Konsekvenser for å ikke høre etter

[pusi]

Hvilke konsekvenser har det for barna deres å ikke gjøre som foreldrene sier?

11-åringen vår vil av og til ikke gjøre lekser, og han går helt i vranglås disse dagene. Vi tar da fra ham retten til å spille digitale spill for resten av uka. Men jeg merker at dette ikke gjør at han får mer lyst til å skjerpe seg. Resten av uka er ganske lang tid, og vi må jo av og til holde det vi lover, selv om god oppførsel ofte fører til at vi lar han få spille likevel.

Å ta fra ham spillene er det verste som kan hende, og virkelig en hard straff for ham.

Jeg er egentlig ute etter noe som er en mer riktig konsekvens, så kjære DOL'ere. Hva gjør dere?

[Liliaceae]

Hvis vi hadde hatt det problemet med vår 11 åring, tror jeg at jeg ville gjort en avtale med henne.

Vennebesøk etter skolen i uken hvis hun er flink til å gjøre leksene sine. Kanskje to-tre ganger i uken?

Konsekvens er altså at det strammes inn på vennebesøk.

Lekser først, venner etterpå.

Kanskje ha en gulrot at hvis hun er flink til å gjøre lekser, kan vennene få bli til middag? Det er veldig stas hos oss.

Stramme inn på fritidsaktiviteter og alt annen moro i f.eks. 1-2 uker. Altså en beinhard linje om at leksene skal gjøres før noe som helst annet. Kun avbrutt av middag for eksempel.

Da ville jeg også ha satt meg ned sammen med henne for å forsøke å motivere og hjelpe henne igang, og hyppig sjekke progresjonen.

Du kan jo kontakte læreren og høre om dere sammen kan jobbe for at leksene blir gjort. Både jobbe med motivasjon og konsekvenser.

[løvinne71]

Istedet for å benytte straff for hele uka, så bør dere heller ta dette dag for dag.

Å få lov til å spille kan være en "belønning" for å ha gjort leksene. Og hvis han ikke gjør lekser, så blir "straffen" at han heller ikke får spille den dagen.

Å sette litt mere begrensede tidsperspektiver blir mere oversiktlig både for ham og for dere. Og det blir lettere å være konsekvente.

Som en "gulrot" kan dere f.eks love ham ett nytt spill hvis han har har vært flink med leksene over en avtalt periode.

Poenget er å bruke spillingen som en motivasjonfaktor for at han skal jobbe med leksene, istedet for å frata ham spillingen som straff.

[Speak]

Istedet for å benytte straff for hele uka, så bør dere heller ta dette dag for dag.

Å få lov til å spille kan være en "belønning" for å ha gjort leksene. Og hvis han ikke gjør lekser, så blir "straffen" at han heller ikke får spille den dagen.

Å sette litt mere begrensede tidsperspektiver blir mere oversiktlig både for ham og for dere. Og det blir lettere å være konsekvente.

Som en "gulrot" kan dere f.eks love ham ett nytt spill hvis han har har vært flink med leksene over en avtalt periode.

Poenget er å bruke spillingen som en motivasjonfaktor for at han skal jobbe med leksene, istedet for å frata ham spillingen som straff.

Belønningsmetoder er ofte mye mer positive. Så jeg støtter ditt forslag:-)

[Gjest Kayia]

Min erfaring er at det ofte ikke er leksene de trenger hjelp til, men det å finne roen, så jeg tror jeg ville prøvd noe mer konstruktivt enn beskjed og straff. Har dere prøvd å sette dere ned ved siden av han og hjelpe han i gang, evt sitte ved siden av og gjøre noe annet "stillearbeid" selv? Det er ikke uvanlig at 11-åringer, spesielt gutter, sliter med å finne roen, og jeg tror det kan være kjekt å hjelpe dem å utvikle en god arbeidsrytme. Straff i en slik situasjon vil bare skape dårlige følelser i forhold til det å utføre en lese- og skrivebasert arbeidsøkt.

[Glimtipper]

Vi sender guttungen på rommet.

Jada, time out er veldig omstridt osv osv. Men han tar ingen skade av det og det forhindrer timesvis med krangling og eskalering av følelser.

[Gjest Ulvinnen]

Hvis sønnen min sier at han ikke vil gjøre lekser, så gir jeg ham bare beskjed om at det skal han, NÅ! Og så må han pent sitte der til alle leksene er ferdige.

