen til dette er at han ikke har råd til å gå ut på fest..

Vi ser film sammen og slike ting, men det er stror sett jeg som tar initiativ til ting..

Det er 4 år siden han flyttet fra sin eks, etter en del år med "helvete".. Hun har ikke mye å være stolt over den eks-damen.. men men.. Han er i allefall redd for å brenne seg igjen og redd for å dra barnet inn i noe som ikke varer..

Jeg synes derimot at han ikke gjør mye innsats selv, bortsett fra å være snill og god når vi er sammen..

Han hadde også akkurat blitt dumpa fra et ca 4 mnd langt forhold da vi begynte å henge sammen.. Jeg hadde også suset litt med en annen da, så det var vel ikke forelskelse fra noen av oss..

Jeg har blitt fryktelig glad i ham nå, men føler ikke vi kommer noe lenger..

Kanskje har han såpass mange bekymringer at han ikke orker å vie meg oppmerksomhet..

Han gir sjelden komplimenter, men kan spøke om mine små "skavanker"... han er en humørgutt...

Den siste tiden har han sagt at jeg er ei snill og god jente.. "Det var vel hyggelig sagt av meg vel?" sier han gjerne etterpå...

Hans eks var aldri inne hos hans foreldre (på 8 år).. Han føler han har kastet bort mye tid.. Når jeg sier jeg vil hilse på familien hans, ler han det litt vekk..

Jeg vet at moren til barnet hans visste at han var i forholdet han hadde før meg.. Han har ikke sagt noe om oss, så vidt jeg vet.. Kanskje han er redd jeg skal dumpe ham.. og ta det som et nederlag? Kanskje han er redd for å virke desperat overfor sin eks? Aner ikke...

Jeg har vel kjent litt på følelsen av at "han har meg her i påvente av at noe bedre skal dukke opp".. -Likevel har han reagert med litt sjalusi i enkelte situasjoner..

Nei, jeg må vel forsøke å ligge litt lavt.. ikke sende meldinger osv..

Har meldt oss på julebord, men han virker ikke videre veldig engasjert.. tror derfor jeg dropper hele julebordet, eller reiser alene, så kan han sitte der.. Gidder ikke trygle ham om å bli med...

Uff, dette ble langt, men ...

Er du sikker på at han kommer i fra et "helvete"? Kanskje det er en grunn til han ble alene eller kanskje han ikke kan glemme henne. Hvor lenge var de sammens? Klarer han å snakke om henne i en skikkelig tone? Har hun noen ny kjæreste? Veldig rart at hans x ikke var hos hans foreldre. Hvem vet hvem det er noe galt med?

Du skriver at han gikk mye ut i den første tiden. Det kan da tyde på at du ikke er den rette, men grei å ha midlertidig- eller at han ikke vet hva han vil.

Ikke send han melding, så ser du hvor lang tid det tar før han tar kontakt. Han lurer dermed sikkert på hva som skjer. Det er godt mulig han ikke er noen initiativtaker og rett og slett bare treg av seg-hvem vet?

Jeg skjønner at du blir lei, fordi jeg blir lei selv også av å alltid ta initiativet. De få gangene jeg ikke har gjort det, så lurer han på hva som skjer :-) Men jeg tror ikke jeg har det så ille som deg alikevel.

[Gjest Jorun39]

Fint å ha noen å identifisere seg med, Jorun39.. -Og fint med såpass respons!

Jeg ba ham med på et lokalt arrangement forleden, og da ble han med. Han var mye ute og festet det første halve året vi hang sammen, uten å be meg med.. Nå har vi stort sett tilbringet frihelgene sammen.. Jeg tror mye av grunnen til dette er at han ikke har råd til å gå ut på fest..

Vi ser film sammen og slike ting, men det er stror sett jeg som tar initiativ til ting..

Det er 4 år siden han flyttet fra sin eks, etter en del år med "helvete".. Hun har ikke mye å være stolt over den eks-damen.. men men.. Han er i allefall redd for å brenne seg igjen og redd for å dra barnet inn i noe som ikke varer..

Jeg synes derimot at han ikke gjør mye innsats selv, bortsett fra å være snill og god når vi er sammen..

Han hadde også akkurat blitt dumpa fra et ca 4 mnd langt forhold da vi begynte å henge sammen.. Jeg hadde også suset litt med en annen da, så det var vel ikke forelskelse fra noen av oss..

Jeg har blitt fryktelig glad i ham nå, men føler ikke vi kommer noe lenger..

Kanskje har han såpass mange bekymringer at han ikke orker å vie meg oppmerksomhet..

Han gir sjelden komplimenter, men kan spøke om mine små "skavanker"... han er en humørgutt...

Den siste tiden har han sagt at jeg er ei snill og god jente.. "Det var vel hyggelig sagt av meg vel?" sier han gjerne etterpå...

Hans eks var aldri inne hos hans foreldre (på 8 år).. Han føler han har kastet bort mye tid.. Når jeg sier jeg vil hilse på familien hans, ler han det litt vekk..

Jeg vet at moren til barnet hans visste at han var i forholdet han hadde før meg.. Han har ikke sagt noe om oss, så vidt jeg vet.. Kanskje han er redd jeg skal dumpe ham.. og ta det som et nederlag? Kanskje han er redd for å virke desperat overfor sin eks? Aner ikke...

Jeg har vel kjent litt på følelsen av at "han har meg her i påvente av at noe bedre skal dukke opp".. -Likevel har han reagert med litt sjalusi i enkelte situasjoner..

Nei, jeg må vel forsøke å ligge litt lavt.. ikke sende meldinger osv..

Har meldt oss på julebord, men han virker ikke videre veldig engasjert.. tror derfor jeg dropper hele julebordet, eller reiser alene, så kan han sitte der.. Gidder ikke trygle ham om å bli med...

Uff, dette ble langt, men ...

Et lite spørsmål litt utenfor emnet. Er han født i jomfruens tegn? :-)