I slike situasjoner har det aldri hendt at han ikke har gitt etter, så jeg har aldri vurdert noen straff.

Men jeg reagerer på at du sier at du noen ganger gjennomfører straffen du gir.

Du må alltid gjennomføre de straffer du truer med. Det er ikke så farlig hva straffen er, men tru aldri med noe du vet du ikke vil gjennomføre. Da mister han respekten for deg.

[jubalong70]

Hvis sønnen min sier at han ikke vil gjøre lekser, så gir jeg ham bare beskjed om at det skal han, NÅ! Og så må han pent sitte der til alle leksene er ferdige.

I slike situasjoner har det aldri hendt at han ikke har gitt etter, så jeg har aldri vurdert noen straff.

Men jeg reagerer på at du sier at du noen ganger gjennomfører straffen du gir.

Du må alltid gjennomføre de straffer du truer med. Det er ikke så farlig hva straffen er, men tru aldri med noe du vet du ikke vil gjennomføre. Da mister han respekten for deg.

Enig

[Gjest GA]

Her brukes fremdeles "telle-til-ti" metoden. Reageres det ikke etter et par oppfordringer sier jeg med streng stemme at nå teller jeg til ti, og hvis ikke det reageres innen jeg kommer til ti kommer et lite jordskjelv til å skje.

Hittil har jeg bare kommet til ni, så jeg vet ikke helt hvor sinna jeg må bli etter titallet...

-heldigvis.

[pusi]

Min erfaring er at det ofte ikke er leksene de trenger hjelp til, men det å finne roen, så jeg tror jeg ville prøvd noe mer konstruktivt enn beskjed og straff. Har dere prøvd å sette dere ned ved siden av han og hjelpe han i gang, evt sitte ved siden av og gjøre noe annet "stillearbeid" selv? Det er ikke uvanlig at 11-åringer, spesielt gutter, sliter med å finne roen, og jeg tror det kan være kjekt å hjelpe dem å utvikle en god arbeidsrytme. Straff i en slik situasjon vil bare skape dårlige følelser i forhold til det å utføre en lese- og skrivebasert arbeidsøkt.

Jeg tror kanskje du er inne på noe her.

Det er sikkert ikke så enkelt å finne roen når mor lager middag, far jobber ved PC'n og to yngre søsken gjør sine ting.

Ikke hjelper det å sette ham helt for seg selv heller. Da blir han mer urolig på hva vi andre gjør.

Kanskje det er så enkelt som litt smågodt (selvfølgelig DOL-godkjent) og kos før han setter seg ned.

Det skal jeg prøve på mandag )

[pusi]

Vi sender guttungen på rommet.

Jada, time out er veldig omstridt osv osv. Men han tar ingen skade av det og det forhindrer timesvis med krangling og eskalering av følelser.

Hvis vi sendte 11-åringen på rommet, hadde han nok blitt der resten av dagen. Mye heller det enn å gjøre de teite leksene ;o)

[Gjest i mitt hjem]

Jeg har ikke lest svarene. Men vi gjør det slik her; Han får slappe av litt etter skolen med pc eller tv. Så er det lekser, og ingen spilling eller tvtitting før leksene er gjort.

Det fungerer greit.

Ingen straff, men et system å forholde seg til.

Nå kan jeg se hva de andre mener...)

[Gjest i mitt hjem]

Istedet for å benytte straff for hele uka, så bør dere heller ta dette dag for dag.

Å få lov til å spille kan være en "belønning" for å ha gjort leksene. Og hvis han ikke gjør lekser, så blir "straffen" at han heller ikke får spille den dagen.

Å sette litt mere begrensede tidsperspektiver blir mere oversiktlig både for ham og for dere. Og det blir lettere å være konsekvente.

Som en "gulrot" kan dere f.eks love ham ett nytt spill hvis han har har vært flink med leksene over en avtalt periode.

Poenget er å bruke spillingen som en motivasjonfaktor for at han skal jobbe med leksene, istedet for å frata ham spillingen som straff.

''Som en "gulrot" kan dere f.eks love ham ett nytt spill hvis han har har vært flink med leksene over en avtalt periode.

''

Dette har jeg også gjort. Nå ville han jo fått et spill i ny og ne, men på denne måten utnytter en alle mulighetene som ligger der, slik at alle blir fornøyde.

Og det funker.

[Gjest Kjempeheldig mamma]

Jeg har ikke behøvd å utøve noen straff så vidt jeg kan huske så jeg vet ikke helt hva som ville være det beste der. Kommer ann på hvert barn kanskje, hva de synes er ille å bli fratatt av goder. Jeg ville vel fratatt dem all spilling, også på pc inntil lekser var gjort tenker jeg.

Jeg sier at nå er det leksetid og da henter de ransler og setter seg ned. Når de er litt større så stoler jeg på dem og de får sitte på rommene sine selvsakt, når de er mindre og kan trenge hjelp og kanskje har lettere for å bli opptatt av andre ting må de sitte på kjøkkenet.

Da sitter de der mens jeg lager middagen, jeg sitter der med en kaffe og avisa, sitter med pc ol. Sånn sett så er jeg tilgjengelig hvis de trenger hjelp og de føler ikke at de må sitte alene. Da kan de også fortelle om ting fra skolen når de kommer på dem og det blir noen minutters avbrekk i ny og ne.

Da blir leksene mer lystbetonte her hos oss i allefall.

Jeg har ikke hatt problemer med unger som ikke gjør som jeg sier, vet ikke hvorfor. De er begge født som enkle, snille og rolige sjeler og så har jeg hatt harde kår fra begynnelsen av, så det å høre på mamma har vært naturlig for dem. Jeg har også vært flink til å gi forklaringer på omtrent alt. De har aldri bare fått et nei, uten en forklaring på hvorfor jeg føler jeg må si nei.

Mine er 13 og 16. Gutter begge to.

[Gjest innskjerpinger...]

Her brukes fremdeles "telle-til-ti" metoden. Reageres det ikke etter et par oppfordringer sier jeg med streng stemme at nå teller jeg til ti, og hvis ikke det reageres innen jeg kommer til ti kommer et lite jordskjelv til å skje.

Hittil har jeg bare kommet til ni, så jeg vet ikke helt hvor sinna jeg må bli etter titallet...

-heldigvis.

det gjorde jeg med mitt første barn...har fått 2 attpåklatter, og da teller jeg bare til 3...artig å se hvordan første reagerte på 9 og de små på 2

[Gjest innskjerpinger]

vi brukte å si at leksene skulle være ferdige til f.eks klokka 18 første årene...ellers inndrog vi ransel og skrivesaker sånn barnet måtte gå på skolen med uforettet sak...hva skal jeg si på skolen da? du får si at du ikke fikk lov å gjøre lekser,sa vi... -men det skjedde bare 1 gang...så var leksene gjort til avtalt klokkeslett...tror det var veldig flaut å måtte si at foreldrene nektet henne å gjøre lekser,

nå har vi ny skoleelev på 6 år,og ho bare elsker å gjøre dem,men vi vil evt bruke samme metode,for etter 18 er det ikke stemning for å gjøre lekser uansett. senere får ho finne sitt eget tidspunkt som passer henne.

Tror det beste er å ikke gi for strenge straffer som svir så hardt, da kan man miste motivasjonen.

nå i begynnelsen sitter en av oss voksne ved bordet med henne og følger med,så ho får masse positiv oppmerksomhet.

[Glimtipper]

Hvis vi sendte 11-åringen på rommet, hadde han nok blitt der resten av dagen. Mye heller det enn å gjøre de teite leksene ;o)

Haha, godt poeng

[pekkaline]

Hm...Jeg tror jeg ville stilt de spørsmålene til 11 åringen jeg.

Også er det noe med å møtes på midten, da får elvisen din muligheten til å vise ansvar og å vare stor.

[AneM1365380603]

Jeg forteller han alt positivt ved at leksene blir gjort. Resten av dagen er fri, han får gode rutiner, henger med faglig, kan slappe av hele ettermiddagen, kan se på tv om kveldene, klarer ukeprøven bedre.

En gang spurte jeg han om hva han ville synes om jeg sa at jeg gir blaffen i lekser og hvordan skolearbeidet går, om han ville like det bedre enn at jeg bryr meg. Han svarte at han liker at jeg bryr meg

[PieLill]

Resten av uka er fryktelig mye lengre på mandag enn på torsdag.

Hva med resten av dagen pluss neste dag?

Eller rett og slett fram til leksene blir gjort uten baluba? Da har han langt mer å vinne på å skjerpe seg.

Langtidsstraffer bør 'spares' til alvorlige ting, synes jeg.

mvh